jeg tror vi allerede kan betrakte krigen i Jugoslavia som en tredje
verdenskrig. Frontene står steilt mot hverandre og er globale. På den ene
side den vestlige, opprinnelig imperialistiske verden og dens lydstater, og
på den andre siden de ikke-vestlige land, influert av marxismen-leninismen.
NATO`s erklærte mål er å jevne Serbia med jorda for så å gå inn med
bakkestyrker, med eller uten de serbiske ledernes vilje. NATO har militær
styrke til å gjennomføre dette vågestykket, men hva vil NATO oppnå? Ingen
verdens ting, botsett fra å avdekke stadig tydeligere sin egen begrensede
forståelse av den moderne verden. Den serbiske kulturen lar seg ikke
utradere, like lite som den sovjetisk/russiske. På et eller annet tidspunkt
må man forholde seg til virkeligheten, som ikke nødvendigvis er slik man
skulle ønske.
Det skumle er at uten en sunn filosofisk materialistisk grunnholdning så
blir dette poenget umulig å fatte. NATO`s krigføring er gjennomsyret av
subjektiv idealisme. Flygeren mente han så militære kjøretøy, ergo var det
militære kjøretøy, og bomb i vei. NATO-talsmann Giuseppe Marini kommenterer
at det var militære kjøretøy da han bombet, og at det viste seg å være
traktorer og sivile er en annen sak. Subjektiv idealisme på et gullfat. Men
som den lille prinsen påpeker: verden er ikke hva den umiddelbart fortoner
seg som, det vesentlige er usynlig for øyet og fordrer rasjonalisme og
kulturell empati, som marxismen-leninismen har vært utviklet til i det
øst-Europa som vi har betraktet som en trussel mot vår vestlige liberale,
naivt realistiske sivilisasjon.
Denne tredje verdenkrigen kommer som de to foregående til å bli en
milestein i den moderne historien. Den første verdenskrig ble avsluttet ved
at bolsjeviker tok makten i Russland og klokelig trakk Russland ut. Den
andre verdenkrig ble avgjort i Sovjetunionen som tapte ufattelige 20
millioner mann i bekjempelsen av fascismen.(følg Kjell Arne Labukts
artikkelserie i Friheten!) Den revolusjonære begeistringen og brede
kommunistiske bevegelsen i Vesten etter krigen ble stille kvalt av USA og
NATO under den kalde krigen, mens Sovjetunionen og øst-Europa fikk utviklet
seg videre på egne premisser. Oppløsningen av de autoritære regimene og den
selvpålage isolasjonen i øst-Europa innebar ikke et brudd med den
marxist-leninistiske rasjonalistiske tradisjonen, men en ny fase i den
sosialistiske utviklingen tilpasset globaliseringsprosessen. De
øst-europeiske marxist-leninistene fornyet seg.
Jeg ser krigen i Jugoslavia som et febrilsk forsøk fra det vestlige
etablissementet på å holde kaldkrigsapparatet gående, og motsette seg denne
nye øst-europeiske innflytelsen. Krigen vil derfor fortsette å utvikle seg
inntil nye moderate og globalistisk orienterte krefter får reelle
innflytelse i de vestlige land, og liksom bolsjevikene i Russland trekker
sine land ut av den skitne krigen.
Leder i NKU, Tarald Braathen Ellingsens innlegg i Dagsavisen idag var
følgelig noe av det mest oppløftende som har skjedd siden krigen brøt ut.
Det gjelder at de norske marxist-leninistene i omlandet rundt NKU/NKP tar
intiativet, gir klar beskjed om hva de står for og er aktivt tilstede i
forhold til moderate og fredelige krefter i alle partier. NKP er virkelig
et parti å satse på i disse dager.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen