Garvik refererte uten ett ord til kritikk een blant kanskje 25 teorier som
nå florerer rundt denne begivenheten. Denne teorien er så fantastisk, at
den, dersom den hadde noe med virkeligheten å gjøre sikkert ville vakt
voldsom furore i den internasjonale debatten. Hvis teorien er riktig,
forrykker den jo hele (den teknologiske) maktbalansen i krigen drastisk.
Garvik lanserer teorien som om den var sannsynlig, men uten å innse
konsekvensene.
Derimot har han intet tilløp til argumenter mot hverken det jeg
eller Alf Lund har skrevet. Det er "ikke interessant". Men han kan finne
fram til de mest fantastiske ting som fremstiller USA som forfulgte
uskyldigheter uansett hva de foretar seg på Balkan. Grusomheten
til den lede fi. kan begrunne alt.
Jeg skulle likt å høre tonen fra Garvik m.fl., dersom Serbia
hadde bombet den japanske ambassaden i Makedonia og unnskyldte
seg med at kartet var for gammelt. I tillegg til sykehus, vannledninger,
markedsplass, buss osv.
Den som leser Garvik og påstår han prøver å se uhildet på tingene kan ikke
lese innenat. Garvik propaganderer i denne sak enstonig for USAs versjon av
det meste, langt mer enstonig enn de fleste NATO-avisene jeg har lest. Her
krever mange opprydding, avgang av generaler osv. Garvik gjentar monomant at
alt ondt kommer fra den lede fi., og at alle som mener noe annet nok står i
leddtog med eller er manipulert av denne. Det meste av det Garvik presterer
er nesten like enøyd som McCarthys kommentarer under Koreakrigen, NKPs under
krigen i Afghanistan eller AKPs under samme.
Jeg kan f.eks. se, at det kunne ha noe for seg å samle inn penger til
våpen til deler av UCK og andre kosovoalbanske grupper, gitt at visse
betingelser er oppfylt, dvs. at ved minste tendens til terrormetoder
eller etniske overgrep fra disse gruppene stoppes hjelpen øyeblikkelig,
det samme hvis det dokumenteres at de mottar narkopenger. Deler av UCK
er sikkert rimelig OK og langt å foretrekke for Tsjetniker osv. Men det
er liten tvil om at andre tendenser også finnes, og en demokratisk
venstresides oppgave bør være å motarbeide disse eventyristiske
og nasjonalekstreme gruppene. På samme måten bør man sette seg nøye
inn i forholdene i Serbia for å se, om man kan støtte noen opposisjons-
grupper der, betinget av at de tar utvetydig avstand fra etnisk rensing
og er innstilt på slåss mot Milosevitj-styret og fascistene med de
nødvendige midler.
Men Garvik (og Andresen) vil f.eks. bare tro rosenrøde fremstillinger
av UCK og forlanger kritikkløs underkastelse under deres versjon og
politikk, på samme måte som f.eks. ml'erne alltid har gjort når det
gjelder de "befrielsesbevegelsene" som har fått AKPs blå stempel.
Samtidig vil de ikke høre tale om, at de skulle kunne eksistere een
eneste serbisk gruppering som det er verdt å støtte, og avviser
eller overser fulle av forakt ethvert skriftlig uttrykk som har
serbisk opprinnelse.
Men dette er hysterisk moralisme, ikke politikk. Det kan aldri være
en moralsk plikt å oppføre seg uklokt og ukritisk svelge propaganda,
mord eller løgn, uansett hvilken god sak man så påberoper seg.
Det viktigste for oss her i NATO-Norge må være å innse, at bombe-
politikken har gjort vondt verre og verre og fortsetter å gjøre
det. Natur & Miljø Bulletin melder f.eks. nå om farlige former for
forurensing som sprer seg over grensa fra Serbia til Hellas, en
ny følge av den mer og mer desperate bombekampagnen.
Vh. Karsten Johansen