Osv. Deretter kommer en "kritikk" av (snarere et raserianfall over)
Chomskys kritikk av Foucault og ... ikke noe mer. Taushet om de beske
karakteristikker av det pseudointellektuelle påfuglemiljø i Paris og
omegn og deres måte å bedrive "teori" på. Taushet om Chomskys
tidsdiagnostikk med hard kritikk av alle "intellektuelle" karrieremakere
og deres "scene", som det heter med et presist tysk uttrykk. Klart at
Chomskys kritikk ikke er veldig dybdeborende, men han begrunner rimelig
klart, hvorfor dette ikke er nødvendig: livet er for kort til å bruke tid
på Derrida & Co. At et slikt synspunkt ikke skule fortjene offentlighet i
KK, viser at Myhre bare fysisk, men ikke mentalt har forlatt det han
kaller "hønsefarmen IS". Han ønsker åpenbart at KK skal være forbeholdt
postmoderne sekterikere og deres moderne senmiddelalder-skolastikk.
At keiserens frivillige slaver blir opphissede, når noen roper at
keiseren ikke har noe på er lite overraskende. Men vil KKs redaksjon
fortsatt følge Myhres sensurkrav overfor kritikk av Derrida-epigonenes
postmoderne post-salongstalinisme? Det er i så fall et tydelig politisk
signal.
Vh. Karsten V. Johansen
"Når man slår i en flokk hunder, hyler den som blir truffet". Gammelt
ordtak.