Tre ting.
* Ting 1 *
At 12:56 30.06.99 +0200, Trond Andresen wrote (til Paal Hellesnes):
>Nei. Jeg bruker hermetegn både rundt "venstresida" og "antikrigsbevegelsen"
>fordi jeg mener at ei venstreside uten hermetegn ikke ville brukt den mest
>undertrykte og lidende folkegruppa som instrument for sine egne politiske
>kjepphester, slik jeg har gitt ei rekke eksempler på ovenfor.
>
>Ei virkelig venstreside ville også lagt vekt på å få fram et
>mest mulig allsidig bilde av virkeligheta, uten bare å skjele til sitt eget
>verdensbilde.
Trond Andresen, som ser på seg selv som representant for "ei virkelig
venstreside", benytter selv sivile kosovo-albanernes ekstraordinære
vanskjebne (deportasjon, massedrap, osv)
(
uten tvil utløst av Nato-bombing, "helt som forventet"; se f.eks. Los
Angeles Times Saturday, July 3, 1999: "Beneath Bits of Fresh Earth, Tales
of Horror" by John Daniszewski, at
http://www.latimes.com/HOME/NEWS/REPORTS/YUGO/DAY/t000059613.html:
>The speed and scale of the killings--which began in Celina only five hours
>after the first NATO bomb attack on Yugoslavia--show that it was not the
>work of a few rogue police but a calculated, planned operation, says Najdar
>Fazlici, a 70-year-old villager.
> The first NATO bombing was at 8 p.m. March 24. By 1 a.m. March 25,
>a long convoy of Yugoslav army trucks and tanks had surrounded the village
>as well as neighboring settlements. At dawn, soldiers moved in and began
>shooting.
- eller drøftingen i Stephen R. Shalom: "A Just War?" på ZNet lagt ut i går
4. juli 1999
http://www.zmag.org/CrisesCurEvts/a_just_war.htm) deriblant
>...the crucial turning point was March 24, the day the bombing began.
>"There was fighting near here all the time," an Albanian woman in Stimlje
>told Steven Erlanger of the New York Times after the war. "But with the
bombs, the Serbs >turned on the people." (13)
>
>(Note 13: "Steven Erlanger, "Reporter's Notebook
>When 'Fear Ate Everything,' and There Was No Place to Hide," NYT, 20 June
>1999. Erlanger adds: "That is not a popular view in Washington and London,
>but Fehmi Baftiu, the director of the Mother Teresa charity in Stimlje
>bears it out. 'Before, the whole population of Stimlje, perhaps 13,000 and
>35,000 with the villages, was here, and all the villages were full,' he
>said." (fra Shaloms artikkel)
)
til i ettertid å rettferdiggjøre Natos bombekampanje -- når den først var i
gang -- (den førte jo taktisk sett til noe godt til slutt).
Utsagnene fra Trond Andresen tolker jeg som at han også bruker
kosovo-albanere som instrument for "egne politiske kjepphester" og som
skjeling til "eget politisk verdensbilde".
** Ting 2 **
Trond Andresen skrev videre Sat, 03 Jul 1999 07:39:18 +0200:
>Men da bombinga starta ble det et valg mellom to onder,
>videre bombing eller permanent fordriving av kosovo-albanerne.
>Derfor var vi mot å stoppe luftkrigen uten å stille betingelser.
Altså: NATO utløste fordrivingen, men måtte deretter NATO fortsette å
anvende sin overlegne militære slagkraft mot Serbia (som ikke kunne ta
igjen mot angriperne ved å bombe London eller Washington) og følge Seselj's
lov (se tidligere) om angrep på sivile mål for å gjøre livet uutholdelig
for serbere, dvs bedrive krigsforbrytelser, for å unngå "permanent
fordriving". Trond Andresen ser altså ingen muligheter for diplomatiske
ordninger for å få flyktningene hjem. Men rett foran disse siterte
setningene skrev han
>Ja, det var krisemaksimering fra USA/NATOs side, dette kunne antagelig vært
>løst uten krig.
og han tror følgelig på diplomatiet likevel for å bidra til en fredelig
løsning på Kosovo-krisen.
Dette forstår jeg ikke.
Videre
>Til Rognes: Tror du ikke det finnes oppegående, engasjerte NATO-motstandere
>og USA-kritikere i dette landet her, som er enig med deg i det meste, men
>som hadde et annet syn enn deg på betingelsene for å stoppe luftkrigen?
>Hvorfor skal man ikke nå, når krigen er over, alliere seg med disse i det
>videre arbeidet mot USA/NATO-hegemoni?
