Bl.a er det interessant å se hvordan veien fra å være skeptisk
til "helt hekta" i forhold til Internett fortonte seg for henne.
Dette minner mye om historier jeg har hørt fra mange jenter i
det siste. De har vært skeptiske til Internett, slik de stort sett
har vært skeptiske til datamaskiner og mye ny IT generelt. Men:
Når de først har prøvd Internett, og f.eks sett hvor lett det
plutselig er å sende brev og små hilsener til venninner som
kanskje studerer i et annet land, har de ganske fort fått en helt
annen holdning. Dette kan jo brukes til noe bra! Dette er jo et
glimrende redskap for kommunikasjon!
Mikkelsen spør om det kanskje er slik at gutter/menn generelt har
lettere for å prøve seg på/ta i bruk nye ting/teknologier. Ja, slik
tror jeg faktisk det er. Og (i fare for å bli hengt), tror jeg dette
har sammenheng med at gutter ofte er mer nysgjerrige/utforskende
enn jenter. "Hvornår og hvorfor forsvinder pigernes nysgerrighed på
verden?" spør sosiologen Harriet Bjerrum Nielsen oppgitt i sitt veldig
interessante arbeid: "Små piger, søde piger, stille piger - om pigeliv
og pigesocialisering".
Når dette er sagt, skulle jeg gjerne sett at mange gutter/menn var
mer reflekterte i forhold til ny teknologi. JEg setter stor pris på
å "være nysgjerrig på verden", men jeg har stor sympati overfor
jentenes strategi: Vær skeptisk, ihvertfall kritisk, inntil du
finner ut at dette er godt! (Konstruktiv kritikk forutsetter
imidlertid ofte at en først er åpen og prøvende overfor det nye, og
høster egne erfaringer...)
Og så kan vi diskutere: Om det er så at Internett er (mest) godt,
hvordan kan det da gjøres tilgjengelig for alle? Og hva kan gjøres
for å få fart på jentene, sånn at dagens kjønnsmessige slagside
blir rettet opp (snarest)?
På et dypere plan bør vi diskutere IT i forhold til ulike forhold
ved dagens samfunnsutvikling, og f.eks gå inn med kritisk blikk og
se på Jaglands og Solheims store og små fortellinger og samtaler
om dette. Og f.eks spørre: Hvordan vil de gjøre Internett tilgjengelig
for ALLE? (Og ikke bare nedlegge alle postkontor "pga. ny IT". Forøvrig:
hva mister vi ev. ved en slik overgang (revolusjon i hverdagslivet?),
her trenger vi ikke minst svar fra nettopp dere, jenter!) Er JAgland
og SOLheim egentlig alternaiver (ikke skrivefeil) til en fri markeds-
styring? Gir det såkalte "IT-utvalgets" rapport "Den norske IT-veien.
Bit for bit" signaler om noe annet? Her trengs en STOR samtale!
At IT også i høyeste grad bør trekkes inn i kulturdebatten, viser
f.eks den interessante, men altfor korte KK-debatten om Fløgstads
litteratur, igangsatt i KK da Tom Egil Hvervens "refuserte etter-
ord" til Fløgstads nye essaysamling ble trykket den 9. oktober.
Hvervens overraskende påstand er at Fløgstad (av alle!) ikke lykkes
med å finne et språk for vår postindustrielle, IT-revolusjonerende
tid (satt på spissen, i mitt språk). At også aviser som KK nå kan
leses via Internett og CD-ROM, sier også ett og annet om at teknologi
ikke kan isoleres fra vår tids debatt om kultur. (Er det overhodet frukt-
bart å opprette det gamle skillet teknologi vs. kultur?) Den ferske
kulturmeldingen handler forøvrig ikke så reint lite om IT, bl.a om
kulturformidling via Internett. Hva betyr dette? Og hva betyr det at
sentrale aktører innen tele-, data- media- og underholdningsbransjenY=80
Z=81=95de nasjonalt (f.eks Telenor + Schibsted) og globalt - nå fusjonerer
over en lav sko? (Dette siste spørsmålet har KK ved Knut Selsjord gitt
oss en rekke gode artikler om, bra!)
Vi bør også (naturligvis) diskutere hvordan IT kan brukes i den politiske
kampen. I nevnte tekst av Hverven, peker han f.eks på hvordan det "første
ettermoderne opprøret" (Fløgstads karakteristikk) i Chiapas, framfor noe
er organisert via/kommunikasjonsmessig basert på "det perfekte verktøyet
for skjult motstand i en språk- og symbolstyrt verden: Internett." I et
annet svar til mine "tanker om en mannsdominert, IT-basert debatt", skrev
Jorunn Økland (KK-f 13.11) dette:
"Oppfordringen som ligger i "Arbeidere i alle land, forén dere", krever mye
organisering og styr, og utsagnet trenger etter min mening litt
oppdatering: Hva med: "punchedamer av alle kjønn, i alle land, forén dere"?
Det er jo bare littegrann konspirasjon og et tastetrykk unna for
punchedamene i Sørøst-Asia (som har tatt jobbene fra amerikanske
fagorganiserte mannlige arbeidere) å lamme de multinasjonale selskapene som
har ansatt dem." Joda, det viser seg jo at de globale IT-systemene og de
"just-in-time"-baserte produksjonslinjene er sårbare, og sårbare på andre
måter enn før.
Jeg startet dette innlegget med å knytte meg til Solveig Mikkelsens svar.
Når jeg ovenfor litt etter litt har utviklet en generell argumentasjon
for at vi bør ha mer debatt om IT, ønsker jeg å knytte meg til et annet og
nyere innlegg fra samme Mikkelsen her på KK-forum: I "En mangfoldig kultur-
journalistikk" (mandag 18. nov.), ramser hun opp ti eksempler på hva hun
ønsker at kultursidene i KK skal inneholde. Hun synes avisa er lite flink
til å gripe fatt i aktuelle problemstillinger, og angripe disse ut fra sitt
radikale ståsted. Videre gir hun avisa dette rådet: "Grip fatt i ei problem-
stilling, hold på den, forfølg saken over flere dager og gå i dybden."
Jeg har ovenfor nevnt en rekke aktuelle problemstillinger, som jeg gjerne
ser at KK griper fatt i, holder på og forfølger over tid. Mitt innlegg
legger mao. et 11. og IT-relatert ønske til de 10 på Mikkelsens "ønske-
liste" for kultursidenes INNHOLD (form-debatten kan kanskje hvile litt nå,
mens vi ser hvilke resultater den ev. har gitt).
Til Mikkelsen og alle andre på KK-forum vil jeg til slutt si: Om ikke
disse 11 ønskene, sammen med andre ønsker, blir fulgt opp i KK, står
det oss heldigvis fritt å debattere dem her! Så la oss gjøre det. Og
ev. også bidra med godt stoff til avisa. La oss fjerne enhver tvil om
at KK-forum er en positiv ressurs for Klassekampen!
Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum