Brev til Mette Borgen

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Mon, 12 Apr 1999 17:22:31 +0200

Kjære Mette Borgen.

Det gleder meg stort å få en sånn sympatierklæring. Tusen takk.

Jeg føler meg ellers ganske opprådd i disse dager. Jeg har forstått på dine
innlegg at du er en kritisk SV`er. Da er vi i samme båt igrunn. Vi er mange
som mener det samme i dette landet, at det gjelder å se noe mer nyansert på
virkeligheten, at også Sovjetunionen hadde sine lyse sider, og at vi alle
er offer for et ganske så vanvittig overvåkings- og mediekjør fra den kalde
krigens dager. Jeg møter mange som er dritsure på RV og gjerne skulle ha
sett dem ni fot under jorden, for å uttrykke meg litt ekspressivt.
Problemet er at det koster så utrolig mye å utfordre dette etablissementet.
Det fikk nylig Hallgeir Langeland erfare. Muren av ignoranse og lettvinthet
virker kompakt.

I denne situasjonen å melde seg inn i NKP og skrive stadige innlegg på
KK-forum er ikke annet enn et hjelpesløst rop om hjelp, med håp om at det
finnes noen der ute som oppfatter ropet og forstår. Og det virker det som
det er.

Personlig er jeg i beit i disse dager. Jeg har fullført utkastet til
hovedfagsoppgaven min om utviklingen av den marxistiske filosofien til en
positivismekritisk vitenskapsfilosofi i Sovjetunionen i etterkrigstida. Jeg
har vært over til Moskva og opprettet kontakt med de sovjetiske aktørene
som still are going strong, og er fullt opptatt med å legge grunnlag for en
ny og mer frihetlig postsovjetisk tilværelse. De har et fantastisk grunnlag
å bygge på, de kan se verden fra begge sider og sette ting i sammenheng og
i perspektiv, mens vi er overlatt til alle fordommene og de teite
machotypene våre som er ute av stand til å forstå noe de ikke har tenkt på
sjøl. Men hva skal jeg gjøre med denne oppdagelsen min? I Jugoslavia raser
krigen og propagandamaskineriet går, samtidig som det norske
sosialdemokratiet tusler videre med alle filosofiske åpninger lukket. Idag
ringte jeg Barentssekretariatet i Kirkenes for å høre deres respons på
hovedfagsprosjektet mitt, mens jeg snakket ble linjen kuttet. Et lite
signal fra øvrigheten.

Det eneste fornuftige i denne situasjonen virker å konsentrere seg om NKP.
Ikke for å bli et kader under gamle vrangforestillinger, men for å løfte
dette alternativet fram sånn at det blir synlig i den norske offentligheten
for alle som reagerer på det som foregår, og det er mange. Når en
kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, analyserer krisa i SV så kommer
han til at partiet vil oppleve avskalling til høyre og til venstre, og som
venstresida framhever han RV. Men hva er RV? Det er Oddmund Garvik og Trond
Andresen det, blind støtte til alt som lukter av frigjøringsbevegelser, det
være seg Pol Pot eller Enhver Hoxha. Nå er det den terroristiske
UCK-geriljaen, en illegitim part i en Jugoslavisk borgerkrig, som Vesten
ikke har noe med å ta side i. Da blir det ihvertfall aldri fred. Så RV er
ikke noe alternativ, hjelpe meg dersom Hallgeir Langeland tror det. Ser man
ikke NKP, så ser man ikke noe alternativ og krigshisserne får i realiteten
fritt spillerom. Så utfordringen er å gjøre NKP kjent, koste hva det koste
vil, og uavhengig av hvilke idioter som styrer partiet idag. Gjett om jeg
plager NKP`era på telefonen?

vennlig hilsen
Sigurd Lydersen