>Dette er kanskje første gang en programmedarbeider i NRK får umiddelbar
>respons fra et nett-forum, fordi han sjøl har kunngjort programmet i det
>samme forum på forhånd. Ros til NRKs Tom Egil Hverven for å bruke KK-forum
>på denne måten!
>
>Når det er sagt, så overrasker det neppe noen av KK-F sine lesere at jeg
>ikke er særlig begeistra for det som ble sagt i Kritikertorget litt over
>klokka 5. Dette var en laaang samtale mellom programleder og KKs
>filmanmelder Osman Kibar, komplett fri for kritiske spørsmål og
>problematisering av vold i billedmedier. De to var skjønt enige. Til
>innholdet i programmet savnet jeg følgende kritiske innfallsvinkler:
>
>Hva med en åpenbare tendens i deler av filmmiljøet (se lenger nede) som har
>utvikla seg de siste årene til å DYRKE vold, en tendens som er NY. Hva med
>den åpenbare konflikt mellom en holdning til vold som ser på dette som et
>uhyggelig symptom på en verden i en elendig forfatning, og den holdninga som
>ser på volden primært som noe man kan nyte, som estetikk?
Tja. Volden (eller sex'en i Crash) ble ikke gjort til gjenstand for nytelse
fra noen av oss, slik jeg hørte programmet. Snarere tvert i mot.
>
>Videre: Kan man virkelig bare blåse av påstander om at en del barn og ungdom
>I DAG påvirkes av vold i billedmedier, bare fordi det er mulig å finne fram
>tullete utsagn fra gamle dager om at "TV er farlig for barna" el. lignende.
>Er ikke dette noe lettvint, med tanke på råheten i moderne
>underholdningsvold, antall filmer, og de tekniske virkemidler som i dag er
>til rådighet? Hva med hovedtendensen i forskningen rundt dette, som faktisk
>MENER at det er en sammenheng, ihvertfall for den delen av barn og unge som
>som er i en utsatt posisjon fra før av?
>
Dette ble også uttalt i programmet, bortsett fra den siste setningen, som er
noe unyansert. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra den
forskningen jeg har sett referert, bortsett fra at de barna som er dårligst
stilt (sosialt/økonomisk) i utgangspunktet også viser størst voldelige
utslag på voldfilmer.
>Samtalen mellom Kibar og Hverven ble en rein estetiserende koseprat, kjemisk
>fri for kritiske spørsmål.
Javel? Jeg synes det kom ganske forskjellige syn til uttrykk på f.eks.
regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene. Og det var den vi brukte
mest tid på.
>
>Kritikertorget slutter seg dermed til Klassekampens estetiserende,
>upolitiske linje i denne debatten. Dette i motsetning til Arbeiderbladet,
>hvor kulturredaktør Anders Giæver (også sporadisk deltaker her på KK-F) skal
>ha all ære for å slått i bordet den 28/11 mot "UnderDog Kino Klub" i Oslo.
>Denne "Kino Kluben" arrangerte nylig
>"Hardcore-sex-zombie-cannibal-terror-festival", hvor de reklamerte med "Mye
>vakker estetisk vold med hunder, edderkopper og zombier", og "utrolige
>torturscener, nakne damer og mann" (ikke trykkfeil, sukk). Giæver påpeker
>helt riktig at det er å seile under falskt flagg når man setter opp
>spekulativ dritt og framstiller dette som å slå et slag for den kulturen som
>er "alternativ" eller "undergrunn".
At Giæver skulle være mer politisk og mindre estetiserende enn KK og dette
programmet, er en gåte for meg. Det må du forklare nærmere.
>
>Dette bare bøgen (gutta boys) som tyller i seg øl mens de glaner, og flirer
>kjekt under de verste scenene.
>
>Det oppsto en større debatt i Arbeiderbladet mellom Giæver og diverse
>filmfolk. "Kino Klubens" leder, Arne Dahr, forsvarte opplegget hundre
>prosent, og rundet av et innlegg med at "fingert vold kan være utrolig
vakkert".
>
>
>Jeg kan konstatere at den karikatur jeg tegnet av "voldsestetikerne" i mitt
>opprinnelige innlegg et par måneder tilbake her på KK-forum, nå er overgått
>med god margin av den virkelig eksisterende Arne Dahr.
>
>Og vi kan oppsummere at den POLITISKE debatten rundt vold som underholdning,
>den får man dessverre ikke i Klassekampen.
>
Når du har svart på hva som er mer politisk med Giæver skal jeg komme
tilbake. Men jeg skal allerede her antyde at jeg ser en sammenheng mellom
sivilisasjonskritikken til David Cronenberg og den framskrittoptimismen du
publiserte under tittelen "Svar til Hverven (laaaangt)..." 25/11.
Det krever mye arbeid å tenke gjennom utopier, og jeg er ikke ferdig med å
lese og tenke over innlegget ditt. Men dystopier a la Cronenberg er omtrent
like krevende, selvom de for tida er mer utbredt.
En liten kommentar til artikkelen om framtidssamfunnet: Jeg liker godt et
ord jeg laget for seks år siden: MYUTOPI. Av "myopi" (nærsynthet) og "utopi"
(ikke-sted).
Ordet er inspirert av lesningen av to sentrale revolusjonsromaner eller
-beretninger fra århundreskiftet: "Oprøret på Højsletten" av Euclydes da
Cunha (utg. 1902, oversatt fra portugisisk til dansk i 1948, Westermann
Forlag, med undertittel "Brasiliens nationale epos") og "Nostromo" av Joseph
Conrad (1904, ikke oversatt til norsk, en av Conrads mest kompliserte
romaner, en svært tidlig "post-kolonial" beretning om et sør-amerikansk
opprør mot nord-amerikansk utbytting). Begge fortellingene oser av
ambivalens til "framskrittet", ut fra en desillusjonert innsikt i
framskrittets dødelige bivirkninger.
- Tom Egil Hverven
tel. + 47 22 23 98 41 (p) tom.egil.hverven@nrk.no
23 04 85 71 (w)
80 10 (fax)
911 39 953 (GSM)