Ett av de oppforstørra ankepunktene mot redaksjonen i Klassekampens prioriteringer har vært at vi reiste på undertøysmesse. For dette måtte en pågående Kvinner på Tvers- konferanse lide. La meg få lov til å fortelle;
Myten; Vi, redaksjonen, anså det som viktigere å dra på undertøysmesse i Paris, med alskens gratis champagne og kanapeer og minglemuligheter med de store - framfor å dekke kvinner på tvers- konferansen.
Fakta faen; Vi, redaksjonen, vil gjerne. Møte leserne med problemstillinger, spørsmålstegn, undringer - og ikke det selvfølgelige. I tilfelle undertøy; Torunn Nilsen - en meget habil fotograf, som av forskjellige årsaker prioriterer å jobbe for avisa Klassekampen, er i utgangspunktet frilanser. I den forbindelse hadde hun fått invitasjon til å dra på undertøysmesse i Paris. Hun fortalte dette til - i første omgang fotoavdelingen - som samen med Torunn "solgte" dette videre til lørdagsredaksjonen. Salgsargumentet var at hun her allerede hadde en invitasjon til en undertøysmesse ( det var her vi tente), som var, nettopp; salgsmesse for undertøy. I dette så vi mulighetene for en reportasje om hysteriet, opphausinga, klasseprofileringa - markedet i det mest ekstreme.
Fordelen Torunn ga oss i denne saka var, foruten at hun er en meget dyktig fotograf som hadde gratisbillett inn i miljøet, var ikke minst av økonomisk art; Torunn hadde allerede oppdrag på samme tur - hun tilbød seg å gjøre den skisserte reportasjen, mot at Klassekampen betalte en del av utgiftene, d.v.s. null lønn, null diett, null reise.
Bommerten i denne saka var å ikke sende en journalist som uten problemer kunne skrevet en særdeles innsiktsfull reportasje om hvordan denne verden fungerer. En reportasje som kunne vært en viktig kvinnepolitisk sak, men som dessverre ikke ble det. Det er det all grunn til å ta selvkritikk på.(Når så vi gjør en bommert i å ikke sende med en journalist på samme reise, ja, så skyldes det at vi her så en utrolig billig reportasje - som ville blitt standard dyr ved å sende med journalist. Vi visste dessuten at Torunn ville komme tilbake med det beste. )
OK. Hverdagen; Vi, som journalister veit ikke hva som kommer ut. Vi kan ikke bestille høydepunktene - eller konstruere dem. Når Torunn kommer tilbake fra Paris, kan hun fortelle at; tingene ikke lå til rette for å få til den reportasjen som var solgt inn til lørdag. For det første manglet hun, nettopp, journalist. For det andre var dette et bi- produkt for henne. Hun er frilanser (en yrkesgruppe Klassekampen benytter seg grovt av) og hadde hovedoppdragsgivere som hun måtte prioritere. Dette visste vi, og det var en sjanse vi tok.
Nå har folk fått med seg at jeg jobber i redaksjonen. Av det vet jeg at i mengden av tips og pressemeldinger ( og i Klassekampen er det tips av en annen kaliber enn i diverse andre aviser) så må Kvinner på Tvers vike for en annen prioritert sak. Javel. Med visshet om at jeg får tyn; kritikken mot denne prioriteringa er reinspikka Hagen- retorikk. Hva tror dere vi lager avis av???!? Kan det være tips?! Vi er dønn avhengig av tips. Vi får masse tips. Vi er for få til å gripe alle tipsa. Vi må prioritere. Noen faller bort. Så får vi det i fleisen. Og så tygger vi, sier ja, det falt uheldig ut. Men, for oss som jobber i avisa er det en liten ting jeg trur noen andre har glemt; vi jobber i dagsavis. Klassekampen kommer ut daglig!! I mye av kritikken som har kommet mot feilprioriteringer har kritikken gått på at Klassekampen ikke VAR der!! Hva med neste dag? Så noen oppfølgeren? Gjorde vi noe før det
Når noen ser seg forsmådd - kan vi være så snill av og til også å få høre at vi gjorde det bra igjen? For det har vel hendt - at vi har gjort bra saker?
