Har lagt merke til at det ikke er kommet noe svar på Ivars spørsmål. Jeg har
selv lurt på det samme som han.
KK har om oppropet mot det såkalt "nye" NATO skrevet:
"Mellom initiativtakarane finst forfattar Vigdis Hjorth, professor Niels
Christie
og SV-veteran Finn Gustavsen, og mellom underskrivarane er Per Borten,
Kjartan Fløgstad, Nobelkomiteens leiar Francis Sejersted og leiar for LO i
Oslo Kleiv Fiskvik. Oppropet samlar inn utvalde underskrifter fram til 17.
august, og vil bli presentert gjennom ei lysing i ei riksdekkjande dagsavis."
Oppropet er sikkert ikke så verst, men "utvalde underskrifter"?!? Hvem er
det som ikke er gode nok til å stå der? Hvordan blir man i det hele tatt
underskriver? Hvem avgjør om man allernådigst får bli det?
Jeg kjenner igjen denne stilen fra før på "venstresiden". Kjendiseriet
og det trendy blir en mer og mer utbredt forbannelse i Norge og anderswo.
Bare de "vellykkede" og "interessante" (for pressa) teller. Et tegn på
demokratiets forfall bak fernissen av stadig mer politisk korrekte
"standpunkter". Også "venstresiden" amerikaniseres, samfunnets rester
fortrenges av jungletilstander og hakkeordener. Reflektert sosialitet
utvikles til en interessant forhistorisk dyd. Fornuft fortrenges av magi
og skjebnetro, astrologi og annet tøv. Det er forstemmende at
de som står bak dette oppropet synes å skli ureflektert med på denne
utviklingen. Hvorfor er de da mot NATO?
"Men man ser kun de i lyset;
de i mørket ser man ei..."
(Brecht i "Tolvskillingsoperaen").
Som det het om det økende gapet mellom rike og fattige i NRK i går:
"det er det umulig å gjøre noe med". Forskeren hadde forsket seg fram til
at rettferdighet MÅ erstattes med urettferdighet. Han hadde skjønt sin
egeninteresse og løst Sokrates' grunnspørsmål ved statistikk. "Utviklingen"
kan ikke stoppes - det som skjer det skjer. Kapitalismen er evig - halleluja.
Vh. Karsten Johansen