Mitt svar: Vi er borgere i NATO-landet Norge og individuelt medansvarlig
for hva det foretar seg (innen visse grenser). Vår oppgave er derfor først
og fremst å vokte over våre egne politikeres gjøren og laden og ikke varme
oss på gremmelse over ondskapen til visse serbere, som vi har null
inflytelse over. Derfor snur jeg ditt retoriske spørsmål mot deg selv og
ber deg og dine "mange" "oppegående" meningsfeller om å tenke dere om, se
bort fra eventuelle taktiske uenigheter med "venstresida" (basert på
finurlige takstiske resonnementer om NATO på et eller annet tidspunkt
skulle tilby bombestans med eller uten betingelser) og overveie om dere
likevel ikke -- i lys av den større og gode sak -- kan slutte dere til
gamlekara Per Borten og Gunnar Garbo og skrive under et opprop mot nye NATO
og der konsekvensene av det nye NATOs krig på Balkan nevnes i klartekst.
*** Ting 3 ***
At 22:27 05.07.99 +0200 skrev Trond Andresen videre (Re: Opprop mot NATOs
nye rolle?) i et svar til Paal Hellesnes om to sider ved oppropsteksten:
>For det andre, at man mener bombinga ikke skulle ha forekommet uansett (sjøl
>om det hadde vært et FN-mandat, f.eks.), fordi den førte til "....brutale
>konsekvenser for mennesker og miljø". Dette kan tas til inntekt for at
>_et_hvert_utfall_ (inklusive den permanente fordriving av en million
>mennesker og straffefrihet for de groveste krigsforbrytelser) er mindre
>kritikkverdig enn bombinga.
Oppropet legger ikke opp til noen konkurranse i kritikkverdighet. Bombingen
er i alle fall kritikkverdig (en eufemisme) og burde ikke vært foretatt
nettopp fordi den -- spesielt i den situasjon som forelå -- først og
fremst førte til at mennesker ble fordrevet i kolossale antall, en
humanitær katastrofe den eksplisitt ved krigsstart tok sikte på å forhindre
(av en eller annen grunn legger ikke Trond Andresen vekt på dette). At
visse serbere utførte forbrytelser og utførte bestialske handlinger som
reaksjon på bombingen, fritar ikke NATO for kritikk for å ha opptrådt
forbrytersk uansvarlig. (En gangster som truer et eller flere gissel må
behandles annerledes enn bare med et voldsomt og brutalt politi-angrep). At
bombingen tilslutt førte til "flyktningene kunne vende hjem" er ikke
entydig NATOs fortjeneste, men kan også ses på som Serbias, som ved å godta
NATO-nærvær i Kosovo (under FNs overhøyhet), brakte en fastlåst situasjon
til en avslutning. Ikke under noen omstendigheter kan bombingene vurderes
som moralske eller humanitære handlinger, selvom det finnes utømmelige
mengder av bestialske handlinger utført av motparten. Det er dette oppropet
poengterer.
>Og der er jeg, og mange med meg, altså uenige.
>Dermed hindres vi i å støtte det som burde være formålet med denne kampanjen
>- å få flest mulig med på en aksjon mot USA/NATO som framtidig verdenspoliti.
>
>Forestill deg at den nåværende plattform legges fram på medlems- eller
>styremøte i ei fagforening. Sannsynligheten er stor for at noen vil ta ordet
>og si "sjøl om jeg har sympati for dette, vil jeg ikke skrive under på at
>det ensidig var feil å gå til luftkrig mot Jugoslavia. Tross alt førte dette
>til at Milosevic-regimet ga seg, og måtte akseptere at de fordrevne fikk
>vende tilbake".
Jeg ville svart dette medlemmet at han ikke kan argumentere slik. Det var
opplagt "ensidig feil" å gå til luftkrig mot Jugoslavia: den førte jo til
at bortimot en million kosovo-albanere ble fordrevet, er ikke det godt nok
argument? Skal vi tåle en slik gambling med folks skjebne i fremtiden? Man
advarte om at de serbiske paramilitære styrker sto jo på spranget og ventet
bare på bombingen som legitimering, og forøvrig har Serbia mottatt 70 000
tilleggsflyktninger i tillegg til de 600 000 som var der fra før. Bombingen
har dessuten ført til en masse andre uheldige konsekvenser.
Forøvrig tyder det på uheldig dobbeltmoral å ta hjemvendingen til noen
flyktninger til inntekt for den gode effekt av bombingen når den samtidig
førte til flere flyktninger, som kommer i tillegg til et like stort antall
allerede eksisterende ulykkelige flyktninger, av annen etnisk type.
Bombingen var derfor helt sikkert en stor feil, først og fremst moralsk,
men også taktisk. Trond Andresen synes bare å bevege seg i et
taktisk/pragmatisk (og ikke i et moralsk) univers: Det er moralsk bra som
fungerer. Det har han gjort helt konsistent siden 6. april. Se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra060499/0144.html
der han uttalte:
>Problemet er at jeg synes det er vanskelig nå å konkludere med en endelig
>vurdering om bombinga er/var forkastelig eller ikke. Hvis krigen bare drar
ut,
>er den åpenbart forkastelig.
