Re: Kapitalbevegelser (var: Castells, ble: Hannemyr)

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Thu Dec 21 2000 - 16:49:29 MET


At 02:52 21.12.00 +0100, Bjarne Naerum wrote:
>Karsten Johansen:
>
>>Jeg (...) aner ikke hvem Hannemyr er. Jeg kan kun bedømme ham
>>ut fra hva han skrev her (...)
>
>Greit nok. Men da bør du ha ... eh, genanse og verdighet nok til å
>ikke komme med slike personkarakteristikker som du gjorde.
>Spar deg. Spar oss. Og spar hele venstresida.

Bjarne kan spare hvem han vil for sine frekkheter og personkarakteristikker,
det interesserer ikke meg. Hvis Bjarne hadde kunnet lese, ville han forstått
at jeg IKKE karakteriserte noen person, men det som ble skrevet. Men jeg har
ennå til gode å treffe folk her som greier å skille sak og person, det var
det jeg prøvde å si. Men det finnes dessverre ikke det språk som skal til
for å få folk til å begripe som ikke vil. I "Norge" ER sak = person, det
finnes bare personer, ikke saker. Dessverre.

>Om du virkelig lurer på hva Hannemyrs "suppe" betyr, kunne du ikke
>da valgt en mindre intellektuelt SLØV og mer dialogisk (sokratisk,
>marxistisk etc) metode? Kunne du ikke bare formulert noen (kritiske)
>spørsmål til ham?

Så vidt jeg i min dumhet er orientert betyr sokratisk metode å
spørre. Uforståeligheten av Hannemyrs tekst skyldes språklig ubehjelp-
somhet/manglende formuleringsevne. Man føler seg som tekstens første
leser. I slike tilfeller (som man som lærer i det moderne norske
skoleverket er til lede vant med, men her dreier det seg jo om
ungdom, som man ikke kan forvente allverden av) er det faktisk
ikke mulig å vite hva som menes. SLØVHETEN er faktisk ikke på
leserens side, til orientering for hr. nesevis og hans "venstre side".

Bjarnes tekst er platt insinuerende og grovt forplumrende. Han går
ikke med ett ord inn på sakens kjerne: Hannemyrs omfavnelse av det
vanlige globaliseringsvrøvlet, som sikkert ikke skyldes hans person,
men det totalitære trykk den er utsatt for, og som de fleste gir opp
overfor. Inklusive Bjarne. i "Norge" er det ikke lenger mulig å
ha synspunkter som er kritiske andre steder enn i sitt indre. Man
må, som Biermann måtte i DDR, skrike innover. Man er alene.

Karsten Johansen



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:37 MET