...
>Artikkelen (også vedlagt nedenfor) er et innlegg fra Noam Chomsky til
>en rekke andre debattanter i en diskusjon om postmodernismen. Chomsky
>er kanskje den aller fremste amerikanske opposisjonelle, som i mer enn
>en generasjon har holdt koken med en enorm radikal politisk aktivisme,
>skribent-, og forfattervirksomhet. Han er samtidig en av verdens
>fremste vitenskapsmenn, kanskje den fremste i faget lingvistikk, som
>han er professor i ved Massachussets Institute of Technology (MIT) i
>USA.
>For min del er det meget hyggelig å observere at Chomsky argumenterer
>helt parallellt med den måten vi motstandere av tåkefyrster og
>jåalebukker har argumentert på, i avisa KK, på KK-forum, på møtet i
>Oslo.
...
>Ellers bør KK trykke denne eller lignende artikler av Chomsky. Han
>stiller ingen krav om honorar etc. Jeg tilbyr meg å oversette. Hva
>sier redaksjonen?
>
>
>Trond Andresen
Klassekampen bør absolutt ikke trykke denne artikkelen til Noam Chomsky.
Maken til pretensiøst tull og svada er det lenge siden jeg har sett på trykk.
At Chomsky har skrevet dette, er for meg en overaskelse, men det tyder på
at mange av Chomskys kritikere har fått rett. Chomsky har skrevet mye bra,
selv om det meste av det han har skrevet om ideologi, politisk økonomi og
politisk teori er etter min mening overflatisk og lite substansielt.
Å omtale denne artikkelen for Chomskys krasse kritikk av postmodernismen er
i beste fall misvisende, for er det i det hele tatt noen form for kritikk i
Chomskys artikkel?. Ikke etter det jeg kan se.
La oss se på hvordan Chomsky "kritiserer" disse såkalte postmodernistene.
Først Foucault:
Chomsky skriver:
Phetland suggests starting with Foucault -- who, as I've written
repeatedly, is somewhat apart from the others, for two reasons: I find
at least some of what he writes intelligible, though generally not very
interesting; second, he was not personally disengaged and did not
restrict himself to interactions with others within the same highly
privileged elite circles.
Chomsky skriver her at noe av det Foucault har skrevet er forståelig, men
generelt av lite interesse. Dette er et ærlig svar, men er det noen
kritikk? Nei. Videre skriver han at Foucault var engasjert i politikk i
motsetning til de andre "postmodernistene". Hva! Kan man virkelig avise
vitenskapelige teoretikere fordi de ikke er spesielt intereserte i praktisk
politikk. Maken til dumskap har jeg ikke hørt siden jeg ble ekskludert av
hønsefarmen IS.
Chomsky:
What Phetland describes, accurately I'm sure, seems to me unimportant,
because everyone always knew it -- apart from details of social and
intellectual history, and about these, I'd suggest caution: some of
these are areas I happen to have worked on fairly extensively myself,
and I know that Foucault's scholarship is just not trustworthy here, so
I don't trust it, without independent investigation, in areas that I
don't know -- this comes up a bit in the discussion from 1972 that is
in print.
OK. Chomsky hevder at alle vet det Foucault sier bortsett fra detaljer i
politisk og sosial historie. Javel. Hva har Chomsky lest av Foucault. Vet
"alle" Foucaults teser om seksulitetens historie, Foucaults forståelse av
galskapen, Foucaults skriverier om moderne medisin, kroppens historie etc?
Etter min mening er de aller fleste av Foucaults teser orginale og godt
gjennomtenkte med solid grep om teori og historie. Les f.eks. Tingenes
orden som netopp er kommet ut i norsk oversettelse. Jeg er langt ifra
sikker på om alle Foucaults teser er sanne eller koherente men de er
ivertfall orginale og interssante netopp pågrunn av at de ser historien og
spesielle fenomener på en ny måte. Totalt helbom fra Chomskys side, og
viser ingenting annet en hans tidvise anti-intellektualisme og stupiditet.
At Chomsky har stor tro på egen forskning på feltet er forsåvidt greit men
jeg tviler på at de fleste orginale tenkere på feltet er enig med han. Les
den norske retts-sosiologen Thomas Mathisens kommentarer på Foucault f.eks.
