Jeg har i helga deltatt i litt valgagitasjon her i Gausdal, traust, jordnært
og menneskelig. Alle de politiserende er med få unntak litt forlegne over å
fremstå med meninger de ferreste helt har forstått, men de samme er sosiale
og ansvarlige vesener, helt motsatt av hva den politikerforakt journalismen
og TV-politikken sprer sier. Når man da etter dette intetanende og i godt
humør begår en dumhet og slår på TV'en og havner midt i Victoria Svullbøs
(eller var det fru Elsebeth Hagenslikkers?) virtuelle blotting/onani med
finansielitens sexsymbol Jens Torvaldsen (Stoltenfryd) som dildo i en liten
smaksprøve på ekstatisk intetsigende fantasiløshet i Amanda"showet" må jeg
si at det koster å beholde humøret. Selv valgte jeg uhyre raskt å slå av i
rent selvforsvar mot dette Jante-og-Se-og-Hør-vrøvlet som overgikk selv de
verste bilder av det norske Arbeiderparti i Georg Johannesens "Romanen om
Mongstad". Hysterisk eksalterte og grenseløst asosiale og selvopptatte
norske amatørskuespillere har uforlignelige rollemodeller i danske Ghita
Nørby og hennes åndelige mor Bodil Ibsen, folk som har gjort hva de har
kunnet for å redusere skuespillkunsten til et spørsmål om anstrengte og
anstrengende grimaser hos private småborgere som spiller sitt eget
speilbilde og samtidig har mistet evnen til å være seg selv. Det er tydelig
at TV/NRK sliter noe helt kolossalt for å være hippe og verre og verre blir
det. XL-TV er de eneste som har skjønt dette ved skånselsløst å parodiere
denne ufrivillige parodien. De opptredende er alle ubevisste pasienter i
Marienlysts gjøkereir som til forskjell fra det eldre i filmen er
helt uinteressant.
At dagens tredjerangs overklasse aldri blir trøtt av å vise fram sin
kulturelle armod (mens vulgariteten og pengene fins i rikelige mengder) i en
gruoppvekkende studentikos revival av føydalismen i den tro å være
finkulturelle burde snart foranledige et opprør fra de sterke kulturkreftene
som vitterlig finnes her. Odd Børretzen trengte bare vise sitt ansikt i
muzakk-shovet for å få fram hvor dumt og platt det er. Opprøret begynner med
av-knappen, bruker mange nok den tvinges de til å skru igjen de offentlige
pengekranene til dette pubertale tøvet.
Nå spilles Strindbergs "Spöksonaten" i norsk versjon på radioteatret - P2 på
sitt beste. Her får vi sannheten om frøken Svullgaritetsbø og alle de andre -
hvordan de blir, når de blir gamle og tannløse (hvis de kommer så langt). Da
kommer faen og tar dem.
Vh. Karsten Johansen