[Kjell Arild Nilsen i NTB, SV'er og tidligere NY TID-journalist - svært engasjert
under Bosnia-krigen, var forøvrig AKP'er før 1980, og alliert med oss i det
lille mindretallet som på landsmøtet i 1980 hadde den frekkhet å foreslå at
kommunistpartiet ikke skulle ha forfatningsmessige særrettigheter under
sosialismen. Dette ekstremt borgerlige forslaget led et dundrende nederlag,
for så, i AKP-typisk "vi-snur-180-grader-uten-å-innrømme-at-vi-
gjør-det"-tradisjon, å bli vedtatt overveldende på landsmøtet i 1984.]
Trond Andresen
********************************
Fra dagens Aftenposten,
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d81011.htm
>Tvilsom historieskriving
>
> NTB-journalist Kjell Arild Nilsen
> reagerer på fremstillingen av Rambouillet-avtalen som "umulig" for Slobodan Milosevic.
>
> Pål Steigan gikk i en kronikk i Aftenposten 26. april inn i historikerrollen for å
> fortelle Kristin Clemet noen sannheter om Jugoslavias oppløsning og bakgrunnen
> for krigen om Kosovo. Hans fremstilling er det grunn til å kikke i kortene, ikke minst
> fordi den inneholder synspunkter som er blitt akseptert langt utenfor ytre venstre.
>
> Aller først er det grunn til å ta tak i det som allerede er blitt en bærebjelke i ytre
> venstres argumentasjon mot NATOs angrep på Slobodan Milosevic' regime: Utkastet
> til Rambouillet-avtalen var slik at det ville gjort slutt på Jugoslavia som suveren stat.
>
> "Og man laget et avtaleutkast som ingen leder av noen uavhengig stat kunne ha
> undertegnet . . . Rambouillet-avtalen ville gjort hele Jugoslavia til et NATO-protektorat,
> og krevde at Kosovo skulle ha en fri markedsøkonomi", skriver Steigan.
>
> Jeg går ut fra at Steigan når han trekker disse konklusjonene, særlig sikter til kapittel 7
> i utkastet til Rambouillet-avtalen, om iverksettelse. Kapittelet gir NATO full kontroll over
> Kosovo, alle militære styrker og deres bevegelser. De jugoslaviske styrkene
> reduseres til 2500 mann, som bare har lov til å drive grensekontroll. Kapittelet
> skisserer i detalj hvor raskt forskjellige typer jugoslaviske sikkerhetsstyrker skal være
> ute av Kosovo.
>
> Slik må det være. I det øyeblikk NATO, eller KFOR (Kosovo Force) som det heter i
> avtalen, skal ivareta freden i området og avvæpne alle andre eksisterende grupper,
> også geriljaen UCK, så må Jugoslavia gi fra seg styringsretten. Hele poenget med
> avtalen er jo at Jugoslavia under Milosevic har vist at det ikke kan skape fred.
> Milosevic' Jugoslavia har bare skapt konflikt og krig, med den ene naborepublikken
> etter den andre. Fred i Kosovo er derfor ikke forenlig med at jugoslaviske myndigheter
> beholder noen kontroll i provinsen.
>
> Nå vil Steigan antagelig si at dette er ikke alt. Han vil peke på det såkalte "Appendix B:
> Status of Multi-National Military Force", som gir NATO-personell rett til fri passering av
> Jugoslavias grenser uten vanlige visum- og pass-prosedyrer, rett til å bruke NATOs
> flagg, rett til å bære våpen og immunitet mot Jugoslavias lover. NATO skal videre ha fri
> og uhindret passasje for kjøretøyer, fartøyer og fly på hele Jugoslavias territorium,
> være unntatt for alle skatter og avgifter osv. osv. Jeg gjetter at det er dette Steigan
> sikter til når han skriver at Rambouillet-avtalen ville gjort hele Jugoslavia til et
> NATO-protektorat.
