Med dette ønsker jeg å provosere fram mer åpenhet rundt en merkverdig
manøvre fra styret i Klassekampen AS sin side for å berge økonomien. Jeg
sikter til et slags julebrev jeg har mottatt, i likhet med KKs andre 193
kommanditister, datostemplet 11.november. Økonomien er nå så ille at KK vil
kreve inn 10 000 kroner fra hver kommanditist-andel, ialt kr. 2 240 000 som
KK har hatt som såkalt ansvarskapital.
(Denne til nå fiktive kapitalmengden har KK sannsynligvis brukt som
sikkerhet til å kunne ta opp lån. Fra før har KK fått innsprøytet i `ekte'
penger et tilsvarende beløpet,
kr. 2 240 000 , da kommanditist-selskapet ble dannet i 1991. I tillegg til
dette har KK i 1995 foretatt en større aksjesalg-kampanje. )
Jeg mener KK-styret er nær ved å bedrive avtalebrudd. I forhold til den
avtalen jeg gikk med på i 1991 som kommanditist, så synes jeg at avisa
Klassekampen er i ferd med å bli en annen avis enn det vi ble forespeilet.
Nå ønsker KK 10 000 nye kroner ut av meg. Mulig styret har formaljussen på
det tørre. Men det har ikke moralen på sin side, og iallefall ikke min
tillit. Jeg ønsker simpelthen ikke å kaste inn 10 000 kroner av mine surt
oppsparte lønnsmidler til noe jeg føler utvikler seg til å bli en
postmodernistisk kulturavis.
For sikkerhets skyld vil jeg understreke at jeg oppfattet avisas utvikling
til og med tidspunktet for EU-avstemningen som positiv. Jeg er fornøyd med
anvendelsen av de kr. 10 000 jeg opprinnelig sprøytet inn. Bestrebelsene på
å gjøre KK til en dagsavis for hele venstresida, en bruksavis for brede
folkelige bevegelser hadde da framgang. Disse bestrebelsene sammen med den
nye formålsparagrafen for avisa hadde og har fortsatt min fulle støtte.
Jeg skal i det følgende utdype følgende 10 000 kroners spørsmål:
- Mener styret at en innkaller ansvarskapitalen etter de opprinnelige
forutsetninger ?
- Hvorfor tar ikke KK istedet en politisk kamp for sin overlevelse?
- Hvorfor skal KK la hensyn til kreditorene gå foran hensynet til egne
kommanditister?
- Hva er den egentlige økonomiske situasjonen i KK ?
- Hvor mye skyld har kulturavis- og lørdagsmagasin-satsingen for situasjonen?
Dette skjer i form av henvisninger til brevet med redegjørelsene av 11/11-
1996 fra styrelederen, Aksel Nærstad. Men spørsmålene rettes ikke bare til
styrelederen, men til alle i styret - især representantene for
hovedaksjonæren AKP.
A. Mener styret at en innkaller ansvarskapitalen etter de opprinnelige
forutsetninger ?
Før vi tegnet oss som kommanditister, ble vi selvfølgelig gjort tydelig
oppmerksom på at det lå inne en risiko om at ansvarskapitalen måtte betales.
Dette skapte selvsagt uro og usikkerhetsmoment i kampanjen for å skaffe seg
kommanditister. Nettopp derfor ble det sendt ut en rekke verbale
forsikringer. Bl.a. ble det på et landsstyremøte i RV, ledet av dagens
styreleder i KK, forsikret at bare en katastrofe, en rask og uforutsigbar
konkurs, ville medføre innkreving av ansvarskapitalen.
Mine spørsmål:
Mener styret at en slik `konkurs'-liknende situasjon foreligger nå ? Hvis
ikke, hvordan mener styret at det moralsk kan begrunne dagens innkreving ?
B. Hvorfor har ikke KK-styret reist en politisk kamp (mot staten) for avisas
overlevelse?
