Le Jeu, 18 Jan 2001 13:45:37 +0100
Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no> a écrit:
> Dette er en replikk primært til Oddmund Garvik og litt til Jon Ivar
> Skullerud. I det siste har en del debatt dreid seg om Norge er "bedre"
> eller "verre" enn EU på forskjellige områder: Synet på utarmet uran,
> matvaresikkerhet, hvalfangst. Dette blir i noen grad brukt til å
> begrunne ens standpunkt til om Norge bør være med i EU eller ikke.
Poenget med desse innlegga som du siktar til, er ikkje å lansere noka form
for rankingliste. Eg tek heller ikkje eigentleg stilling til norsk
EU-medlemsskap. I den grad eg har halde fram at vedtak i EU-organ i visse
saker er "betre" enn tilsvarande vedtak, eller mangel på vedtak i norske
politiske organ, er det for å kontre den altomspennande ideen om at verda
og EU-spørsmålet er svart og kvitt. For meg er spørsmålet om den norske
(eller franske) nasjonen kontra ein overnasjonal europeisk union heilt
underordna kampen mot den neoliberale globaliseringa.
Landa våre er kapitalistiske land. Eg er statsborgar i eit av dei store
EU-landa. Eg lever i dette systemet, og må forhalde meg til det. EU
eksisterer, og kjem ikkje til å forsvinne som eit resultat av
ønsketenkjing. eller revolusjonær gestikulering.
Neste år er det t.d. slutt på Franc français, Deutsche Mark, Irish Pound,
Florint/Gulden, Lire, Pesetas, Escudos, Franc belge, Franc luxembourgeois,
Shilling og Markaa. Eg betaler alt ein god del av reikningane mine i euro,
det vesle eg har av reiknskap er i euro, og neste år på denne tida er
lommeboka mi, om ikkje full av euro, så i allefall med nokre euromyntar og
-setlar. Dette er røyndomen min. Det har lite for seg å late som om dette
ikkje eksisterer, eller vil forsvinne av seg sjølv.
Eg er ikkje tilhengjarar av den ultraliberale politikken til EU på mange
område, av marknadsliberalismen i det heile teke, men dette
spørsmålet går langt utover den snevre debatten om det nasjonale og det
overnasjonale. Eg er for eit anna EU, eit EU som ikkje er styrt av
marknadsinteresser, og meiner som mange andre at kampen mot
marknadstyranniet må vera internasjonal.
> En opptelling av plusser og minuser på område etter område er sjølsagt
> av betydning for min EU-holdning. Men det er ikke avgjørende. Det
> viktigste for meg er noe annet: Å beholde retten til å ta de fleste
> beslutninger som berører det norske samfunn, i organer som er valgt og
> kan avsettes av befolkninga i det samme samfunn. Denne retten vil jeg
> opprettholde uavhengig av om Stortinget fatter dårlige eller gode
> beslutninger.
Javel, men er dette venstrepolitikk? Etter mitt syn er det ikkje det. Det
er dogmatisk, og ein strategisk bom. Ingenting i historia gir haldepunkt
for å tru at det er mogleg å opprette eit meir
demokratisk/rettferdig/sosialistisk samfunn i eitt land. Alle forsøk på
dette har enda i fiasko og nederlag, og vilkåra har ikkje blitt betre.
Kapitalismen har nådd eit transnasjonalt stadium, der den nasjonale
sjølvråderetten er blitt meir og meir illusorisk.
Den parlamentariske arkaismen er seig å endre, m.a. fordi dei
politiske institusjonane har eit liv i seg sjølv, og fordi dette systemet
er ein del av ein tradisjon. I røyndomen er det institusjonelle også blitt
eit mål i seg sjølv, ein måte å gå i ring på, medan dei store og viktige
avgjerdene blir tekne langt frå parlamenta og regjeringsmøta.
Det er sjølvsagt mogleg å finne ei slags trøyst i ideen om suverene,
folkevalde organ i suverene, frie statar. Men er det meiningsfylt for
venstreradikale menneske å forsvare dette når det blir alt tydelegare at
den nasjonale/territoriale ramma er eit hinder for "berekraftige"
løysingar på livsviktige område som energiutnytting, miljøvern, landbruk
og havbruk, industriproduksjon, handelspolitikk, fordeling av ressursar,
solidaritet mellom regionar og kontinent?
