Innlegget følger under
Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum
Frekt for en ny generasjon
--------------------------
Også jeg er ung, lavtlønnet, Blindernskolert og ambivalent i
forhold til 70-åra. Også jeg har hatt artikler på trykk i KK,
og var på "KK-kulturmøtet" i Oslo nylig. Sålangt: Akkurat som
Cathrine Krøger Hammerstrøm (CKH). Men hennes innlegg her den
7.11, "Frykt for en ny generasjon?", er det likevel ikke lett
å støtte. Greit nok at CKH tar seg "den frihet, på vegne av
min stand, å bli personlig", men hun nøyer seg hverken med å
snakke for seg selv eller sin "stand". Hun vil snakke for hele
"min generasjon (født på 60-tallet)". Det er frekt. Særlig når
hun, attpåtil som "åndsviter", gjør det på en måte som bør
skape frykt i alle generasjoner.
I tillegg til å rose Røssaak for spennende utvikling på
kultursidene, kritiserte jeg tidlig, i KK-forum på Internett,
kulturdebatten som der og da var på vei for dens "surhet" og
personfokus. (KK-forum har bl.a hatt et kjønnsproblem, har
debattformen holdt jentene borte?) Men med innlegget fra KK-
freelance og åndsviter Hammerstrøm, har høstens kulturdebatt
nådd et foreløpig lavmål i debattkultur. Hvorfor?
Hvorfor tillegge Andresen fy-ord han ikke har sagt?
Hvorfor drite ut Steigan fordi han går med alpelue? Og Ekeland
for å sitte i Brum kommunestyre? Han sammenlignes også med
Carl I. Hagen! Hvorfor mistenkeliggjøre en hel gruppe debatt-
anter, fordi debatten føres på Internett? Hvorfor misforenkle
debatten til en kamp mellom to generasjoner, "de gammel-
revolusjon`re" og "oss" (kanskje en ironisk "generasjon X",
som CKH har skrevet mye om før)? Hvorfor både forenkle og
komplisere debatten så grovt, til å handle om enten-eller i
sort og hvitt? (CKH er, som meg selv, opptatt av nye, "post-
moderne" tanker. Se da Jorunn øklands innlegg i KK 4.11, bl.a
om hvordan hun "lærte å elske postmodernismen". Det at "tenke-
måten der alt må være enten-eller" endelig er forlatt, er noe
av det hun elsker.)
Hvorfor overreagerer Hammerstrøm på denne måten? Jeg kan
godt forstå at hun føler seg personlig truffet av kritikken
som er blitt reist mot kultursidene i det siste, og som også
gjelder utviklingen før Røssaak ble redaktør (da skrev hun mer
enn nå). Selv om jeg ikke ville skrive under "oppropet", har
jeg forståelse for deler av kritikken. KK skal både være
leselig og ha en viss profil, uansett hva slags saker og tema
som berøres. Og denne profilen skal være annerledes, enn la
oss si Morgenbladets (som jeg også leser, men sporadisk). Og
om nå også jeg skal få være personlig, Cathrine: Hvilke av
dine artikler i KK kunne jeg ikke like gjerne funnet i Morgen-
bladet?
Jeg har brukt ordet profil, uten å nevne den mye omtalte
formålsparagrafen til KK. Denne profilen tilsa f.eks at det
under EU-kampen ikke var KK som skrev rosende artikler om EU.
Og at Kristen Nygaard etterpå mente nettopp at KK, om noen avis,
kunne bli et samlende organ for nei-sida. Avisa har sine måter å
se verden på.
"Vår måte å se verden på," skriver også CKH, men på vegne
av sin generasjon, av "oss". Men hvordan er så den? La meg
gripe dette kompliserte problemet an med et eksempel:
Under EU-kampen kom også Finn Carling ut med en voldsomt
engasjert og samfunnskritisk bok, som jeg leste med stor
interesse. Som en norsk kryssning mellom Aldous Huxley og G.H.
von Wright tok Carling her et oppgjør med "myten om fram-
skrittet", eller om "stø kurs", i rollen som en "provokativ
pessimist". Den gamle, funksjonshemmede forfatteren og bl.a av
Jan Erik Vold hedrede nyskaperen i norsk litteratur, ønsket
med "Frokost i det skjønne" å se verden på en måte, fra en
mulig, nær og fæl framtid, for å vekke til debatt. Om bl.a et
skremmende EU, som vi i romanen er blitt med i. Om en økolog-
isk katastrofe, som fortsatt ignoreres fordi den står i veien
for "framskrittet". Og om "revolusjonen" innen tele-, data- og
informasjonsteknologi (IT), som ikke bare har fått TV-slave-
sløvende effekter, men som har senket den sosiale temp-
eraturen i samfunnet ned til noe som ligner telefrost.
