Til glede for dem bringes derfor et fyldig sitat fra KK-utdraget fra Derridas
bok. Og jeg spør T.E. Hverven eller andre beundrere av Derrida, eller for den
saks skyld redaktør eller andre medarbeidere i KK:
(1) Kan du gi en forståelig "oversettelse" av hva dette betyr?
(2) Hvis du kan det, hvorfor skulle noe som er så ekstremt utilgjengelig ha noe
særlig håp om bli en politisk kraft i samfunnet, siden det først må "tolkes" av
"eksperter"?
(3) For meg er dette bare babbel. Hvorfor skulle de fleste lesere oppfatte det
annerledes? Hvor stor prosent av publikum tror du dette har mening for? (Og
ta da ikke med de som LATER som de skjønner det).
(4) Eller er dette kanskje bare en form for prosadiktning, en lek med ord, som
ikke nødvendigvis skal ha noen særlig mening ut over det? Hvis det er riktig,
hvorfor ikke gjøre det klart med en gang?
Trond Andresen
***********************************************
UTDRAG
.....
.... Når det gjelder prognosen, består den ikke bare i å forutse
(på en konstaterende måte), men å påkalle et fremtidig kommunistisk manifest
som nettopp i den performative appellens form skal forandre eventyret om spøkelset, ikke ennå til det kommunistiske samfunns realitet, men til denne andre
formen for virkelig hendelse (et sted mellom det eventyrlige spøkelset og den
absolutte inkarnasjonen av det) som et kommunistisk partimanifest er. Parousia
(det absoluttes nærvær i en sansbar ting, red.anm.) i og med manifestets
manifestasjon. Som parti. Ikke som et parti som til overmål, i dette tilfelle,
skulle være kommunistisk. Som kommunismen skulle være et predikat til. Men som
et parti som skulle fullbyrde partiets essens som kommunistisk parti. Dette er
appellen, nemlig Manifestet med henblikk på Manifestet, manifestere
egenmanifestasjon, som utgjør essensen i et hvert manifest som påkaller seg
selv ved å si at tiden er inne, tiden møter seg selv og føyer seg sammen med
seg selv her, nå, i et nå som kommer til seg selv i denne manifestasjonens
gjerning og kropp, det er "på tide" at jeg blir manifest, at det blir manifest,
det manifest som rett og slett er dette manifestet, her, nå, jeg, nåtiden
kommer som vitne samtidig med seg selv, her kommer akkurat det manifest som jeg
er eller som jeg utvirker, i gjennomføringen av dette verket som er i gang, er
jeg meg selv bare i denne manifestasjonen, i dette selvsamme øyeblikk, i denne
boken, her er jeg: "Det er på tide at kommunistene åpent legger fram for hele
verden sitt syn, sine mål, sine tendenser og stiller et manifest fra partiet
selv opp mot eventyret om kommunismens spøkelse."
.....