Garvik siterer en kilde som forteller at finnene importerte britisk
kjøttbeinmjøl på 80-tallet og at de dermed har grunn til å engste seg. Det
var en nyttig opplysning. Så spørs det hvor lang inkubasjonstid det faktisk
er for denne sjukdommen. Storfe lever oftes ikke lenger enn 5-7 år, og det
har nok blitt slaktet endel tusen (100000-er?) smitta dyr i
inkubasjonsperioden rundt i mange land, og da kan produktene fra dyra være
smittefarlige.
Ellers når det gjelder norske forhold:
Tiltak mot BSE her i landet fokuserer først og fremst på den importen vi
hadde av 5-600 danske (og noen franske) storfe, hovedsakelig av ammekuraser,
først på 90-tallet da Øyangen oppfordret til dette. Årsaken til dette er det
danske tilfellet av BSE i vår.
Alle disse dyra og deres avkom skal nå være kartlagt, og de vil alle bli
analysert for BSE ved uttak av hjernevev når de slaktes. Opplegget er da at
ingen av disse dyra skal sendes ut på markedet før det foreligger en negativ
diagnose.
Sannsynligheten for at vi skal ha importert ei BSE-ku fra søsterlandet er
svært liten, gitt at danskene ikke har mer enn det ene tilfellet av BSE.
Så får vi håpe at vi ikke også blir rammet av epidemien med etterfølgende
kjøtt-angst blant forbrukerne.
Ellers blir det vel mer og mer åpenbart at i bunnen av BSE-katastrofen, er
prinsippet om fri handel med biologiske produkter over alle grenser og
mellom alle regioner innen EU. Nissene følger med på lasset, og slagordet
"Godt fransk" har min fulle støtte dersom det av erfaring viser seg at
forbrukerne kan stole på det - i Frankrike. Her i landet heter det noe
annet.
Ivar Hellesnes
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:26 MET