Når redaksjonen sloss for redaksjonell frihet, er det ikke lenger mot
AKP-ledelsen, slik man lenge har hatt inntrykk av. Nei, det er mot "mange i
den partiorienterte leserkretsen", ifølge Selsjord: "Dette er mennesker som,
støtteaksje(r) i nattbordskuffen eller ikke oppfatter avisen som *sin*". (I
Selsjords versjon er kritikken mot AKPs leder Jorun Gulbrandsen nå at hun
ikke får AKPs egne medlemmer til å innse at de tar feil....)
"Dette sjiktet" av leserkretsen sender ifølge Selsjord brev til redaksjonen,
de klager over at kritikken fra dem ikke blir hørt, de sier opp abonnementet
og nekter å arbeide for avisa. "*Dette* er eiermakt brukt på redaksjonelle
forhold", konkluderer Selsjord, som klager over at mange av disse leserne
"veit knapt hva som ligger i begrepet" redaktørplakat.
Selsjords innlegg er oppsiktsvekkende fordi han som pressemann ikke vil
eller er i stand til å skille mellom 'eiermakt' som truer den redaksjonelle
friheten og misfornøyde lesere som sier opp avisa i protest.
Selsjords innlegg er oppklarende, fordi det gir grunnlag for å forstå
redaksjonens reaksjoner:
* Mange på KK-forum har undret seg på hvorfor kritikk i måned etter måned,
år etter år systematisk er blitt ignorert, fortia eller arrogant avfeid. Men
det er forståelig, og høyst logisk, om man som Selsjord har definert krikken
som 'eiermakt' fra 'dette skiktet' som truer den redaksjonelle friheten.
* Mange har vært bekymra, når sjøl abonnementesoppsigelser er blitt
ignorert. Men igjen: Det er komplett logisk ut fra Selsjords resonnement.
Ja, - desto flere som sier opp abonnementet på et slikt grunnlag, desto
mindre blir muligheten for utøvelse av slik uønsket 'eiermakt'... (Og om
opplagsnedgangen er rett referert i pressa, har avisa de siste åra erfart
minst 2500 slike angrep mot den redaksjonelle friheten, så da er det ikke
rart man er på vakt).
Mange av deltagerne i KK-forum har, med full rett, påpekt at striden om
avisa er en politisk strid. Anders Ekeland belærer meg sogar fordi jeg i
folkeopplysnings tjeneste tillater meg å referere de formelle regler som
gjelder ved et redaktørskifte i en vanlig norsk avis: Isteden for å peke på
formelle sider bør man gå inn for å mobilisere leserne, prediker Ekeland.
Jeg har sympati for det standpunktet. Men hvor leder Ekelands vei når avisas
kjernelesere og nærmeste venner i utgangspunktet utdefineres og ignoreres,
samtidig som EU-tilhengere og folk fjernt fra avisas formålsparagraf ilag
med Ekeland blir båret fram i spaltene?
Hansen
PS: De som midt opp i det hele har bevart sin humoristiske sans må få med
seg Selsjords kjappe Tinius-replikk i innlegget. Den slår nok an i Akersgata.