Men i ei tid hvor KK har ledere mot en liten litterær pamflett er det vel
riktig å ta standpunkt til Derrida?
Er dette veien fram, er dette "Marxismen i vår tid"? Eller er KK ute av
stand til å ta klart standpunkt til Derrida?
Etter smakebiten i KK å dømme:
Etter min mening angir Derrida definitivt ikke retningen som marxistisk
analyse bør gå, jeg deler heller ikke Derrida (og sannynligvis også
Wulfsbergs) syn på Marx. Han er ikke død, han er ikke passe, tvert imot han
er overraskende samtidig. I Marx fotspor kommer Lenin, Trotskij, Luxemburg,
Gramsci, Anderson, Mandel, Cliff, Draper, Althusser, Bensaid, Traverso,
Brenner... og resten av denne navnfulle hæren - som sjøl om de revurderer,
kritiserer, utvikler - anser Marx for høyst levende. De vil(le) forandre
verden - det er ikke sentralt for Derrida og Co. Han er opptatt av ordlek -
vi andre av blodig alvor, arbeidsløshet og miljøkatastrofer.
Marx og Co ville for all del bli forstått - ville bli en materiell, en
organisatorisk kraft for menneskelig frigjøring. Marxistene ovenfor la
uhyggelig stor vekt på et godt språk - det er da også ofte en fryd å lese
dem. I motsetning til Derrida.
Det finnes ikke noe politisk eller kommersielt grunnlag for en avis som har
Derrida som sin ledestjerne. Det finnes et politisk og kommersielt grunnlag
for en avis som avklær denne typen keisere deres tynne gevanter. Derrida&Co
er ikke nakne sjølsagt, men det var ikke Peking Review heller. Skal vi
virkelig la oss lure for annen gang?
Marx favorittslagord: De omnibus dubitantum (Man skal tvile på alt) - men
noe tåler tvil og skepsis så uendelig mye bedre. Marx i forhold til Derrida,
Trotskij i forhold til Stalin for å ta noen tilfeldig valgte eksempler.
Vh
Anders Ekeland