Intervjuet med Mikael Nyberg i dagens KK er gjengitt under
(i litt rufsete form, men skitt au).
Som sagt synes jeg denne kritikken er interessant.
Sjøl må jeg lese og tenke mer før jeg vil uttale meg bestemt
om den. Men jeg frykter at det som nå kan skje er at den
radikale venstresida skyller babyen ut med badevannet.
Jeg mener at høyresida ikke bør vinne den ideologiske
kampen om Castells. (Som ER viktig i dag, og blir det.)
Det kan være nødvendig og fruktbart å kritisere
"Osloprosessens venstre" sin lesning og tolkning av Castells.
Se f.eks. Erling Fossen (som påstår å være venstre...):
http://home.online.no/~urbafeks/nettet.html
Og T.H.Eriksen:
http://www.uio.no/~geirthe/Castells.html
(Leser jeg Karsten med mye velvilje vil han også ha Gisle H. her,
se da ev: http://home.sol.no/~gisle/castells.html )
Men å forkaste hele _Castells_ pga. leserne hans (til høyre og venstre)?
Muligens å vente fra "antiprosessenes venstre", men jeg
blir IKKE med på det. I motsetning til Nyberg?
(Tilbake i tenkeboksen (som funker best når den lekker...).)
Bjarne Nærum
-----
Men arbeiderklassen var ikke død
-----------------------------------------------------
– Det virker som de postindustrielle profetene har stor oppslutning på den norske venstresida,
sier Mikael Nyberg. Han kaller Manuel Castells en pro-imperialist.
Ved Bendik Wold, KK
----------
– Manuel Castells er en av mange postindustrielle profe-ter;
han sprer myten om at vi har forlatt industrisamfun-net.
Men dagens utvikling er ikke resultat av et epokeskif-te,
snarere en forsert indus-triell kapitalisme. Og infor-masjonsteknologien
er et ledd i denne prosessen, sier frilansjournalist Mikael Ny-berg
til Klassekampen.
Debatten om vårt nye «in-formasjonssamfunn» har kommet flere skritt lengre i
Sverige enn i Nor-ge. Siste bind av Manuel Castells’ trebindsverk
The Information Age ut-kommer på svensk i disse dager, og
tirsdag kveld opp-trådte forfatteren på et høyt profilert
debattmøte i Stock-holm.
Nyberg er ansvarlig utgi-ver av debatt-tidsskriftet
Clarté, og presenterte man-dag en flengende kritikk av
Castells på kronikkplass i Af-tonbladet.
Under overskrif-ten «Tro ikke på denne man-nen!»
hevdet han at «den nye Marx» representerer en tvil-som
forening av radikalisme og tilpasning til kapitalis-mens
institusjoner.
EU er idealet
– Politisk er Castells en lett maskert pro-imperialist: Han
representerer borgerskapets flukt fra demokrati-et.
For i enden av Castells’ resonne-ment dukker EU og
Nato opp som «eneste mulige» løsning. Ifølge Ny-berg
er ikke Cas-tells den eneste som opererer med
slike tankerekker. Postindustrielle profeter er
det mange av, og de mener som regel at majori-tetsdemokratiet
er uløselig knyttet til industrisamfunnet. I og med industrisam-funnets
død og frag-menteringen av ar-beiderklassen er mi-noritetsmakt
tingen.
– Vi finner det samme resonne-mentet hos Castells
som hos framtidsfor-skeren Alvin Toffler: Massedemokratiet
oppløses og erstattes med overstatlig styring og lo-kalt
«direkte-demokrati». Nettverksstaten, som står
over nasjonale demokratier, er idealet. Og EU er det mest
lysende eksempelet. På den-ne måten omdefinerer Cas-tells
et politisk forfall til noe prisverdig, og i en slik for-stand
er han antidemokra-tisk.
– Men har ikke Castells noe rett i sin diagnose – arbeider-klassen
er jo vitterlig fragmentert?