Eg skreiv om det komande Fórum Social Mundial i Porto Alegre, Brasil for
nokre dagar sidan. Det er i slike rørsler, og i slike eksperiment framtida
for venstresida ligg. Lat dei kristelegdemokratiske, liberale og
sosialdemokratiske kreftene styre med det vesle som finst att av
parlamentarisme og skindemokrati. Lat oss heller knytte band over
landegrensene og freista å oppdra medmenneska våre i ideen om at andre
løysingar er moglege, og at folkestyre er noko heilt anna enn valsirkuset
kvart 4., 5., 6., eller 7. år.
Kvifor ikkje gjenreise folkeakademitradisjonen. Det er dette Attac i
Frankrike http://www.attac.org/ mellom anna har gjort. På det lokale
planet fungerer Attac også som folkeoppdragar, saman med ein annan nær
organisasjon, Les Amis du Monde diplomatique
http://www.amis.monde-diplomatique.fr/
Dette er ikkje parti, men breie borgarrettsrørsler, med både regional og
internasjonal organisering. Sjølv her i gallarlandsbyen klarer me å stable
på beina søndagskonferansar på rådhuset med jamne mellomrom, enda det
korkje finst lokallag av Attac, eller Les Amis du Diplo. Det kan vera
rundt tema som: "Maître du mot, maître du monde ?" - "Le vocabulaire :
utilisation et détournement" - "La République est-elle menacée ?" -
"Pourquoi ne sommes-nous pas anti-américains ?" - "L'enseignement européen
sous la coupe des marchés", osb.
Det er slik all motstand byrjar - med folkeopplysning. Ein kan diskutere
handelspolitikk og kapitalregulering sjølv på landsbygda, og 100 til 200,
av og til enda fleire er innom, høyrer på innleiingar og deltar i
debattar.
Saman med forskjellige bondeorganisasjonar som Conféderation paysanne
http://www.confederationpaysanne.fr , den internasjonale Via Campesina
http://www.virtualsask.com/via/ , Consejo Coordinador de
Organizaciones Campesinas de Honduras, Movimento Sem Terra (Brasil),
Asociacion Nacional de Agricultores Pequenos (Cuba), National Farmers
Union of Canada, Coordination Paysanne Europe (Belgia), Peasant
Solidarnosc (Polen), Karnataka State Farmers Association (India), Assembly
of the Poor Bamrung Kayotha (Thailand) og fleire andre, utgjer dette
nettverket ei allsidig, samansett og slagkraftig motstandsrørsle. I
tillegg har det oppstått paraplyorganisasjonar, former for koordinering av
kampen på spesifikke område, som t.d. for eit anna WTO - La Coordination
pour le contrôle citoyen de l'OMC http://www.cccomc.org/
Nei til EU-hovdingen, Aksel Nærstad, har resirkulert seg i ein toppstyrt
organisasjon utan lokal aktivitet, som kallar seg Nettverk mot
markedsmakt (ikkje noko gale i det). Eg les i KK at han t.d. meiner Attac
er ein snever organisasjon (?!) fordi ein ikkje er "kritisk nok til
markedsliberalismen". Å vera "mer kritisk" til denne er i følgje Nærstad
eit teikn på eit breiare politisk grunnlag...! Slikt vrøvl blir målbere av
"venstresidas dagsavis", og det er mellom anna slike ting som gjer meg
skeptisk både til avisa og til den norske venstresida.
Artikkelen i KK fuskar med medlemstala. Attac har i dag (etter snart 3 års
eksistens) over 30 000 betalande medlemmer og rundt 200 lokallag berre i
Frankrike. Det finst lokallag i samtlege 101 fylke, inkludert dei
oversjøiske fylka Guadeloupe, Martinique, Guyane, Réunion, og Mayotte.
Elles finst det som kjent Attac-organisasjonar i 20 forskjellige land.
Informasjonsbulletinen (1-2 gonger i veka) blir lesen av rundt 28 000
mottakarar berre her til lands. I tillegg kjem alle dei andre
informasjonsbulletinane i dei andre landa.
