>Jo mer dette utvikler seg, jo mer framstår "venstresida" for meg på samme
>måte som NKP under okkupasjonen, før Tysklands angrep på Sovjetunionen.
>"Venstresidas" opportunistiske usynliggjøring av kosovo-albanerne, og
>mistenkeliggjøringa av deres rettferdige kamp for sitt land og sin frihet,
>kan bli like vanskelig å ro seg unna seinere.
>
Venstresida er så mangt, men dette er dypt urettferdig overfor den
strømningen som jeg sympatiserer med (fjerde Internasjonalen), som
konsekvent har "NATO ut av Serbia, Serbia ut av Kosovo", sjølstendighet for
Kosvo osv. på førstesidene i sin presse. Dokumentasjon kan framskaffes hvis
nødvendig.
Jeg kjenner ikke linja til PDS, Rifondazione, Lutte Ovriere, Militant mf. i
detalj, men inntrykket er at de også har holdt stø kurs. Jfr. oversikten
fra Int. Viewpoint. Har Trond noe dokumentasjon på det motsatte?
De andre delene av venstresida eks-Moskva, eks-maoister har reagert ulikt,
men det er snarere av dogmatiske, nostalgiske grunner enn opportunisme at
de ikke er krystalklare mot Milosevic-regimet. RV mener jeg ikke kan
beskyldes for "opportunistisk usynliggjøring", sjøl om man kunne ha vært
klarere i starten. IS-retningen lider også mer av dogmatisk "defaitisme"
enn av opportunisme.
Når det gjelder albanernes kamp for sitt land og sin frihet, så støtter de
fleste den. Noe annet er den konkrete vurderinga av UCK. Jeg mener
Chossudovsky er for ekstrem, men bare en konkret, faktabasert analyse kan
danne grunnlaget for vurderinga av UCK. Det finnes ikke materiale til å
foreta en slik analyse nå. Jeg har alltid vært mer skeptisk til både ANC
(Winnie Mandela), IRA (diverse terrorbombinger), ETA (ditto) enn mange på
venstresida. Men til tross for det er jeg er for en væpning av det albanske
folket, inkl. UCK. Folks frigjøring skal være deres eget, ikke NATOs verk.
Men det er jo som Green Left Weekly påpeker, Vesten, som aldri har gått inn
for Albansk sjølstendighet, for væpning.
Det er et fundamentalt problem at den revolusjonære, humanistiske marxismen
står så svakt verden over. Det må vi gjøre noe med i Norge, og vi må forene
oss med likesinnede verden over. Blant annet derfor er Fjerde
Internasjonalen viktig. Som et politisk alternativ, som et rødt nettverk,
ikke som noe nytt Komintern, som gir direktiver til nasjonale seksjoner.
Målet må være at den humanistiske marxismen blir så sterk at vi kan få en
frigjøringskamp hvor våre idealer står sterkt, ikke atoritær m-l, ikke
autoritær islam, ikke autoritær liberalisme. Zapatistene har mange lovende
takter, men nntil videre har vi stort sett bare større eller mindre onder å
velge mellom.
Men Trond - blir det ikke bare klarere og klarere at NATOs bombeangrep bare
gjorde og gjør vondt verre? At det var en lite gjennomtenkt, "behagelig"
strategi. Alle andre strategier (massiv hjelp), væpning av Kosovoalbanerne,
en internasjonal væpnet kontrollstyrke av alliansefrie land - hadde vært
bedre - politisk og militært. "Mulighetene" var ikke brukt opp, NATO ville
bruke makt, ville lage et nytt fiendebilde, det må vi avsløre. NATO er ikke
albanernes høye beskyttere, de kommer til å bli ofret på prestisjens og den
"geopolitiske stabilitetens" alter. Og hvilken hensikt tjente bombingen da?
Vh
Anders Ekeland
PS:
Forøvrig synes jeg ikke denne analogien er treffende. Kommunistpartiene
fikk direktiver om å slå 180% om fra anti-fascisme, til en
anti-imperialistisk (i gavnet anti-vestlig) linje. Forvirringa blant
vanlige medlemmer var stor, det var mot deres politiske grunnholdninger,
bare Sovjetunionens prestisje og trotskist-spøkelset (dvs. trusselen om
total utestengning) som gjorde linjeskifet mulig. Vi kjenner jo sjøl de
mentale mekanismene som gjør at man kan hylle Lin Piao den ene dagen og
fordømme ham den andre. I dag velger NKP og IS linja helt sjøl.