Myte; De siste dagene har vi - redaksjonen - fått det på oss at vi har bevisst propagandert mot Jon Michelet. Som Jon M. sa det sjøl i går på RV- møtet i Osterhaugsgata; Fremstilt som en Saddam.
Fakta faen; I visshet om at dette overhodet - tro meg - ikke har dreid seg om Jon M. som person, journalist, leder etc., men kun om det faktum at han var styreformann Rynning Hanssens redaktørkandidat før jobben var ledig - kan jeg, som fotograf, si at "Saddam"- eller "Stalin"- versjonen av Jon M. ikke på noe som helst tidspunkt var tilsiktet. Bildet var et av de 50 bildene vi har av Jon M. - med bart - og hvor han så bra ut ( det gjør fyren ofte). At Jon M. tok barten i sommer - etter at vi var i Moss og lagde Hedstrøm/ Michelet- reportasjen ( utført av undertegnede og Lajla Ellingsen) - gjorde at vi satt på ett - 1 - bilde av Jon M. uten bart. Hvor mannen veiver med armene. Bak en mikrofon. Litt i det fjerne. Personlig syntes jeg ikke det var noe særlig til bilde. Jeg sjekket med Ola, jeg sjekket med NTB (vår bildetjeneste). Utav det kom det at vi ikke hadde noe godt bilde av Jon M. uten bart. Jeg personlig synes han kler barten Å bli tillagt noe svartmalingsmotiv her er absurd og
en usaklig diskreditering av red.staben i Klassekampen.
Fundamentet i avisa, og grunnen til at vi gidder - er at vi har en unik samling av lesere. Vi har det de andre takker guden sin for at de ikke har; de engasjerte leserne. Men tru ikke at det nødvendigvis aleine skaper en bra avis! På et stadie i KK- forumdebatten blei det lansert tanker om at de frivillige til og med kunne hjelpe til med datainfrastrukturen. Folk! Vi skal jobbe her også! Jeg mener ikke at det er snakk om at alt skal profesjonaliseres. Men det er snakk om littegrann realisme oppi det hele. Littegrann. Jeg ber ikke om mer.
I forlengelsen av det; vi har bedt om det og ville ikke vært det foruten: Kritikken. Så er vi kanskje machocister, siden vi stort sett bare får tyn? Jeg må innrømme at i den form kritikken har nådd meg fra KK- forum, så har formen gjort at jeg ikke har klart å gå inn i polemisering. Jeg er ny, men så pass kan jeg sitere fra historien at avisa Klassekampen eksisterer på tross av. Det skal bra mage til å kjempe på tross - når du hele tida får surmage fra debattantene på KK- forumet. Derfor har jeg - som flere i redaksjonen - valgt å unngå debatteringa her. I disse konspirasjonstider er det nødvendig å påpeke at samtaleformen her på forumet legger igjen en klam følelse av at noen er ute etter meg hver gang jeg er ute og lytter. Det er noe troll i ord- mekanismer ute og går når en går subjektivt og hardt til verks og krever det trykka som innlegg i KK dagen derpå. Det er IKKE alt som går på KK- forum som går i Klassekampen. Og takk og pris for det.
Vi som har tatt oss jobb i avisa Klassekampen har ikke tatt den jobben fordi det var den eneste jobben ledig. Personlig var det fordi jeg trudde jeg visste hva jeg hadde i Klassekampen - og som jeg har fått bekrefta ved å jobbe i avisa - ei meningssterk avis, med høy integritet. Vi har ei formålsparagraf i bånn. Noen tolker den teologisk. Jeg tolker den ideologisk. Og ærlig talt; teologiske fortolkninger - så langt jeg kjenner det feltet er det mannfolk som driver det. Til det kjedsommelige, til det ekstreme, til det farlige.