Hva hadde fått Carling til å skrive denne boka? Til å ta
et sånt oppgjør med EU? Og med IT-utviklingen, før var han jo
nærmest en skap-hacker selv? Faktisk tenkte jeg dengang at KK
burde ha anmeldt boka hans og stilt disse spørsmålene. Selv om
han ikke er mest kjent som marxist, eller nettopp derfor. Og
se, en av "de nye unge" trår til. Flott! Men hva skjer? Hun
slakter boka!
"En moralist advarer" er tittelen på Hammerstrøms anmeld-
else (7.3.94). Og det er tydelig at moralist, det må man ikke
være idag! CKH går ikke inn i problemstillingene boka reiser,
fra sin "ironiske distanse", snarere ler hun av dem. De to
mellomtitlene, "Det slemme Europa" og "En dårlig ironiker",
bare forsterker inntrykket. "Moralister av Carlings kategori
er dårlige ironikere," får vi vite. Til slutt skriver hun at
boka er for proff, "men det er mulig han har dårlig tid siden
han de siste førti årene har fått nesten halvannen bok i
trykken per år." Jeg lurer på hva Carling tenkte om han så
dette. Ikke i Morgenbladet, ikke i "Lille lørdag", men i
Klassekampen!
Jeg får lyst til å spørre deg, Hammerstrøm: Hva legger du
i ordet "moralist"? Er f.eks en journalist som kritiserer
Torbjørn Jagland (eller Egner) utfra en bestemt måte å se
verden på, moralist? Er du det selv? Er KK, sånn du ser det,
en avis med en samfunnskritisk profil? Er den dermed moral-
istisk? Og, vil jeg spørre: Er jeg selv en moralist og dårlig
ironiker, som kritiserer ditt innlegg på denne måten?
Nei, det er nok ganske enkelt fordi "vår måte å se verden
på", som du skriver på vegne av vår generasjon, ikke er den
samme likevel. Jeg har lyst til å si at det er vel og bra,
også det at vi begge tross dette tydeligvis er engasjert i det
som står i og skjer rundt avisa KK. Men innlegget ditt, og
sannsynligvis det du ellers skriver, jmf. eksempelet over, bør
likevel ikke stå uimotsagt i avisa. Det er min mening. Jeg
skulle gjerne sett at heller ikke mine ting ble det. Du bør
respektere at andre kan ha en annen måte å se verden på. Og at
disse vil finnes i alle generasjoner. Debatten om kultur-
sidene, og her om dine sider, er ingen generasjonskonflikt.
Men dette er selvsagt en av flere måter å se debatten på.
Og til slutt vil jeg peke på en annen måte, som du selv også
benytter. Nemlig at dette kanskje også er en teknologi-
konflikt. Også jeg deltar i det du kaller "gutteklubben på
Internett". Der vi heldigvis rotter oss sammen på tvers av
både generasjoner, by og land, av yrker og studier og annet, i
det siste i økende grad også av kjønn. Men, som du skriver,
alle har likevel ikke tilgang til den nye teknologien. Og
dette gir grunn til bekymringer.
En slik teknologikonflikt er etter min mening langt mer
interessant å diskutere enn en ev. generasjonskonflikt. Så
interessant at jeg vil ta opp dette i et eget innlegg. Det
faller dessuten inn i en lang tradisjon innen åndsviten-
skapen, nemlig som "frykt for en ny teknologi". Dette, som er
tittelen på mitt andre innlegg, er forøvrig en frykt jeg et
stykke på vei vil dele med Hammerstrøm.
Eller dele? Har hennes bekymringer egentlig troverdighet?
Og her er vi kanskje ved kjernen av kulturdebatten i KK: Blir
f.eks Hammerstrøms bekymringer for IT-utviklingen troverdige,
etter den omtalte Carling-anmeldelsen? Nei, ikke for meg. Men
jeg håper jeg tar helt feil, og at hun vil følge opp i det jeg
nå håper kan bli en IT-debatt i KK.
Bjarne Nærum