Tradisjonelt framstilles rørte tyttebær ved at man blader sukker og bær, og
rører til sukkeret er oppløst. Det krever imidlertid mye røring, noe som
gjør at massen reduseres fra friske bær til en mindre spennende grøtete
mos. Mange anbefaller at man rører med langsomme bevegelser og med avrundet
redskap (tresleiv) for å bevare mest mulig av bæras friske smak og
konsistens, men dette løser ikke det grunnleggende spørsmålet.
Sjøl har jeg, på dialektisk vis, nærmet meg problemet. Hvordan beholde bæra
friske, mens sukkeret løses opp? Ved hjelp av moderne teknologi har jeg
utviklet følgende metode.
A) Bæra fryses (uten røring, uten sukker)
B) De frosne, knallharde bæra tas ikke ut av frysen før de skal røres
C) En tredjedel av de frosne bæra, og allt sukkeret (gjerne brunt sukker!)
helles i en romslig bolle
D) Bollen settes i mikrobølgeovnen, det røres av og til, så at det hele blir
en varm ‘suppe’ der sukkeret er oppløst.
E) Resten av de frosne, knallharde bæra helles oppi den varme tyttebærsuppa
i bollen, og blandes forsiktig.
Voila! Resultatet blir rørte tyttebær der bæra smaker og føles som om de er
tatt rett fra tua, uten at det knaser i sukker mellom tenna, - det bitre og
søte i perfekt harmoni.
Hansen, Oslo.
PS: Jeg skulle egentlig også ha skrevet noe om hvordan man kunne lage
avis og beholde intellektenes visdom samtidig som produktet ble spiselig i
vår tabloide verden. Men jeg har vært så engasjert av drøftingene rundt
Steigans hodeplagg, at det ikke har blitt anledning til det.