>Bjarne Nfrum kommenterer min framtidsvisjon ("GAFS"), som ster som
>vedlegg pe
>
>http://www.itk.ntnu.no:80/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/nye/0107.html
>
>> En analyse av "GAFS" kunne naturlig fett tittelen "Andresens
>> IT-politikk:
>> visjon eller virkelighet?" Og jeg skulle gjerne sett Bulands
>> vurderinger!
>
>Jeg ogse. Men IT er bare en del av det. Og en lignende utopi kunne
>vfrt lansert for 30 er sida, det er bare at ne er den se mye mer
>realistisk
>p.g.a. informasjonsteknologiens nyeste resultater.
>
>> (Jeg oppfordrer gjerne Tron Xgrim med en gang, om du
>> fxlger
>> debattene på KK-forum (hvorfor deltar du ikke?)
>
>Han er invitert flere ganger av meg, fxrste gang i mars
>i er.
>
>> Til Tom Egil Hverven, som sikkert har lagt merke til at jeg har brukt
>> tittelen på den nye Skjervheim-boka i tittelen på dette innlegget, har
>> jeg lyst til si dette:
>> - Jeg er veldig glad for at du kommer med en ny Flxgstad-artikkel,
>> der du vil utdype den du hadde på trykk i KK 9. oktober. Den var
>> interessant, men jeg var overrasket over at FLxgstad - av alle! -
>> etter din mening fer sprekproblemer i mxtet med "overgangen fra
>> energi- til kunnskapssamfunnet"
>
>Hvervens artikkel er interessant, men jeg er uenig med ham. jeg mener
>litteraturviterne faller for det klassiske "eget-fagfelt"-syndromet:
>Ingenixren tror alle problemer i hovedsak er tekniske, generalen tror
>militfre
>aksjoner lxser det meste, og litteraturviterne tror hovedproblemet i
>dagens verden
>har med spreket e gjxre. jeg kommer tilbake til dette.
Noe også Andresen selv gjør idet han som teknolog tror at teknologen kan
bidra til et bedre samfunn. Det finnes knapt noe annet godt eksempel som
beviser Andresens tekno-optimisme og determinisme enn dette. Å avvise
litteraturteoretikeres syn på samfunn, teknologi etc med at de er
litteraturteoretikere etc blir for enkelt. Tesen om at språket konstituerer
verden har dessuten opphav hos filosofer som f.eks. Wittgenstein som langt
ifra var ukjent med teknologi og naturvitenskap. En kan ikke avise et syn
ved å henvise til hva slags faglig bakgrunn personen som hevdet synet har.
Å ta et oppgjør med store deler av litteraturteoretikernes filosofi er
svært viktig men ikke for at Andresens tekno-determinisme og naturalisme
skal ta dens plass. Les heller den nevnte Skjervheim. Han skriver et sted
at to diskursive paradigmer hersker i det moderne samfunn - den
litteraturteoretiske og den bedriftsøkonomiske. Litteraturteoretikeren er
opptatt av "globale" spørsmål som språkets konstitusjon av verden etc. og
daler ned på et relativistisk tandpunkt om at alt er språk mens
bedriftsøkonomen er opptatt av "lokale" spørsmål som hvordan bedrift A skal
øke sin fortjeneste etc. I virkeligheten komplementærer disse diskursene
hverandre sier Skjervheim fordi de er to adskilte verdener. Dermed så kan
litteraturteoretikeren skrive bøker om den diskursive tilstand i samtidens
samfunnstenkning. Den bedriftsøknomiske kallsetikken kan dominere politikk
og samfunn.
>> - Til slutt, over til et spxrsmel angeende Skjervheim og den sekalte
>> "positivismestriden": Gikk reaksjonen på positivisme og teknokrati FOR
>> langt? Er det mulig e forste de siste tiers nfrmest totale skepsis mot
>> teknologi og naturvitenskap i Norge (idag bl.a et stort problem for
>> (sfrlig
>> den intelektuelle?) venstresida, som nevnt over og andre steder, og
>> for
>> rekrutteringen til naturvit. og tekniske studier her i landet).
>
>Dette er em meget viktig og riktig observasjon. Min GAFS-utopi har som
>sagt
>stett på trykk noen steder, og fra en del humanister er den mxtt med
>smilende hoderysten: Naive ingenixrfantasier etc.
>
>Faktisk visste jeg på forhend at slike innvendinger ville komme fra det
>hold,
>Jeg skreiv meget bevisst utopien min i en enkel og folkelig (huff) form,
>for e
>se hva jeg kunne lokke fram av depressiv komplisert akademisk
>hoderysten.
>Det stakk altse en faen i meg.
Mener Andresen at man må ha peiling på teknologi for å skrive utopier.
>Det jeg OGSE visste ville skje, var at jeg ikke ville fe noen svar PE
>SAK,
>dvs. til den KONKRETE analyse og argumentasjon som jeg la fram. Dette
>bare
>bekrefter min teori om at store deler av akademia er se på vandring i
>tekeheimen at de ikke evner e ta opp slike utfordringer
>(dvs. de har - pinlig for dem - ikke peiling nok).Vi fer se hva
>som skjer her på KK-forum.
Mener Andresen at man må ha peiling på teknologi for å skrive utopier.
>> Er Trond Andresens GAFS-utopi et bra utgangspunkt (og/eller horisont)
>> for
>> e utvikle en "alternativ, rxd-grxnn IT-strategi"? Eller er det nettopp
>> slike utopier f.eks Buland xnsker e advare mot; vil mer nxkterne sme-
>> skritts strategier vfre bedre?
>
>Min utopi er OGSE en sme-skritts-strategi. Faktisk er et av mine
>vesentlige
>poeng at en smeskritts-strategi ME bygge på en utopi! Ellers er det
>ingen
>STRATEGI, men bare dag-til-dag-politikk.
>
>> -Det verste vil ihvertfall vfre e la Jagland, Jens og
>> FAFO-fideco-tekno-
>> kratene bygge "huset" og de nettverkene de vil knytte det til, helt
>> aleine.
>> Solheim vil bfre redskapen med et naivt smil,
>
>Se langt, enig.
>
>> mens Senterpartiet
>> heller
>> motvillig vil legge seg i telt inntil huset er ferdig, og friarealene
>> blir
>> stengt. Et av problemene med Sp er dessverre at de aldri ser ut til e
>> ville
>> interessere seg for teknologispxrsmel.
>
>Dette er bare halvsant. Lundteigen er en mye mer visjonfr
>industri- og teknologipolitiker enn noen du finner i SV og Ap. Jeg
>er heller ikke imponert over RV på dette feltet.
>
>
>Trond Andresen
Vennlig hilsen
Ronny Selbæk Myhre