Here we go again

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Thu, 29 Apr 1999 17:04:41 +0200

KVJ skrev:

>Vi lever i en ny middelalder. Dyrkingen av "prisesse Diana" som om hun
>var den skinbarlige Jomfru Maria viser det. Vi har egentlig ikke noen
>demokratisk offentlighet lenger, men mer en "aura" rundt forskjellige
>kjendiser, rikmenn som Røkke osv. Dette er ikke noe lokalt Balkan-fenomen,
>men et globalt fenomen, som bare er spesielt outrert på Balkan. Visse
>religioner blandet med nasjonalisme (gjelder også i Kambodsja under Pol Pot)
>er det eneste, som i tillegg til nazismen er leveringsdyktig i de
>forestillinger som må til for å få vanlige folk på gata til å delta i
>massemord med liv og lyst. I Auschwitz, Hiroshima og Nagasaki mm. har vi
>fått dokumentasjonen for, at en helt dagligdags teknokratisk og
>byråkratisk-kapitalistisk holdning kan styres mot massemord, jvf. Hannah
>Ahrendt "Eichmann i Jerusalem" og Z. Baumann "Moderniteten og Holocaust".
>Men uten de nasjonale og religiøse forestillingene vil ikke dette kunne
>legitimere seg i videre kretser. Den konsekvente nazistiske sosialdarwinisme
>trivedes bare blant de overbeviste, dagens neoliberale sosialdarwinisme har
>mer makt over bevisstheten blant velstående. Skal man få fattige folk til å
>opptre direkte mot egne soleklare menneskelige interesser, trengs nasjonal
>og religiøs masseforførelse.

"Vi lever i en ny middelalder" konstaterer KVJ. Som om Vesten noensinne har
tatt skrittet ut av middelalderen. Dette er ingen ny middelalder, vi står
midt i høymiddelalderen, som de utenomvestlige samfunn på rekke og rad har
forlatt gjennom sine respektive sosialistiske revolusjoner. Grunnen til at
Vesten tviholder på middelalderen er at det var vi som profitterte på den
med plyndring og voldtekt i Guds navn. Krigen i Jugoslavia er det vestlige
middelalderetablissementets febrilske kamp for å holde liv i liket. Vesten
er dømt til å tape, rett og slett p.g.a. vårt mangelfulle forhold til
virkeligheten. Leve Slobodan Milosevic!

vennlig hilsen
Sigurd Lydersen