meg:
>>Sovjetunionens planøkonomi kan sies å ha hatt med sosialisme å gjøre.
Den
>>var byråkratisk og ineffektiv og fullstendig konkurranseudyktig fordi
>>Sovjetunionen som samfunn i en overgangsperiode på 80 år prioriterte
andre
>>oppgaver enn å sko seg på tingenes tilstand. Dette var poenget i David
B.
>>Zilbermans artikkel som Friheten lot trykke i sommer. Denne
artikkelen
>>burde tjent som utgangspunkt for å heve den sårt nødvendige
teoretiske
>>diskusjonen i NKU/NKP.
Underlid:
>Jeg snakket ikke om Sovjetunionen, men om de tidligere Sovjetlandene
slik
>de er i dag.
>At Sovjetunionens planøkonomi kan sies å ha noe med sosialisme å gjøre,
er
>jeg helt enig i.
jeg svarer:
Nettopp, det er det interessante spørsmålet: De tidligere Sovjetlandene
slik de er i dag. Det var i forsøket på å si noe om dette debatten ble
stoppet i NKU og jeg ble ekskludert. Mine artikler i Friheten hvor jeg
forsøkte å kaste lys over Sovjetunionen for å forstå dagens utvikling ble
av krefter i partiet fortolket som stalinisme. Mitt poeng var imidlertid
å få fram hva Sovjetunionen har betydd for utviklingen i den øvrige
verden i det 20. århundret, i denne sammenhengen siterte jeg Stalin: at
Sovjetunionen med sin blotte eksistens revolusjonerer hele verden
(Leninismens problemer) og tok til orde mot den vulgærmarxistiske myten
om at det moderne Norge står overfor en arbeiderrevolusjon. Tromsø
Kommunistiske Ungdomslag satte igang en prosess for å få meg fjernet som
leder for Oslo og Akershus Kommunistiske Ungdomslag, og jeg svarte med å
sende inn rapporter om den politiske debatten innad i NKU på KK-forum.
Hans Berger var da fungerende leder og svarte med å be meg holde kjeft
utad for å gi inntrykk av "at vi kommunister står samlet." Samlet om hva?
Samlet om å sørge over at et ineffektivt og historisk betinget kunstig
konstruert samfunn som Sovjetunionen endelig gikk i oppløsning? Hva i
alle dager tror NKU det er å vinne på å gi folk inntrykk av at man står
samlet på et så tvilsomt grunnlag? Ingen verdens ting, bortsett fra at
Tharald Braathen Ellingsen kan fortsette å gå rundt i en drømmeverden og
bli mottatt som en helt i Cuba og Nord Korea i ny og ne. I forhold til
Universitetet hvor kremen av norsk ungdom er samlet til åpne og frie
studier så kompromitterer NKU seg på denne måten fullstendig, det blir
pinlig overhodet å vite at dere eksisterer, og RV og Aslak Sira Myhre
fremstår som et mye bedre alternativ, selv om de står i en stalinistisk-
maoistisk tradisjon.
Mitt poeng i NKU var å få dere til å se at oppløsningen av Sovjetunionen
var uunngåelig, men at dette ikke betyr at den sosialistiske revolusjonen
i 1917 viste seg mislykket. Sovjetunionen var kunstig fordi det
marxist-leninistiske grunnlaget den stod på er globalt orientert og ikke
lar seg fullt ut realisere innenfor en begrenset statsform som
Sovjetunionen eller andre sosialistiske samfunn. Det paradoksale med
stalinismen, slik jeg ser det, bestod i at marxismen-leninismen under de
spesielle historiske omstendighetene i det 20. århundret måtte bearbeides
innenfor et begrenset territorielt område. Dette lå til grunn for den
sinnsyke kontrollen av medlemmene i de sosialistiske samfunn i forhold
til kontakten med den ikke-marxistiske verden. Innad i Sovjetunionen og
øst-Europa var forholdene imidlertid mer frie, og det sosialistiske
demokratiet ble til en viss grad realisert innenfor spesielle lommer.
Liksom Sovjetunionen var et ikke-samfunn for oss under den kalde krigen,
ble Vesten et ikke-samfunn for dem, og de brød seg relativt lite om å
skulle påvirke Vesten i noen som helst lei. Sovjeterne nøyet seg med å
følge med i den vestlige utviklingen og underlegge den
marxist-leninistisk analyse, analyser som kan være svært spennende å lese
for unge nordmenn idag fordi de gir et helt annet perspektiv på vårt eget
samfunn enn vi er vant til. Et perspektiv som ser ting ordne seg og et
nytt samfunn vokse fram, i skarp kontrast til de perspektivløse
smedeviser våre hjemlige samfunnskritikere kommer med.
Sett i lys av denne utviklingen så er det ingen grunn for NKU/NKP å holde
så strikt kontroll og mane til kamp mot reaksjonære krefter i det norske
samfunn. Tvert om mener jeg NKU/NKP burde forsøke å anlegge et så vidt
perspektiv som mulig og være svært tolerante i forhold til medlemmers
engasjement i samfunnsdebatten rundt omkring, det være seg i
Universitetsammenheng eller på Internett, og på lengre sikt også i
Stortinget.(Hvorfor pokker skal det ikke kunne være interessante
prinsipielle politiske diskusjoner på Stortinget?) NKU/NKP burde tjene
som et møtested og et ressurssenter for kritisk og våken ungdom som vil
noe med det norske samfunnet, og som vil utvikle kontakter utover
landegrensene, ikke minst til det tidligere Sovjetunionen og øst-Europa.
Her er så utrolig mye ugjort. Moskva er fylt opp med fantastiske
rasjonalistiske marxist-leninister i det russiske vitenskapsakademiet som
lever og ånder for filosofien, og som skriver bøker som det faktisk går
an å lese, til forskjell fra vestlig forvirret tåkespinn. Folk i Moskva
er dritlei den pragmatiske reformpolitikken og forsøket på å viske ut
hele den sovjetiske historien, bl.a. bekjempelsen av fascismen, og er på
bevegelse mot kommunistpartiet som leder på meningsmålingene til
presidentvalget i år 2000, både i Ukraina og i Russland. Som George Soros
sier i sin siste bok, <italic>Den globale kapitalismen i krise,
</italic>oversatt til norsk av Pax forlag: Ryktene om historiens død er
sterkt overdrevet. Men utfordringen er ikke, jeg gjentar
<underline>ikke</underline> å gjenreise den ineffektive sovjetiske
økonomien. Økonomien må fungere effektivt og kan ikke underlegges
politiske heminger i all evighet. Isteden gjelder det å utvikle måter å
leve i effektivt fungerende samfunn på, hvor man er prinsipielt åpen for
at det finnes undelig mange måter å se verden på, uendelig mange
verdenener å skape og gå inn i. Den moderne russiske litteraturen jeg
leser omhandler nettopp dette, at det finnes ulike verdener, og at man
kan velge hvilken verden man vil være i. Dette er genuin demokratisk
innsikt, som det er en eklatant mangel på i det norske sosialdemokratiet.
Nå må jeg dessverre gå, men vi kan fortsette samtalen senere.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen