> At Giæver (Kulturredaktør i Arbeiderbladet, min anm.) skulle være mer
> politisk og mindre
> estetiserende enn KK og dette programmet, er en gåte for meg.
> Det må du forklare nærmere.
Arbeiderbladet gjør noe som verken KK eller Kritikertorget i P2 har gjort: De
setter et kritisk søkelys på en ny tendens: Konsum av underholdningsvold av
spekulativt og dårlig merke, men under det liksom-intellektuelle banneret
"filmklubb" og "alternativ kultur". Man skal ha fulgt MEGET dårlig med i
film-og student-miljøet de siste åra, hvis man ikke har observert denne
"Beavis-og-Butthead-tendensen" hvor kynismen settes i høysetet, spesielt
utbredt blant de som strever hardt for å være urbane og ironiske. Ved siden
av den mer primitive "argumentasjonsmåten" fra dette miljøet ("Kuuult,
kitsch", skeive flir, "hø-hø", o.l.), så følger det også et kvasi-akademisk
forsvar av typen "det moderne mennesket har behov for katharsis", "denne
filmen ble forbudt av amerikanske myndigheter" (vi har altså med en modig
dissident å gjøre!), etc..
Når man som journalist velger å OVERSE dette, og diskuterer
voldsunderholdning bare på et ESTETISK grunnlag, samtidig som den eneste
problematiseringa av voldsunderholdninga er å BAGATELLISERE kritikken av den
(da er man 100% på linje med UnderDog Kino Klub m.fl. som gjør akkurat det
samme) - vel, da mener jeg at jeg har dekning for min kritikk av KK og
Kritikertorget i denne saken, og min ros av Arbeiderbladet.
Når det gjelder filmen CRASH, som Kritikertorget brukte mye tid på, så sier
jeg IKKE at dette er spekulativ underholdningsvold. Ut fra det jeg har lest
om den, kan godt filmskaperen
ha hatt hederlige intensjoner med produktet, altså en slags
"sivilisasjonskritikk", for å bruke det uttrykket. En annen sak er at jeg
finner det voldsomme oppstyret omkring det at filmen IKKE ble satt opp i
Oslo som nokså patetisk, all den stund en masse god film hele tida velges
bort av importbyråer og kinosjefer over det ganske land, uten at noen lager
så mye spetakkel hver gang dette skjer.
> Når du har svart på hva som er mer politisk med Giæver skal jeg
> komme
> tilbake. Men jeg skal allerede her antyde at jeg ser en sammenheng
> mellom
> sivilisasjonskritikken til David Cronenberg og den
> framskrittoptimismen du
> publiserte under tittelen "Svar til Hverven (laaaangt)..." 25/11.
Som jeg har sagt i et tidligere innlegg så er det en naturlig sammenheng
mellom en grunnleggende framskrittsPESSIMISME (Cronenberg, Hverven(?),
Kibar(?)) og estetisering av vold: Når verden er jævlig, og
"menneskenaturen" er slik at det er lite å gjøre med dette, så kan man
ihvertfall nyte livet så godt man kan i den periode man har fått tildelt.
For en kulturinteressert person med denne verdensanskuelsen, er det da en
NØDVENDIGHET (en psykologisk overlevelsesmekanisme, faktisk) å lære seg å se
det "vakre" i det grusomme.
(Moteord her - hentet fra KKs kultursider - er "fascinasjon", "forførelse",
"dekadanse", "overskridelse", "hedonisme", "libertinasje", m.fl).
Når man har jobbet litt med seg sjøl på dette området, vil man faktisk kunne
innse at en verden hvor de grunnleggende fattigdoms- og miljøproblemene var
løst, og alle i tillegg kunne observere at ting utviklet seg i bedre
retning, ville være MYE MER KJEDELIG enn den vi har i dag. Fattigdom, vold,
krig og uvitenhet gir nemlig opphav til sterke samfunnsmessige og private
spenninger og konfrontasjoner, som igjen innebærer et umåtelig rikt
råmateriale for kulturproduksjon.
Tenk deg, Hverven, den kommunistiske utopi (som jeg forsatt ser som et
realistisk langsiktig mål å streve mot, som den uforbederlige blåøyde
speidergutt jeg er): Ingen kriger, alle har god utdanning, kjønnene er
likestilte, folk som er voldelige er et ubetydelig antall, og blir sett på
som patetiske overlevninger fra en svunnen tid, etc. Hva blir det da igjen
av kulturproduksjon? - Landskapsmaleri? Naturprogrammer på TV?
Sjakkmesterskap? Sport? Romaner om vitenskapsfolk som diskuterer
astrofysiske teorier? - Det er ihvertfall klart at det blir et kjedsomhetens
helvete for UnderDog Kino Klub og likesinnede.
Jeg oppdager at jeg har vikla meg sterkt inn i ironien her, så nå tror jeg
at jeg går en liten søndagstur. Men jeg kommer tilbake med en polemikk mot
Hvervens avvisning av det han kaller "framskrittstro".
Trond Andresen