Re: Hvor mange leser lxrdagsavisa og mandagsavisa?

Anders Ekeland (andersek@sn.no)
Tue, 19 Nov 1996 11:22:49 +0100 (MET)

Om opplaget:

Jeg spurte markedsavdelingen - og uten at de ville oppgi helt nøyaktige tall
var det snaut 7000 heldags og det omtrent det samme lørdagsaboer, dvs. litt
over 8000 i opplag hvis du regner 1 heldags 6 lørdags.

Hovedproblemet for KK er at de ikke klarte å holde på abonnentene fra EU
kampen, og som Arild Hansen har påpekt (og som markedsavdelinga også var
helt klar over).

Men man må ikke trekke for raske konklusjoner av abonnementsgjennomtrekken,
den er iflg. markedsavd. ikke større enn for f.eks Arbeiderbladet.

KK var på sitt høyeste, høsten 1994 - akkurat over 10.000. (heldags og
omregnede lørdags)

Jeg snakket i denne forbindelse også med Ny Tid (den er per i dag bedre enn
sitt rykte) - de hadde omlag 16.000 tidlig på 1980 tallet, hadde mistet
mange og er nå nede på 6-7000.

Det er fordi jeg ser i KK noen av de tendensene som gjorde Ny Tid
uinteressant at jeg følte at noe måtte gjøres. Stikkordet er avpolitisering:
Mens Ny Tid (og Orientering) på sitt beste var befolket av politiske dyr,
ble Ny Tid etterhvert befolket av folk i starten på sin journalistkarriere,
folk uten erfaring fra politisk arbeid. Og Ny Tid/SV lærte dem heller ikke
opp i politikk!!! Dermed mistet stoffet gnisten - og abonnentene falt fra.

Nå er Ny Tid befolket av politiske dyr Malkenes, Kjell A. Nielsen (Melis)
som vil noe.

Fortsatt mangler Ny Tid et politisk prosjekt - hvor skal SV havne?, men de
lar ivhertfall debatten fylle spaltene. Om Solheims bok, om Vardøger, om
sekstimersdagen.

Debattstoffet av tradisjonell karaktr er fortsatt stemoderlig behandla -
både utforming og plassering i avisa signaliserer at det er avdelinga for
"krakilske kverulanter" - denne anakronismen fra den borgerlige pressa lever
videre. Men hva skal man med lesernes mening når man ikke trenger dem til
noe annet enn abonnenter og velgere, når man ikke ser på seg sjøl som et
politisk utrykk for dem, for deres politiske vilje? Da blir holdniga: Folk
med skrivekløe henvises til de siste sidene, til kjøkkeninngangen.

Mye mer kunne vært sagt om dette - det kommer seinere.

Anders Ekeland