Attac er sjølvsagt langt meir enn kravet om innføring av Tobin-skatten.
Peter M. Johansen snakkar om "en ny viltvoksende og mangeslungen bevegelse
som vender seg mot den såkalte økonomiske globaliseringa", og avsluttar
"historikken" sin med å trekke linjer til Bretton-Woods-systemet og J.M.
Keynes. Dette er sjølvsagt ein parodi som får stå for hans eiga rekning,
men det er kanskje dette som er problemet for ein viss del av venstresida
i Noreg.
AKP trykte ein løpeseddel på engelsk i samband med EU-toppmøtet i Nice (eg
veit ikkje kor mange AKParar som var til stades). Eg korkje såg, eller
høyrde om dette skrivet, men ein finn det her:
http://www.akp.no/arkiv/eu/dissolve-eu-dec-2000.htm
Anten dei involverte likar det eller ikkje, var parolane heilt
uinteressante og heilt på sidelinja i høve til det som var kampsaker i
Nice, og det som er tonesetjande politikk i den nye motstandsrørsla eg har
skrive side opp og side ned om.
Ser ein på andre element av den norske venstresida, blir det ikkje meir
oppløftande. RV ser ut til å svinge meir og meir i venstrepopulistisk lei.
Og SV putlar med sitt, på den sosialdemokratiske venstrefløyen. Er det
heilt umogleg å tenkje seg ei norsk, tverrpolitisk rørsle som slost mot
den liberale globaliseringa, som er ei politisk hovudsak i dag, der både
tilhengarar og motstandarar av den Europeiske Unionen samarbeider? Og som
også er ei vidareføring av folkeakademitradisjonen? Eller er den norske
venstresida verkeleg så dogmatisk og firkanta at ein ikkje kan tenkje seg
å bli ein del av det internasjonale mangfaldet som Attac t.d. er ein del
av? Det er dette som er interessant å diskutere, ikkje dette:
> Dermed vil den norske holdninga til hvalfangst (som jeg uenig i, dog
> uten å gå av skaftet som man gjør i USA og Australia) ikke gjøre meg mer
> positiv til EU-medlemsskap, sjøl om jeg står næremere den offisielle
> EU-holdninga enn den norske.
>
> Det samme gjelder utarmet uran: At EU-parlamentet fatter et vedtak for
> forbud av denne våpentypen, mens Stortinget ikke (ennå, hvis noensinne)
> gjør det, er sjølsagt et plusspoeng for EU-parlamentet i forhold til
> Stortinget.
> Men det rokker ikke ved min oppfatning at lover og regler som er
> bindende for norske borgere, i all hovedsak skal vedtas av av et norsk
> Storting - ikke av et EU-organ - slik det blir hvis Norge blir medlem.
Kva blir situasjonen den dagen Frp blir den heilt dominerande
parlamentariske makta i Noreg? Trass i kaos og amatørmessig
organisasjonspraksis, er partiet framleis det nest største partiet, så
vidt eg veit, og har som kjent sterke pretensjonar. Er det verkeleg god
venstrepolitikk å klamre seg til den parlamentariske institusjonen, og den
nasjonale sjølvråderetten (same kor illusorisk denne er)? Eg er for å
forsvare borgarrettar og fridom, også parlamentariske institusjonar dersom
desse representerer forsvaret av desse borgarrettane og fridomen. Men eit
mekanisk forsvar av dei politiske institusjonane blir meingslaust,
på same måte som eit mekanisk forsvar av nasjonen. For meg er dette ein
strategi for isolasjonisme og status quo.
Når ein ser nærare på norsk politikk, må det vera temmeleg trøysteslaust å
vera venstreradikal i isolat. Politikken er roten på mest alle område,
heilt i strid med det proklamerte sjølvbiletet, av og til operetteaktig
som Jon M. heilt rett skreiv på leiarplass her om dagen. Eg har freista å
halde fram dette, ikkje for på nokon måte å oppkaste EU, eller mitt eige
land, men for å freista å opne augo til nokre av dykk.
