>Så til mannsdominansen på KK-forum. Jeg synes at en del damer på venstresida
>har en tendens til å stakkarsliggjøre seg sjøl. KK-forum er fullstendig
>dominert av menn, men hva skal vi så gjøre for at vi damene skal kaste oss
>frampå? Skal menn slutte å skrive innlegg på KK-forum? Skal menn slutte å
>engasjere seg i kulturdebatten? Jeg ser bare en utvei, og den er litt
>moralistisk på mitt eget kjønns vegne: Vi må bli mer aktive sjøl til å delta
>i debatten. Vi kan ikke psyke oss ned, og vedta på forhånd at KK-forum er en
>gutteklubb. Den eneste utveien jeg ser er at vi sjøl får ut finger'n og
>synser ivei om alt som engasjerer oss, og skriver innlegg til forumet.
(klipp..)
>Jeg følger ivrig med på det det som skrives her, og kan heller ikke skjønne
>at debattstilen er slik at damene får frykt for å delta på KK-forum. Det er
>mye engasjement og kunnskaper, og - gudskjelov - humor.
Jeg er veldig enig med deg i at vi må bli mer aktive, og også at vi må
prøve å få flere kvinner til både å lære å bruke e-post/internett, slik at
vi kan rekruttere flere kvinnelige debattanter til KK-forum.Og selvfølgelig
mener ikke jeg at menn skal slutte å skrive innlegg til forumet - det er jo
helt meningsløst. Men jeg mener og tror at debattform har et
kjønnsperspektiv, kanskje spesielt i forhold til hva som er formålet med
debatt, og ut ifra dette hvordan man ser på sine mot- eller med-debattanter
(alt ettersom hva utgangspunktet er). Det var dette jeg ønsket å fokusere
på i mitt forrige innlegg. Vi som er abonnenter på KK-forum er folk på
venstresida i politikken, som forhåpentligvis har mye til felles når det
gjelder synet på hva vi synes er galt med det samfunnet vi lever i i dag,
og hvordan samfunn vi ønsker oss alternativt. Jeg mener at dette forumet
har et stort potensiale for ikke å bare diskutere hva vi er uenige om, men
også for å utnytte det at vi som bruker forumet har forskjellig politisk
og personlig bakgrunn og erfaringer.
De politiske/akademiske debatt-tradisjonene er maskuline tradisjoner, i den
forstand at de er utvikla gjennom årtusener av menn.Det som har prega og
preger denne debatttradisjonen, er synet på debatt som krig, hvor målet er
å vinne.
Dette gir seg utslag i form av flere ting: argumentene dine må være
"vanntette", dvs motstandsdyktige for et hvert "angrep". De en diskuterer
med er "motstandere". Målet er å pille motstanderens argument fra
hverandre, og angripe der det er huller, med det formål å vinne fram for
sine egne argument.
Denne måten å diskutere på, er også dagens debattnorm, og brukes av kvinner
såvel som menn. Mitt poeng er ikke å angripe "mannen". Det jeg ønsker, er å
sette søkelyset på en dypt forankra debattnorm, og om denne normen kan ha
sider ved seg som gjør at mange kvinner vegrer seg for å delta.Hvis dette
er tilfelle, så er det vel viktig å prøve å finne ut hva det kan være, og
ikke forklare det bort ved å si at grunnen er at vi stakkarsliggjør oss
selv?
Jeg mener at det er viktig å begrunne sine standpunkter, og i mange
sammenhenger også å ha vitenskapelig befesta argumentasjon. Men i
forbindelse med debatten på KK-forum, hvor vi som deltar står relativt nære
hverandre når det gjelder politisk ståsted, hadde jeg ønska at kravene til
"vitenskapelig begrunna argumenter" hadde vært noe mindre, og at det å
trekke inn erfaringer og få lov til å "prøve seg" uten å være bombesikker
på egen mening hadde møtt en annen holdning enn
"diskuter-for-å-vinne"-innstillinga.(Jeg vet at det ikke er noen uttalte
krav - alle kan skrive det de vil osv., men dette er den følelsen jeg har
etter å ha lest alle innlegga her i de siste en og enhalv månedene)
At så mange som mulig, både kvinner og menn, tør å komme med
argument/erfaringer/følelser/spørsmål uten å være redd for å "bli knust",
tror jeg både deltakere og debatten er tjent med.
Det er ikke min intensjon å si at debatten på KK-forum er en nådeløs
statisk krig; og håper at ingen misforstår hensikten med dette innlegget: å
reflektere rundt noen negative tendenser slik at de kan snues, nettopp
fordi jeg også har fått mye positivt ut av å følge med i debattene, og lært
mye, og synes at det er et stort behov for et slikt diskusjonsforum.
Dette ble kanskje noe usammenhengende og oppsummerende; jeg kunne ha
skrevet 10 sider om dette, men da hadde sikkert ingen giddet å lese det.
Ellers; takk til både Solveig og Wenche for nyttig oppklaring og
synspunkter i forbindelse med Jorunn Øklands innlegg. Jeg var faktisk ikke
klar over at det Wenche Blomberg var innleder på debatten, og er enig i at
det var en meget stygg hersketeknikk som ble tatt i bruk i usynliggjøringa
av henne. Jeg skrev sjøl under på oppropet vårt, og er ingen postmodernist,
men kunne tenke meg å høre mer om hvordan dekonstruktivismen skal bidra med
om avsløring av maktspråk.
Noen har nevnt det i et innlegg her på forumet (husker ikke hvem), men gikk
ikke særlig inn på det.Har noen litteraturanbefalinger på dette
området/evt. vet noen noe om dette?
Med vennlig hilsen
Janne Bromseth