Fra Mao til Soros

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Tue, 18 May 1999 17:13:11 +0200

I vår dillettantiske debatt om den moderne økonomien skrev Kai Bråthen:
>>Poenget er ikke å kvele investeringslysten. Det ordner borgerskapet sjøl.
>>Når rentabiliteten på aksjekapitalen er dårlig, vil Norges Bank ordne høy
>>rente i bankvesenet. Da kan borgerskapet parkere kapitalen sin mot høy rente
>>inntil aksjemarkedet igjen er kommet på fote. Renta synker og kapitalen blir
>>investert på nytt i aksjer. Kapitalen blomstrer.
>>Mener Lydersen at denne karusellen skulle kunne brukes av sosialistiske
>>regjeringer? Pt. finnes det riktignok ingen slike regjeringer, men skulle
>>det dukke opp noen så mener Lydersen at dette spillet ville kunne brukes i
>>sosialismens tjeneste.
>>Det kan godt hende at det er jeg som er dum, men jeg mener å vite at en
>>sosialistisk regjering bare vil være tilstede når den sitter med et legalt
>>flertall. Det vil si at flertallet av menneskene i et land har valgt et
>>sosialistisk samfunnssystem. En slik handling må nødvendigvis komme på
>>bakgrunn av at det gamle systemet ikke duger lengre. Dvs. kapitalismen kan
>>ikke ivareta menneskenes behov.
>>Borgerskapet er i ferd med å råtne på rot. Er det disse kreftene Lydersen
>>vil bruke til å bygge sosialismen?

Jeg svarer:
Du er sikkert ikke dum Bråthen. Bare det at du gidder å skrive av og til på
KK-forum viser at du har et rimelig bra omløp i knollen. En annen ting er
hva slags miljø man vanker i, dersom folk innerst inne er redde for
hverandre og mest ute etter å få makt og innflytelse, da får man gjerne
følelsen av å være dum og oppfører seg deretter.

Når det gjelder den moderne økonomien så kan vi vel være ganske enige om
noen helt enkle ting: Det finnes penger, det finnes produsenter, det
finnes varer og det finnes kjøpere. Hvordan denne tingenes tilstand best
bør organiseres er et spørsmål for seg som bør drøftes løpende og
inngående. Men forutsetningen for denne diskusjonen er at man er enig om
premissene, at penger, produsenter, varer og kjøpere faktisk finnes og er
naturlige. Problemet med RV og den øvrige vulgærmarxismen slik den kommer
til uttrykk i dagens NKU/NKP, slik jeg ser det, er at man er uvillig til å
være med på disse premissene. Istedenfor å åpne seg for virkelige
økonomiske problemstillinger, så øser man sin forbannelse over tingens helt
naturlige tilstand, og gjør penger og vareproduksjon i seg selv til fiende.
Da melder man seg bare ut av debatten, og bedriver religion og klovneri,
ikke fornuftig politisk debatt.

Jeg har relativt stor respekt for George Soros. George Soros har bakgrunn
fra London School of Economics, hvor vitenskapsfilosofene K.R. Popper og
Imre Lakatos har vært sentrale, og hvor det i realiteten hersker en ganske
unik åpenhet for det sovjetmarxistiske perspektivet på virkeligheten. I
sine bøker utvikler George Soros en egenartet filosofisk fundert kritikk av
det moderne markedssystemet, hvor han ikke angriper selve virkeligheten,
markedet, men den gjengse vestlige forståelsen av markedet som noe naturlig
og selvregulerende. Soros poeng er at markedet ikke bare er natur i
fascistisk forstand, men vel så mye dreier seg om kultur og menneskets
skapende evner. Dette gjenspeiles særlig godt i det moderne finansmarkedet,
mener han, hvor rene antagelser og fantasispinn kan ha direkte innflytelse
på økonomiske prosesser og skape uro og ha alvorlige sosiale konsekvenser.
Det trengs globale strukturer og bedre informasjonsflyt for å skape en
sunnere økonomi, det er vel noe av medisinen han foreskriver. George Soros
er et mye bedre utgangspunkt for moderne samfunnskritikk, enn Stalin og
Mao, det er vel mitt poeng her.

vennlig hilsen
Sigurd Lydersen