>
> Men hvordan skulle NATO sikre fred om Slobodan Milosevic fikk myndighet til å legge
> noen som helst hindringer i veien for NATOs bevegelser? Vi vet svaret: Alle mulige
> hindringer ville blitt brukt, og i praksis kunne Milosevic-regimet sabotert
> gjennomføringen av avtalen, kanskje også tatt NATO-personell som gisler med ett
> eller annet påskudd. Man husker hva det førte til da FN lot de bosniske serberne ta
> styringen i Bosnia-Hercegovina.
> Men avtalen gjør ikke Jugoslavia til et NATO-protektorat, for avtalen gir ikke NATO
> rett til å okkupere eller kontrollere noe som helst i Jugoslavia utenom Kosovo. Den gir
> rett til fri og unhindret passasje, men ikke mer.
>
> Kunne noen leder for en suveren stat underskrive noe slikt? Det kommer kanskje som
> et sjokk, men det finnes faktisk noen som har gjort det allerede. En av dem heter
> Slobodan Milosevic (en annen Franjo Tudjman, Kroatias president). Dayton-avtalen
> om fred i Bosnia-Hercegovina ble underskrevet av Milosevic.
>
> Dayton-avtalen har aller først et militært tillegg (Annex 1-A) med nesten identiske
> formuleringer som i forslaget til Rambouillet-avtalen. Det er underskrevet av Milosevic.
> Annex 1-A har dessuten et Appendix B, som beskriver NATOs rettigheter i Bosnia,
> inkludert Republika Srpska. Det er ikke like detaljert, men gir like omfattende
> fullmakter som NATO er foreslått gitt i Kosovo. Det er godkjent av Milosevic. Appendix
> B inneholder dessuten to avtaler mellom NATO og henholdsvis Kroatia og Jugoslavia,
> den siste underskrevet av Slobodan Milosevic.
>
> Avtalen gir NATO tilnærmet samme rettigheter til fri og uhindret passasje, NATO-flagg,
> pass- og visumfrihet osv. over jugoslavisk territorium som det er foreslått i
> Rambouillet-avtalen. Har Jugoslavia da vært et NATO-protektorat siden 1995?
>
> Alle påstander om at ingen leder for en suveren stat kunne ha underskrevet
> Rambouillet-avtalen, er derfor fri diktning. Slobodan Milosevic har underskrevet før.
> Påstanden er et tilsynelatende anti-imperialistisk argument, som store deler av
> venstresiden har slukt med agn og snøre. Forøvrig hører det med at serbiske
> innvendinger mot ordlyden aldri ble drøftet. Den jugoslaviske delegasjon nektet, som
> man husker, overhodet å diskutere en NATO-ledet sikkerhetsstyrke i Kosovo.
>
> Og hva med markedsøkonomi i Kosovo? Vet ikke Steigan hvor lenge Milosevic har
> skrytt av sin markedsøkonomi, hvor intenst han har forsøkt å få vestlig kapital til
> landet?
>
> Jeg er ikke veldig uenig i Steigans generelle karakteristikk av Tudjmans rolle i Kroatia,
> selv om det trolig er flere eks-kommunister enn Ustasja-veteraner blant regimets
> pilarer. Og siden Steigan opptrer i historikerkappe, må han tåle spørsmål. For
> eksempel når det gjelder påstanden om det såkalte Krajina-området: "Det er anslått
> at 650 000 serbere ble fordrevet og 14 000 drept."
>
> Jeg vet ikke hvor han har det siste tallet fra. Kroatias Helsingforskomite anklaget for få
> dager siden Tudjman-regimet for 600 drap i området etter at kroatiske styrker tok
> kontroll i 1995. Det er ille nok. Men hvorfra 14 000?
