Journalistens hyllest til den tause leseren (kvinnen) som bidrar av et godt hjerte uten å legge seg inn i diskusjoner om innholdet har røtter tilbake til tida før kvinnene fikk stemmerett her i landet. Dessuten viser den en sak til, nemlig at noen journalister ikke har noe mot å drive det som foraktelig kalles "kampanjejournalistikk", dersom det er ei sak de brenner for.
Samme dag fortsetter Røssaaks venner sin kampanje for Bourdieu og mot denne ekle folkeligheten. For kulturredaktøren har tydeligvis ikke debatten ført til noe som helst, annet enn eventuelt en forsterkning av troen på egen fortreffelighet. Det later til at en liten klikk av gamle venner fra lit.vit. er i ferd med å sikre seg det ideologiske hegemoniet i Klassekampen, og det uten at verken redaktør Bjerke eller styreformann Nærstad løfter en finger.
Men har noen spurt Røssaak om hva han skal bidra med på julemessa?
Pål S. (for øyeblikket uten kunstnerhatt)