Samstundes veit eg at det ikkje har så mykje for seg å diskutere
nasjonalismen (og nasjonalstaten) her på KK-forum. Ikkje fordi det er
uinteressant, eller uaktuelt, men fordi svært få har noko å bidra med anna
enn hysteriske overdrivingar og skjematiske tankerekkjer.
Skullerud sitt innlegg 7/1 var heilt perfekt, men fall diverre på det
faktum at ein allsidig debatt om desse spørsmåla ikkje er mogleg på den
norske venstresida. Heller ingen toøygd debatt om EU. Ein skal ikkje
stille spørsmål ved EU-standpunktet som blei fastlagt i 1972, og som sidan
har blitt gjentatt til det keisame.
Same kor mykje ein t.d. freistar å få fram poenget med at EU-motstanden er
marginal i medlemslanda, og hovudsakeleg konsentrert i sterkt konservative
krinsar, og i partia på ytre høgre, ser det ikkje ut til at dette startar
andre refleksjonar enn det som alt er opplese og vedtatt. Seier eg at
kremmarideen om Europa, ideen om Europa som ei finanspolitisk "løysing"
hovudsakeleg er eit nordisk tankegods, går det ikkje betre.
Lenger sør på kontinentet er det den politiske ideen om Europa som
dominerer. Her i Frankrike til dømes er folk flest opptekne av kva for
politiske og sosiale endringar den europeiske unionen kan opne for. Difor
t.d. den sterke mobiliseringa i samband med toppmøtet i Nice i fjor. Og
alle, bortsett frå dei alt nemnde herrane på ytre høgre saman med nokre få
marginale stemmer på ytre venstre, forstår sjølvsagt at EU ikkje er noko
fatalistisk oppfinning av dette slaget (Karsten Johansen i svar til
Skullerud 7/1):
> EU står for en modernisert og økonomistisk "europeisk" "visjon" om den
> hvite rasens historiske misjon. EU er nasjonalsjåvinisme på "europeisk"
> nivå, dvs. fortsatt amerikanisering og avskaffelse av den europeisk
> kulturs rester under falsk varebetegnelse som "internasjonalisme". I
> denne forstand var jo også Hitler eller Stalin "internasjonalister".
> Globalisering er, som Galtung presist gjør oppmerksom på i siste nummer
> av Morgenbladet, bare et nytt moteord for amerikaniseringen, et nytt
> slogan fra sannhetsministeriene:
Den nor(di)ske antiEUfundamentalismen er sjølvsagt ikkje i tråd med
røyndomen, og slike talemåtar fungerer ikkje her. Me som er mot den
liberale globaliseringa, er ikkje mot globaliseringa i seg sjølv. Denne
har element i seg som går langt utover USA og Europa. Den globaliseringa
me snakkar om, handlar om internasjonalisme, og rørsla vår er då også
verdsomspennande.
Johansen skreiv vidare:
> Samfunnsinteresser finnes ikke lenger formulert, derfor går NSB,
> rettsvesenet osv. i oppløsning alt imens pressen priser det norske
> demokrati som verneverdig nasjonalpark og eksempel for resten av
> verden, mens skandinavismens siste rester forbannes og baktales
> (Skandinavia som stat er aldri blitt til noe fordi den lå i veien for
> stormaktsinteresser.
> Norskismen er blitt instrumentalisert til dette formål sammen med den
> øvrige nasjonalsjåvinismen i det skandinaviske området. Ja til EU betyr
> derfor både nei til de nærmeste naboene og nei til den ikke-hvite
> verden. Dette stiliseres så som "solidaritet").
Kva er dette for eit slags samansurium? Skulle skandinavismen vera ein
slags opphøgd idé? Humanismen i si ypparste form? ("ja til de nærmeste -
ja til den ikke-hvite verden"?). Skandinavia er blitt det dei
skandinaviske landa har gjort det til, på same måte som Europa er det dei
europeiske landa gjer det til. Ein må slutte å drøyme, og leggje frå seg
alle skjema. Og skal ein først snakke om "den hvite rasens historiske
misjon", representerer Skandinavia kvintessensen - det kraftariske
opphavet.