– Her må vi trekke fram den marxistis-ke distinksjonen
mellom klasse i seg og klasse for seg. Det er riktig at
arbeider-klassen er redusert til en klasse i seg, en
klasse uten kollektiv bevissthet om sin egen eksistens som
klasse. Men Castells trekker det lengre: Han hevder at
arbei-derklassen ikke en gang eksisterer som en økono-misk
realitet. Og idet man adopterer denne analysen, er
konsekvensen at det ikke lenger finnes objekti-ve
interesser som knytter flertallet av menneskehe-ten
sammen.
Mer industri
– I kronikken din raser du mot Castells’ påstander om
avindustrialisering.
– Ja, stadig mer arbeid blir industrialisert. I mange sektorer
er produksjonskjeden, fra første underleve-randør
til salgsste-det, blitt et eneste langt samlebånd –
med det samme presset og de samme
undertrykkelsesme-kanismene langs hele båndet. I tillegg
ser vi mange eksempler på industrialisering av
tjeneste-produksjonen.
Ta restaurant-næringen og McDonald’s, som serverer
standardiserte produkter på løpende bånd. I andre sektorer
hvor informa-sjonsteknologien har gjort sitt inntog,
innebærer den ikke annet enn storstilt stan-dardisering
og rutinisering av intellektuelt arbeid.
– Men store deler av ven-stresida, i hvert fall i Norge,
har et litt mer optimistisk syn på informasjonsteknologien?
– Selvsagt er it fantastisk i seg selv, men dens frigjøren-de
potensial må ikke overdri-ves. Informasjonsteknologi-en
vil ikke automatisk skape en fungerende internasjona-lisme,
slik Thomas Hylland Eriksen later til å tro. Tvert imot har
denne teknologien vokst fram parallelt med en
nedbrytning av den interna-sjonale solidariteten.
– I det hele tatt virker det som de postindustrielle pro-fetene
har nokså stor oppslut-ning på venstresida i Norge.
Jeg reagerer når jeg leser at folk synes Alvin Toffler er en
mann vi har noe å lære av. Men stemningen er ikke mye
bedre i Sverige. Overideologi-en prediker det samme som i
etterkrigstida: Den gang het det at vi med industrisam-funnets
ingeniør-kunst og vitenskap kunne oppheve ka-pitalismens
indre motsetninger. Nå får vi høre den samme leksa,
men denne gangen er det infor-masjonsteknologien
som skal fjerne klasseskille-ne.
Sårbar kapitalisme
– Den norske forfatteren Kjartan Fløgstad har påpekt en
sammenheng mellom slike synspunkter og det faktum at
den politiske eliten befinner seg i en «virtuell sfære» med
arbeiderklasse og industri-produksjon ute av sikte.
– Det høres ut som et for-nuftig resonnement. Politi-kerne
befinner seg jo i et sosi-alt reservat. Det de kaller
«globale nettverk» har i virkeligheten en hierarkisk
struktur, og selv sitter de på toppen av pyramiden – mens
produksjonen foregår i bun-nen.
– Hva med alternativene til dagens utvikling? Nasjonal-staten
blir jo spådd en snarlig død…
– Og det er kanskje der kampen bør starte, med et
oppgjør med denne forestil-lingen. At statsmakten opplø-ses
er en myte; kapitalen er slett ikke fiendtlig til statlig
makt. Hele poenget med den svenske og norske kapitalens
streven etter EU-medlem-skap er å frigjøre statsmak-ten
fra det nasjonale demo-kratiet, slik at elitene får frie
hender til å bruke statsmak-ten til andre ting enn sosiale
velferdsgoder.
– Men det finnes håp. For faktisk er kapitalismen mer
sårbar enn tidligere: Dagens produksjonsprosess kan
strekke seg over flere konti-nenter, og kapitalistene har
gjort seg avhengig av just-in-time-leveranser. Det gjør det
lettere for en velorganisert fagbevegelse å stoppe yte
motmakt.
bendik.wold@klassekampen.no
-------------
PS:
- Hvor leser Nyberg at folk på venstresida i Norge synes
Alvin Toffler er en mann vi har noe å lære av i dag?
- Toffler er forøvrig uttalt klart ANTI EU...
ds.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:37 MET