Sitat fra avisa:
" KJ og ML er ikke så opptatt av å bestemme (! tendensiøs beskrivelse fra
journalisten sin side, TA) hva Klassekampen skal skrive om. For dem er det
viktigste at avisa ER.
- jeg skjønner ikke noe av kulturdebatten som går avisa. Den virker litt
snedig, og det er vanskelig å gripe hva som er problemet. For meg er det
ikke noe problem at man ikke er enig (! - som om det var DET debatten
dreidde seg om, TA). Tvert om, er det bra, ellers ville avisa bli alt for
ensretta" - sier
ML.
Lenger nede sier KJ: "KK er forferdelig viktig. Jeg er uenig i mange av
disposisjonene, men det er ikke min oppgave å bestemme(! - TA) hvordan den
skal være. Jeg har aldri deltatt i de harde diskusjonene i avisa, jeg har
bare vært glad i den og tatt den som den er."
Å dømme etter måten journalisten vinkler oppslaget, så er disse to
MØNSTER-abonnenter på avisa:
Lojalt stiller de opp og skaffer avisa ekstra inntekter, men de er samtidig
så ydmyke at
de skjønner at de hverken har vett eller rett til å "blande seg inn i"
avisas redaksjonelle utvikling.
For meg er dette stakkarslig sosialdemokrati i dobbelt forstand: På den ene
sida avisa som signaliserer "Lojale lesere som kjenner sin plass - det vil
vi ha". På den andre sida "jeg er bare en enkel leser som synes det er
unødvendig med disse rare diskusjonene. Kan vi ikke bare være glad for den
fine avisa vår, da?".
Det er dessuten synd at dette også bygger opp under det reaksjonære bildet
av kvinner som arbeidende bakkemannskap, som avstår fra å "blande seg inn" i
de "vanskelige" diskusjonene og avgjørelsene.
Trond Andresen