Oddmund Garvik
PS: Skandinavia er eit av dei mest velståande, egosentriske, egoistiske,
nyrike, kultur- og identitetslause områda i verda. Ei kvasiverd der alle
slags påfunn og trendar florerer bak fasadar av "autentisk" kultur som kan
plukkast fram og eksponerast ved offisielle høve, eller hengjast på
veggjen. Dette er ekstremt i Noreg. Alt slags gamalt skrap og reiskap er
blitt "verdfulle" statussymbol, medan den nasjonale kulturen blir håna.
Til dømes blir det einaste norske språket som har djupe historiske og
folkelege røter, hundsa og jaga ut i det ytterste mørkret. Det er avleggs.
Alt blir kvantifisert, også "Europatilhørigheten er sterkere i Norge enn i
EU", i følgjande svært tåpelege meiningsmåling:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d183987.htm
<<<<<<<
Nordmenn føler større tilknytning til Europa enn
innbyggerne i EU-landene.
OLE NYGAARD
Nordmenns følelser overfor Europa, fedrelandet og hjemstedet avviker
sterkt fra det man skulle tro om "Annerledeslandet". Vi føler svakere
tilknytning til hjemlandet enn mange andre europeere, og vi føler sterkere
tilknytning til Europa enn innbyggerne i mange EU-land. Nordmenn mener
dessuten at de har like god greie på EUs institusjoner og felles valuta
som EU-borgerne selv.
Det viser en undersøkelse Markeds- og Mediainstituttet
(MMI) har gjennomført for Næringslivets Hovedorganisasjon. Den er
utført slik at den er sammenlignbar med tilsvarende undersøkelser i
EU-området.
Ikke nei til Europa
Det at nordmennene to ganger har sagt nei til EU-medlemskap, medfører ikke
at vi generelt føler oss mindre som europeere. 21 prosent av de spurte i
Norge svarer at de føler meget sterk tilhørighet til Europa og 45 prosent
føler ganske sterk tilhørighet. Innenfor EU-området er de tilsvarende
tallene 18 og 38 prosent. Totalt er det altså 66 prosent av nordmennene
som føler sterkt tilhørighet og 56 prosent av EU-borgerne.
31 prosent av svenskene og danskene svarer sterk tilhørighet. Derimot bare
19 prosent av finnene. Bare 9 prosent av engelskmennene føler sterk
tilhørighet og 15 prosent av franskmennene.
De norske kvinnene har sterkere følelser for Europa enn mennene. Følelsen
av tilhørighet til Europa øker med alderen og er høyest blant dem over 60
år. Likeledes er den sterkere i den sørlige del av landet og lavest i
nord. I de politiske partiene er Europa-tilhørigheten sterkest blant dem
som stemmer på Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Så kommer
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Lavest ligger
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse.
Nasjonalfølelse
59 prosent av nordmennene sier at føler sterk tilhørighet til hjemlandet
og 35 prosent ganske sterk tilhørighet. For hele EU-området er tilsvarende
tall 52 og 38 prosent. Men 81 prosent av danskene og hele 85 prosent av
grekerne føler sterk tilhørighet til hjemlandet. Norge er på ingen måte i
noen særstilling, og mange av EU-landene scorer over oss på dette
spørsmålet. Norges EU-nei synes altså ikke å være knyttet til noen
spesielt sterk nasjonalfølelse, men må ha andre årsaker.
Nordmenn scorer heller ikke spesielt høyt på tilknytning til hjemby eller
hjembygd. 45 prosent svarer sterk tilknytning og 43 prosent ganske sterk.
EU-tallene er 52 og 34. For eksempel føler 54 prosent av danskene sterk
tilknytning til hjemstedet, 53 prosent av tyskerne og hele 81 prosent av
grekerne.
Nordmennene scorer høyt når de spørres om kjennskap til EUs institusjoner.
83 prosent har hørt om Europaparlamentet mot 89 av EU-innbyggerne. 93
prosent av nordmennene har hørt om EU-kommisjonen, men bare 79 prosent av
innbyggerne i EU-landene.
7 prosent av nordmennene svarer at de er godt informert om den felles
europeiske valutaen, euroen, og 28 prosent ganske godt informert.
EU-tallene er 7 og 39 prosent.
>>>>>>>
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 23:28:17 MET