Til dere andre: Velkommen! :-)
Godt å se at kvinnene nå begynner å skrive til
KK-lista.
Med tanke på at kvinner er kjent for å kommunisere bedere
på en del tema enn oss mannfolka og at de har en lengre tradisjon
på nettverk burde det være en rekke skap-internettere blant kvinnekjønnet.
Det er mye som er kultur, bl.a. debattkultur, flere av kvinnene har
tatt opp at menn kanskje har en annen form og stil enn kvinner.
Bl.a. sier Jorunn Økland:
>Det har irritert meg at menn har sittet i ett rom og diskutert ideologi på
>en måte som gjør at i alle fall jeg opplever barrierer i forhold til det å
>gå inn i diskusjonen, mens jentene har sittet i et annet rom og diskutert
>"kvinnesaker" - på en måte som kanskje menn opplever barrierer i forhold
>til?? Diskusjonene er alt for atskilt, det tror jeg er lite konstruktivt,
>og jeg tror (hoved-?) grunnen er at så mye er bundet opp til selve
>diskusjons-formene, til språket og dets usynlige premisser i både det ene
>og det andre rommet.
Mye mulig at form er en av grunnene, men som en mann som er opptatt
av mange av de "nære" tingene i livet, tror jeg at mange kvinner synes
at menns debattkultur er veldig preget av de STORE
(og DE viktige, vil nok mange menn si) politiske
sakene i verden. Kriger, fagforeningsaker, solidaritetsarbeid,
marxist-leninistiske-maoistiske-
historiske spørsmål etc. At det ikke er rom for de mer "nære" personlige
sakene.
Har diskutert dette med flere kvinner som deler mitt syn på dette.
Alt selvfølgelig viktige politiske saker.
Kvinner har nå i generasjoner vært de som har tatt seg av
å drive det politiske arbeidet videre når det gjelder de "nære" ting.
Det er de som i hovedsak har kjønnet
samfunnet og pekt på all dævelskap
som følger av det patriarkalske samfunn.
Kvinnebevegelsen har kommet langt i Norge, har gjort et
kjempearbeid for å gjøre livet mer mennskelig også for kvinner.
Dette har også ført til at menn har fått et bredere
spekter å bevege seg i, etterhvert godt hjulpet av homobevegelsen.
Så har da endelig menn også begynt å bevege seg.
Flere og flere menn tar seg mer og bedere av ungene sine
enn tilfellet har vært tidligere. ( eller skal vi si på lenge? )
Fra at menn har vært i en Mannsrolle kan vi nå si at det begynner
å utvikle seg en mannskultur. Menn begynner så smått å utvikle
en bevissthet om at de tilhører et kjønn.
Foreløpig ikke så mange, ennå ser de fleste menn på seg sjøl
som Per, Ola, Jesper og så som tilhørende et kjønn som noe som kommer
etter.
Dette er en situvasjon som går på tvers av politiske ståsteder.
Klassekampen, (med et forbehold om en dramatisk endring det siste året)
både papyrus og forumet viser med all tydelighet hva menn der
i gården er opptatt av når det gjelder politiske saker.
De få gangene det har kommet opp noe som kan ligne på
tanker om mannen, er det kvinner som skriver.
Da gjerne om kvinner i utgangspunktet.
Så kan en spørre seg om det er så viktig å ta mannen
og mannskulturen opp til diskusjon.
Jeg vil påstå at det er det. Vi menn har gjennom politisk arbeid
i generasjoner vært flinke til å prøve å forklare all vold som har
blitt gjort mot undertrykte folkeslag rundt omkring i verden.
Men hva sier vi om volden mot halvparten av verdens befolkning
kvinnene?
Menn skriver om den økende volden i samfunnet vårt i dag.
Er det noen som har nevnt at det er menn, menn, og atter menn
som står bak så godt som alle handlingene?
Må ikke vi menn snart gjøre noe for at kvinner og barn (og menn) i vårt
eget land
skal kunne ha den menneskerettigheten det er å være trygge for vold fra
menn.
Les om TAUSE MENN og Hvitt Bånd kampanjen:
http://www.men.no/foreningsgaarden/mib/hvittban.htm
Når skal KK vise frem menn som kan være forbilder
for unge gutter? Menn som ikke er fagforeningshelter,
solidaritetskjemper, men menn som er hjemmeværende med 3 unger,
har skapt et godt hjem for sin familie og som tar vare på sine
nærmeste og sitt nærmiljø. Når skal dette bli VERDIER som verdsettes
av samfunnet, og hvem skal fremme et slikt syn?
Hvor mye snakker vi menn om sex, kjærlighet, vennskap, omsorg,
vold ( som kan rammer din mor, ikke volden i Tyrkia), farskap og
det å vise seg svak, oss imellom?
Heming en mann i bevegelse