På slutten av pasasjen ovenfor kommer Chomsky inn på at han ikke stoler på
Foucaults forskning, dette er også greit men Chomsky må komme med konkrete
bevis som viser at Foucaults forskning ikke holder. Foucault er dessuten
ingen empirisk orientert historiker slik som de fleste anglo-amerikanske
historikere er, så påstanden om at Foucault er selektiv med hensyn til
kilder faller på sin egen urimelighet når en ser at alle, inklusive
empiriske historikerer gjør det. Dette er en vitenskapsteoretisk
kjennsgjerning. Foucault har i motsetning til de fleste empirisk orienterte
historikere en solid teoretisk skolering og en usedvanlig orginal
metodologi, det samme kan man ikke si om Chomsky.
I think there is much better scholarship on the 17th and 18th
century, and I keep to that, and my own research.
Banal selhøytidlighet.
But let's put aside
the other historical work, and turn to the "theoretical constructs" and
the explanations: that there has been "a great change from harsh
mechanisms of repression to more subtle mechanisms by which people come
to do" what the powerful want, even enthusiastically. That's true
enough, in fact, utter truism. If that's a "theory," then all the
criticisms of me are wrong: I have a "theory" too, since I've been
saying exactly that for years, and also giving the reasons and
historical background, but without describing it as a theory (because
it merits no such term), and without obfuscatory rhetoric (because it's
so simple-minded), and without claiming that it is new (because it's a
truism). It's been fully recognized for a long time that as the power
to control and coerce has declined, it's more necessary to resort to
what practitioners in the PR industry early in this century -- who
understood all of this well -- called "controlling the public mind."
The reasons, as observed by Hume in the 18th century, are that "the
implicit submission with which men resign their own sentiments and
passions to those of their rulers" relies ultimately on control of
opinion and attitudes. Why these truisms should suddenly become "a
theory" or "philosophy," others will have to explain; Hume would have
laughed.
Å forveksle Foucaults teser i Disipliering og Straff med sine egne kvasi
vitenskapelige, vulgær funksjonalistiske teser er i beste fall tegn på
manglende kunnskap om filosofi og erkjennelsesteori. En teori er ikke alene
hva man sier (dvs konklusjonen) men hele den vitensakpelige prosessen. For
det første så er ikke Foucaults metodologi i disiplinereing og straff
funksjonalistisk slik som Chomsky later til å tro. Men Chomsky dderimot har
et vulgær funksjonalistisk syn på forholdet mellom avik og kontroll. At
Foucaults teori er en truisme må stå for hans egen regning, jeg nøyer meg
med å påstå at Chomskys og Foucaults makt-begrep og teori om kontroll er
svært forskjellige
Chomsky angrep på postmodernismen er like mye et angrep på muligheten for
en filosofi. Chomskys alternativ (da tenker jeg på hans politisk-teoretiske
tekster og ikke på hans lingvistiske bidrag som jeg har stor sans for) en
en pseudo-empiristisk og funksjonalistisk svada vitenskap uten rot i en
virkelig kritisk samfunnsteori.
Vennlig hilsen Ronny Selbæk Myhre
NB! Merk at jeg ofte har stor sans for Chomskys kritikk av imperialismen,
overvåkning og kontroll etc. men de har alltid eter min mening vært
simplistiske og overflatiske. Men de duger bra som agitasjonstoff og
innføringsbøker selv om hans teoretiske bidrag på disse områdene ofte er
for enkle.
NB!! At Andresen tar opp tråder fra amerikanske diskusjoner om
postmodenisme er svært bra, og mye av det Chomsky har skreve er bra og som
gjør seg bra på trykk i en avis som Klassekampen. Chomsky på sitt værste er
ofte bedre enn noe av det som går for å være teori i disse tider. Dessuten
må man selvfølgelig ta et forbehold i teksten ovenfor (Chomskys). Den er
tross alt skrevet i en pågående debatt. Chomskys artikkel er ikke noe
endelig avsluttet bidrag til en kritikk av postmodernismen, og var aldri
tenkt å være det heller