serberhateren Odddmund Garvik svarte:
>Ingenting nytt under himmelen her. Hykleriet er like levande no som før. Kva
>er dette for slags "venstreside"? Kva er dette for slags "antikrigsrørsle",
>som strør sand på fascistiske overgrep mot eit eit heilt folk?
jeg kommenterer:
Poenget med kriger er at politiske motsetninger som til vanlig ligger under
og slumrer kommer opp til overflaten og tvinger folk til å ta stilling. Den
idealistiske støtten til militære frigjøringsbevegelser lå til grunn for
70-tallsidealismen, på dette grunnlaget ble AKP(ml)/RV og tildels SV
dannet, og på dette grunnlaget ble den reelt eksisterende sosialismen i
Sovjetunionen og øst-Europa fordømt. Den vestlige 70-idealismen kvelte NKP
og det positive og åpne forholdet til Sovjetunionen som en progressiv kraft
i den moderne historien. Den lå til grunn for Erik Solheims proklamasjon om
at kommunismen er "stein dau" ved Berlinmurens fall. Gjennom en stereotyp
oppfatning av sosialisme som byråkrati og planøkonomi, fullstendig avkoblet
den sovjetiske og øst-europeiske virkelighetsforståelsen, klarte det
vestlige borgerskapet på denne måten å finne et siste halmstrå for å
argumentere for sin egen fortreffelighet. På grunnlag av denne opportune
70-tallsidealismen ble Friheten nesten nedlagt på begynnelsen av 90-tallet
og NKP ble fullstendig usynliggjort og latterliggjort, mens media flommet
over av retorikk rundt kapitalismens seier i den kalde krigen.
Krigen i Jugoslavia er også et uttrykk for denne 70-tallsidealismen. Når
det gjelder NATOs intensjoner så tar nok Jorun Gulbrandsen og AKP feil.
NATO er minst like oppriktig i sin framferd som Oddmund Garvik og Trond
Andresen. Også NATO er mot bombinga, men mener det står på Milosevic å få
slutt på den. Og bombinga må fortsette til den gale Milosevic bøyer av. Noe
annet vil innebære et uttillatelig prestisjenederlag for den vestlige
70-tallsidealismen, og anerkjenne etterkrigstidens Sovjetunionen og
øst-Europa som noe annet enn the empire of evil. Det kan selvfølgelig ikke
småborgerlige 70-tallsidealister godta. Når NATO mot slutten av mai
begynner å sende inn bakkestyrker for å forsvare det kosovoalbanske folket
så er det å vente at Garvik, Andresen og andre 70-talsidealister vil melde
seg som frivillige. Andresen som sjef for en sjeggete 70-tallsidealistisk
NATO-tropp for kosovoalbansk frigjøring, det blir litt av et syn.
Den vestlige idealistiske logikken har det med å forføre seg selv. Når jeg
spør 68`ere om deres forhold til krigen så er de ikke istand til å se noe
alternativ til NATO`s bombing. Den andre, øst-europeiske logikken er
fullstendig utilgjengelig for dem, og fremstår som ren støtte til
Milosevic. Frihetens dekning av krigen blir på denne måten forkastet som
proserbisk, når det burde være opplagt for alle at ingen i NKP støtter
overgrep mot sivilbefolkningen, hverken mot den kosovoalbanske eller den
serbiske, hva slags interesse skulle de ha av det?
Da Hallgeir Langeland forsøkte å få SV med på et nei til bombing ble han
skjelt ut av Kristin Halvorsen for ikke å ha tatt kosovoalbanernes side,
underforstått at også han skulle være proserbisk og støtte etnisk rensking.
Hvor kommer denne dype mistiliten fra som gjør at man i utgangspunktet blir
regnet for å være sympatisk innstilt til massemordere? Det minner mest om
den gode gamle protestantiske arvesynden, som har tjent de siste hundreåra
som et effektivt undertrykkingsmiddel under føydalismen og kapitalismen.
Gransk din onde sjel, din rødbrune djævel, det er beskjeden fra det
vestlige senkapitalistiske borgerskapet. Utfordringen er å gjennomskue
denne herskerteknikken og ikke la seg fange av den småborgerlige
skinnhelligheten.
Det er lettere sagt enn gjort. Hallgeir Langeland klarte det ikke, Kristin
Halvorsen triumferte med et vedtak hvor SV i praksis gikk god for krigen,
for denne gang, som om den fort vil gå over og bli etterfulgt av nye
kriger, hvor SV skal si nei. Grunnen til at opposisjonen i SV brakk som et
halmstrå var at den manglet en velutviklet alternativ logikk til
70-tallsidealismen, og dermed også ledere som kunne kjøre denne logikken
fram. SV som parti forbyr utviklingen av en slik logikk, fordi den vil
undergrave hele partiets eksistensgrunnlag. Det Hallgeir Langeland forsøkte
seg på ved landsmøtet var dermed ikke å få SV med på en konsekvent motstand
til krigen, det var i realiteten å oppheve SV som parti. Derfor var
Halvorsen i sin fulle rett da hun tok ham i lære som en guttunge.
Derfor burde NKP ha vært på plass og infiltrert og intrigert og gitt
Langeland den helhetige støtte han trenger i sitt ærlige forsøk på å få
nedlagt SV. For NKP er den organisasjonen i landet som hele tiden har
forholdt seg internasjonalistisk ikke bare til USA, mens også det uhyre
viktige Sovjetunionen. NKP er ikke dannet på grunnlag av 70-tallsidealisme,
men på grunnlag av dype prosesser i den moderne samfunnsutviklinga, hvor
utfordringen er å sette store befolkningsmasser i stand til å forholde seg
rasjonelt, etisk og skapende til virkeligheten. NKP hører følgelig først og
fremst hjemme ved de norske masseuniversitetene som lider under dyp
ideologisk forvirring og en snikende rasisme og fascisme. NKU burde ha
kontrollert studentparlamentet og drevet fram brede politiske drøftinger
ved norske universitet, hvor gamle marxist-leninister som Hans I. Kleven og
Martin Nag såvel som 70-tallsidealister kunne kommet til syne i fri
meningsutveksling, og latt folk selv velge hva de vil tro på. Da tror jeg
ærlig talt ikke 70-tallsidealismen og det irrasjonelle serberhatet ville
overlevd særlig lenge.
vennlig hilsen
sigurd Lydersen