>
>Hvis krigen stopper i nær framtid, og en følge av den blir at de fordrevne
>hundretusener blir repatriert under FN-overvåking, og at det gradvis oppstår
>et demokratisk Kosovo med like rettigheter for alle etniske grupper - så
er dette
>et framskritt for menneskeheten. Det vil skape en presedens som for
>meg er viktigere enn at USA kan forsøke å bruke dette til å rettferdiggjøre
>egne lignende aksjoner i framtida. Jeg tror nemlig at resten av verden nå
ganske
>sterkt vil kreve at slikt skal skje i regi av FN.
>
>Men igjen: Bare framtida vil vise om dette er rett. Min posisjon er altså i
>denne saka i stor grad å sitte på gjerdet og følge utviklinga, men være mot
>parolen om BETINGELSESLØS stopp i flyangrepene slik situasjonen er nå.
>Dette standpunktet mener jeg må være legitimt for en person på venstresida.
Men han synes nå å ha steget ned av gjerdet: Bombinger er bra når de
fungerer. Siden USA/NATO er i den situasjon at de har ubegrenset med
ildkraft til rådighet, betyr det at det USA/NATO gjør alltid vil fungere
(som Clinton sa: "we will prevail"). (Det er derfor de ruster seg til
tennene.) I Trond Andresens logisk og moralske univers ville også
atombomber vært aktverdige midler om det bare hadde fått Milosevic til å gi
etter. Han vil også da kunne si: "Tross alt førte dette til at
Milosevic-regimet ga seg, og måtte akseptere at de fordrevne fikk vende
tilbake". Fra dette til å forsvare tortur er det ikke langt. Et par
analytikere (Richard Falk, på
http://www.thenation.com/issue/990628/0628falk.shtml
og Diana Johnstone på
http://www.counterpunch.org/johnstone.html) (forøvrig med svært ulikt syn
på konflikten)
har nettopp sammenliknet USA/NATO-aksjonene mot Serbia med tortur. For
situasjonen var helt assymmetrisk: USA/NATO hadde all makt og midler på
sin side, Serbia uten mulighet til å ta igjen mot USA/NATO. Det samme
kjennetegner torturist/offer-situasjon der torturisten får det som han vil
("will prevail"). Hva ville Trond Andresen mene at NATO/USA skulle gjøre
hvis motstanderen f.eks. aldri ga seg, svarende til situasjonen med
torturisten og offeret som holder tett?
>Sjansen for at støttevedtak ikke blir fatta, blir dermed
>stor - og det helt unødvendig. Hvis den ene setninga som jeg foreslår
>fjernet, blir strøket, vil man kunne argumentere slik: "Uansett om man var
>betingelsesløst mot denne bombekrigen, eller man mener at den hadde i det
>minste en positiv virkning - at de fordrevne får vende hjem - så burde vi
>kunne enes om støtte til dette forslaget, fordi det dreier seg om å hindre
>at USA/NATO går utenom FN-systemet i framtida".
Som ovenfor kan enhver bombing - også atombombing - rettferdiggjøres av
denne argumentasjonsmåten. Og det dreier seg om mye mer enn å gå utenom
FN-systemet. Oppropet går mot NATOs nye strategi (som inkluderer inngriping
med militære midler) som utvilsomt har vist at den også i fremtiden vil
føre til "brutale konsekvenser for mennesker og miljø." Men hvordan man
forøvrig skal løse problemet i skjæringsfeltet mellom staters suverenitet /
ukrenkelighet og menneskerettene må man gripe fatt i på annne måte -
iallefall ikke med bombing eller trusler om dette - hverken fra NATO eller
FN, eller andre. Richard Falk sier det slik:
>... A final, related observation. When the atomic bomb was initially
developed, it was used >against Japanese cities in a setting where there
was no prospect of retaliation. I doubt very much >that Hiroshima and
Nagasaki would have been attacked with such weapons if the Japanese had
>possessed atomic bombs of their own or if Germany had used them earlier in
the war against >British cities. During the cold war, massive mutually
destructive capabilities existed. As a >result, extreme caution was
exercised by the nuclear weapons states, and no weapon of mass >destruction
was used--despite the pressure to do so in several crisis situations. If
the >Kosovo/Yugoslav ordeal leads to some fundamental rethinking about the
role of force, it may at >last bring the world closer to finding a way to
respond to humanitarian crises without converting >them into humanitarian
catastrophes. At the very least, it might prompt humility in Washington.
Og hos Trond Andresen?
Knut Rognes