>Kapitalisme handler om tro. Tro på at det lønner seg å investere kapital.
>Dersom børsene stuper i fritt fall mot nullpunktet og systemet ikke kan snu
>denne begivenheten, vil man kanskje kunne snakke om et endelikt for
>kapitalismen. Foreløpig er kapitalismen som system ved god helse. Riktignok
>er en del milliarder mennesker havna på elendighetsnivå, men systemet er
>sterkere enn noen gang.
>Alle opprør blir effektivt tatt hånd om.
>Alt annet er ønsketenking og åndemaning!
Jeg svarer:
Kai Bråthen mener kapitalisme er ekvivalent med investeringslyst.
Utfordringen for de progressive krefter blir følgelig å kvele
investeringslysten, for på den måten å legge grunnlag for et statisk
antikapitalistisk samfunn. Si meg, går dere RV/AKP`ere rundt og tror på
sånt sprøyt? Selvfølgelig gjør dere det, og selvfølgelig framtrer verden da
grenseløst dyster og håpløs. Og selvfølgelig mister deres barn og elever
lysten på livet og blir livsfiendtlige narkomane og satanister o.l. Den
maoistiske forkrøpling av den menneskelige ånd, det er hva vi har med å gjøre.
For investeringslysten bare tiltar etterhvert som den moderne kommunistiske
verden åpnes opp og de gamle spøkelsene fordunster. Jeg har personlig de
siste dagene arbeidet for markedsanalytikerfirmaet AC-Nielsen. Stått på
Karl Johan og huket tak i folk for å la dem prøve TINE`s nye kremost, med
henholdsvis karri- og oliven-smak, anbefales når de kommer i handelen. Opp
Karl Johan kom selvfølgelig kasserer i Oslo og Akershus NKU, Olav Solli
spaserende, en av disse djevlene som var med på å ekskludere meg. Vi
kjenner imidlertid hverandre godt fra min relativt korte fartstid i NKU, og
det var helt naturlig for ham å bli med på en test da jeg i min
AC-Nielsen-jakke tok kontakt med ham. Så vips satt vi der, to av Oslos
fremste ungkommunister, jeg som markedsanalytiker og han som forbruker og
testet TINE`s kremost. Etterpå kunne jeg by ham på AC-Nielsens kaffe og
wienerbrød, også satt vi der i AC-Nielsen-lokalet og konverserte om den
siste utviklingen i antikrigsnettverket, hvor NKU har tatt til orde mot for
ensidig fordømmelse av Milosevic. Jeg argumenterte for betydningen av å
fremheve Rugova som alternativ, noe Solli syntes var interessant og ville
snakke mer om siden. Poenget med denne lille anekdoten er at markedskrefter
er noe helt naturlig noe, som har eksistert til alle tider og som vil
eksistere til alle tider, og at utfordringen ikke er å skulle utslette
disse kreftene, noe som måtte bety å utslette selve befolkningsmassen, men
skape strukturer (f..eks. et friskt NKU) som gjør det mulig å forholde seg
mest mulig rasjonelt til dem og bli istand til å spille på dem. Husk at
sterke vestlige investorer i 1917 var interessert i en samfunnsomveltning i
Russland, rett og slett fordi det gamle tsarveldet ikke var særlig
effektivt, og bolsjevikene tok imot all den finansielle støtte de kunne få.
Jeg er overbevist om at et reelt marxist-leninistisk kommunistparti vil
kunne finne sterke økonomiske støttespillere, som forstår at
marxismen-leninismen ikke handler om å kvele investeringslysten, men tvert
om å framelske den, på alle samfunnsområder, ikke bare i økonomien, men
også i vennskap og erotikk. Lævva livet!
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen
PS:
Takk til Per Rasmussen for videreformidling av en ekte kommunistisk
avskyresolusjon mot krigen. bare noen fra det norske søsterpartiet NKP
kunne vært der også, så fint det ville vært. Problemet er penger, og dermed
er vi tilbake der hvor vi startet.
ds.