On Fri, 15 Dec 2000 at 13:58:07 +0100, Oddmund Garvik wrote:
> Nasjonale særinteresser er diverre framleis viktigare enn europeiske
> fellesinteresser. Tyskland har smått om senn vakna att etter eit halvt
> hundreår i dvale. Landet utgjer aleine 17 % av folketalet i Europa, og
> sigra på sett og vis i Nice. Berlin er nok ein gong blitt tyngdepunktet i
> Europa.
Hva mener du med at Tyskland «sigra på sett og vis»? Tyskland, i lag
med de andre store landene, fikk øket stemmetallet i Ministerrådet,
men ga avkall på en kommisær. Men Tyskland ga etter for Frankrikes
erkehyklerske krav om at Tysklands 20 millioner ekstra innbyggere ikke
skulle gi en eneste ekstra stemme i Ministerrådet, selv om Frankrike
brukte folketallet som argument for at de store skulle få flere
stemmer.
(Min egen mening om dette er at så lenge det er regjeringene som
stemmer på vegne av hele landet -- dvs at alle stemmene fra ett land
går nøyaktig samme vei, burde hvert land bare ha én stemme.
Blokkstemmer slik det foregår i Rådet er fundamentalt udemokratisk, og
det er hyklersk å henvise til befolkningen når det ikke er
befolkningen, men regjeringen som stemmer.)
Tyskland fikk også gjennomslag for flere flertallsvedtak. Men jeg vet
ikke helt hvordan dette kan ses som en seier for tyske særinteresser.
> Klarer ein ikkje å setja grenser for dette, er det kanskje byrjinga på
> slutten. Slutten på etterkrigstida. Slutten på freden og stabiliteten.
Hvaiallverden mener du med dette? For meg ser det ut som primitivt,
irrasjonelt tyskerhat og intet annet.
jonivar
--
______ _________________________________________________
/ | |
| jon | jonivar skullerud |
\______ | |
\ | jonivar@bigfoot.com |
ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
_______/ |_________________________________________________|
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:35 MET