Slagordet for Klassekampen som avis var - er - venstresidas dagsavis. Hvor mange medlemmer er det i AKP? Er jeg medlem av noe parti? Nei. Er det fordi jeg ikke tør bekjenne meg til noen trosretning? Nei. Tør jeg si jeg er radikal? Ja. Venstresidas dagsavis er kanskje ikke noe godt utgangspunkt i det hele tatt. For hvem kan definere de radikale i dag ? Her trur jeg aviseierne skal spisse øra. Gå i seg sjøl, tenke sjøl. Ja, det er aktivistene. Ja, det er faglig organiserte. Ja, det er ungdom. Ja, det er feminister. Ja, det er visse EU- motstandere. Ja, det er o.s.v. Men det er ikke AKP aleine! Det er slutt på Gerhardsen- tida. Det er slutt på den tida da Marx og Lenin hadde fasiten. Vi er kommet dit at folk ikke lenger kjøper seg ei pakke med ferdig utfylte meningsformularer. Vi er kommet dit hvor aktivister, fagorganiserte, ungdom, feminister etc. ikke lenger kjøper hele pakka. De kjøper biter - og det er ikke nødvendigvis et onde!
Kanskje er det sånn at Klassekampen som den er i dag sånn sett er i tråd med den utviklinga som har skjedd. Når kritikken har blitt retta mot kulturdekninga, som - skal jeg følge retorikken - har spist opp områdene for oppbyggelig kultur, folkelig kultur, eller absolutt kultur, så er det for meg en fornærming av seg sjøl. Hallo! Nei, jeg kan ikke Marx . Jeg kan ikke Engels. Jeg kan egentlig jævlig lite av tenkerne. Jeg tenker derimot sjøl, og kanskje er jeg født på en heldig stjerne som skjønner, undrer eller leser disse rare "akademiker"-kulturanmeldelsene. Men tenk at jeg trur ikke det. At arbeiderklassen i sin tid begynte med aviser og trykt skrift var vel så mye for opplæringa sin del som for propagandaen. Vi har kommet lenger. Folk kan lese. Er det farlig for AKP at folk kan det? Er det et problem at folk får artikler de ikke skjønner filla av? Jeg trur - oppriktig talt - at leserne av Klassekampen er av typen som ikke gir seg. OK at man ikke ligger med leksikon ved siden av seg,
men jeg trur at køddent kulturstoff kan få folk til å tenke; faen - jeg vil inn!
Da er kanskje reaksjonen at en blir frustrert. Eller forbanna. Sier opp abonnementet. Det kan vi leve med så lenge vedkommende tar opp igjen abonnementet når abstinensen melder seg. Problemet er når avisa prøver å skaffe seg et levegrunnlag ( utover statsannonser og pressestøtte) og menigheten roper; høyforræderi!! Sett i lyset av at avisa var i en evalueringsprosess - med Paul Bjerke som leder av utvalget (enstemmig valgt av styret i A.S.'et) - er det for jævlig at jeg - som ansatt i butikken - skal oppleve et renkespill og taktikeri som fullstendig driter i det arbeidet som var satt i gang for å berge prosjektet Klassekampen.
Jeg har opplevd spillet fra innsida - som arbeidstaker i en bedrift jeg trur på. Det er knekkende likegyldig om Gulbrandsen/Øgrim/Hanssen&co's kandidat heter Donald Duck eller Fetter Anton. For meg handler det kun om maktovergrep fra en eier som dessverre denne gang heter AKP - og som ikke på noe tidspunkt har tatt de ansatte med på høring, og som er villig til å begå harakiri framfor å svelge de pinlige faktorene den sjøl har skapt.
Jeg vil ha en fornuftig utgang på dette. Jeg vil fortsette prosjektet jeg jobber i. Klassekampen meldte - i strateginotatet i vinter - at den trenger penger og flere lesere. Faktum. Ingen bestrider det. La ikke debatten skjære ut i at vi kan klare oss uten. Det kan avisa ikke. Den klarer seg heller ikke uten en redaksjonell stab. Jon M. kan være så grei han vil - hjelper ikke! Saksbehandlinga så langt - med klimaks i den korte søkefrista - har fortalt et hvert fornuftig menneske hva målet her er. Eller overrask meg; - la oss få en normal, rettferdig, renhårig utgang. Klubbene i avisa har sagt klart fra at en kuppgenereal ikke kan aksepteres. Bestemmer AKP seg for å overkjøre disse signala så har de brutt mot si egen tufting. De vil miste ei fungerende avis - de vil miste avisa som uten diskusjon har ei debattrolle og ei rekrutterende rolle - intellektuelt og ideologisk.
Jeg kan ikke være med på det.
Ørjan F. Ellingvåg
fotograf i Klassekampen