Kapitalismens hovedmål har hele tiden vært profittmaksimering. Hvordan
dette har blitt begrenset av arbeiderklassens kamp, sees klarest dersom
man ser på skatteleggingsnivået, som i Norge for ca hunder år siden lå
godt og vel under 10%, mens den i dag ligger rundt 30%(?). Dette har å
gjøre med tiltak for å begrense arbeiderklassens opprørstrang, noe som
fremfor alt Otto von Bismarck var klar over. Politikken hans, som siden
har fått spredning til så å si alle kapitalistiske land, gikk ut på at
en hund ikke biter hånden som mater den. Derfor oppsto ulike statlige
funksjoner, enten for å blidgjøre arbeiderne, eller for å redde truede
arbeidsplasser.
For den enkelte kapitalist, fremstår nok Hayeks og Friedmans ideer som
ønskelig, men for kapitalismens overlevelsesevne er den katastrofal. Det
kapitalistklassen i dag fremfor alt kan sette sin lit til, er ulike
former for sosialdemokrati eller sosialliberalisme (som i dag stort sett
er det samme). For seriøse borgerligere politikere er utopier helt
unødvendig. Det sentrale er å bevare det samfunnet hvor man kan oppnå
størst mulig profittmaksimering. Og det trenger de absolutt ikke utopier
for å finne.
--- Mathias