>
> At 650 000 ble fordrevet fra Krajina, må jeg betvile. I hele Kroatia bodde det i 1991
> rundt 580 000 serbere, 12 prosent av befolkningen. Over halvparten av disse, ca. 300
> 000, bodde i Kroatias byer. Folketellingen fra 1991 viste at det bodde rundt 280 000
> serbere i det området serberne tok høsten 1991 og beholdt til 1995, det som ofte blir
> kalt Krajina. Nå bor det knappe 70 000 serbere igjen, ifølge OSSE. Kroatenes
> fordrivelse av de øvrige 210 000 serberne (og nesten alle som bodde i de kroatiske
> byene) var ille nok. Men hvor kom de øvrige 370 000 serbere i det såkalte Krajina fra?
>
> Det er heller ikke riktig at området var så entydig serbisk dominert før krigen. 11 av de
> 22 kommunene som serberne erobret, hadde ikke-serbisk flertall. Byen Vukovar, som
> serbiske styrker "frigjorde" med en krigsforbrytelse, hadde flere kroater enn serbere.
>
> Endelig presenterer Steigan igjen myten om Tysklands ansvar for at det brøt ut krig i
> eks-Jugoslavia, gjennom å presse frem anerkjennelsen av Kroatia og Slovenia i
> desember 1991, "for å sikre sin tradisjonelle posisjon i Kroatia", som han skriver.
>
> Hele utgangspunktet for denne tesen, som stammer fra Beograd, er tvilsomt. Hva var
> Tysklands behov for "posisjon i Kroatia"? Tyskland var det vestlige land med de beste
> økonomiske og politiske bånd til Jugoslavia. Ingen andre utenforstående land tapte
> så mye på Jugoslavias oppløsning som Tyskland. Spør Volkswagen om hva de
> hadde, og hva de har nå.
> Da EF i desember kunngjorde at anerkjennelse ville skje, hadde krigen pågått
> siden juni samme år, først i Slovenia, så i Kroatia. At anerkjennelse førte til krig, er
> således å stille hele historien på hodet.
>
> Det er både formelt og faktisk feil at Tyskland alene var landet som krevde
> anerkjennelse. Tysk opinion var riktignok meget opprørt over overgrepene og
> massakrene som serbiske styrker allerede da gjennomførte, og tyske politikere var
> preget av at landet nylig var gjenforent og hadde fått sin fulle suverenitet. Men det var
> ikke utenriksminister Genscher som ga Slobodan Milosevic aller siste frist for å godta
> EFs forslag til fredsløsning. Det var det Nederlands utenriksminister Hans van den
> Broek som gjorde, i begynnelsen av oktober 1991.
>
> Milosevic fikk en måned på seg til å godta Carrington-planen, og fristen ble senere
> forlenget til to måneder. Han visste at anerkjennelse av Kroatia og Slovenia ventet hvis
> han sa nei (Carrington-planen ga serberne alle rettigheter de kunne forlange.
> Milosevic sa nei fordi planen ga kosovoalbanerne samme rettigheter i Serbia som
> serberne forlangte i Kroatia og Bosnia). Italias utenriksminister De Michelis sa også
> tidlig at anerkjennelse ventet om Milosevic ikke innordnet seg.
>
> Og er det noen som seriøst venter å bli tatt på alvor når man sier at Tyskland presset
> hele EF til et kollektivt standpunkt om anerkjennelse, mens Hellas alene senere
> kunne hindre EUs godkjenning av Makedonia i årevis? Har ikke Storbritannia,
> Frankrike, Italia, Spania, Benelux-landene ryggrad til å stå for det de gjorde? Tyskland
> gikk ikke alene, men sammen med det øvrige Europa. Ingen kritikere har forøvrig
> kunnet peke på gode alternativer etter at Milosevic hadde brutt 18 våpenhviler høsten
> '91.
>
> Helt til slutt et usaklig sleivspark: Hvorfor så opptatt av FN, Steigan? I 1991 var det da
> ingen på venstresiden som brydde seg om at Sikkerhetsrådet hadde godkjent krig
> mot Irak. Det var USA-imperialismens krig likevel, var det ikke?