Jeg synes redegjørelsen i brevet tildekker ganske mye. Styrelederen skylder
på staten: Statens Medieforvaltning som i brev av 19/1-96 på vegne av
Kulturdepartmentet har pålagt alle aviser som mottar pressestøtte å drive
som aksjeselskap. KS-baserte aviser blir med det ikke verdig offentlig
presse-støtte. Men hvor mange aviser i landet er egentlig dette snakk om?
Foruten KK bare Dagens Næringsliv, som til gjengjeld kanskje misbrukte
KS-ordningen? Styrelederen skriver: "Driften av avisa Klassekampen er helt
avhengig av pressestøtten som utgjør 23 % av de totale inntektene. Styret
mener at det eneste ansvarlige er å foreta en planmessig avvikling av
Kommandittist-selskapet".
Mine spørsmål er:
Hvorfor skal styret i Klassekampen oppføre seg som rundskriv-styrte,
'ansvarlige' byråkrater? Hvorfor har dere ikke reist politisk kamp, ja ikke
engang reist spørsmålet offentlig i deres egen avis? Er svaret at dere
egentlig har noe å skjule, noe å skamme dere over? Blir KK stilt i samme
`stygge' lys som f.eks. Dagens Næringsliv? Eller er KK blitt så avhengig
av pressestøtten at staten kan diktere betingelsene for dens videre drift ?
C. Hvorfor må KK ta "hensyn til kreditorene" ?
Jeg frykter en annen og mer sannsynlig forklaring på styrets handlinger,
nemlig at statens pålegg var uhyre KJÆRKOMMENT . Med pålegget fikk styret
et påskudd til å `kalle inn ansvarskapital' og redde KK unna et stadig
voksende kreditor-krav. Styret synes å ha dekt løpende driftsunderskudd
gjennom lån/kreditter med sikkerhet i kommanditistene. Før eller seinere
måtte kreditorene få sine penger. Det har altså blitt `før' heller enn
`seinere'.
Styrelederen skriver: "Avvikling kan av hensyn til kreditorene ikke
gjennomføres uten at ansvarskapitalen i sin helhet er tilført selskapet".
Hvorfor må `hensyn til kreditorene' gå foran hensynet til avisas
kommanditister? Svaret er nok ganske (kapital-)logisk, med støtte i
gjeldende borgerlig selskapsrett: Alternativet hadde vært å erklære KK for
konkurs. Bare da kunne en gå inn i forhandlinger med kreditorene. (For jeg
tror ikke at KKs styre av prinsipp lar hensynet til andre kapitalister gå
foran hensynet til sine egne støttespillere og anti-kapitalister).
I tillegg til klargjøring i forhold til disse mistanker, kunne det være
interessant å vite: Hvilke kreditorer er det snakk om ?
D. Hva er den egentlige økonomiske situasjonen for KK ?
Styrelederen kommer med en rekke tall i redegjørelsen som det er vanskelig
for oss utenforstående og ikke-eksperter å bli klok på. Han skriver at -
forutsatt at alle kommanditistene betaler inn 10 000 kroner? - så har KK ved
avslutningen av 1996 "sannsynligvis en svakt positiv egenkapital". Hva mener
styrelederen med "svakt positiv"? Hvis KK fortsetter nåværende
tapsvirksomhet også neste år - hvordan blir da situasjonen?
E. Hvor mye skyld har KKs nye kulturavis og lørdagsmagasin-satsing i denne
situasjonen ?
Jeg etterlyser som ØKONOMISK interessent - som investor - mer informasjon om
årsakene til den tapsbringende virksomheten. Skikkelige tall på hva som
koster hva, hva slags redaksjonell satsing som gir hvilke effekter i form av
nye lesere og abonnenter er helt fraværende fra styret. Med andre ord, en
helt ordinær kostnad/nytte-analyse.
Jeg mener alle som må mobiliseres for KKs overlevelse har krav på slik
informasjon.
Med vennlig hilsen
Einar Braathen