Ikke så veldig uenig i det du skriver - bortsett fra at det er nødvendig å
få fram selvmotsigelsene i den neoliberalistiske utopien. F. eks: den
ideelle kapitalismen tenderer geografisk sett til å ville samle alle
aktiviteter i ett punkt - det fjolser som Erling Fossen dyrker med sin
"urbanisme". På lengre sikt vil det bare være mulig å produsere
landbruksvarer lønnsomt i deler av USA, fordi disse har naturlige
produksjonsbetingelser som utkonkurrerer alle andre (bortsett fra hvis
klimaendringer velter om på dette). Deretter kan så noen av disse områdene
konkurrere ut andre osv. Til sist finnes det ideelt sett bare ett sted, hvor
landbruksproduksjon er lønnsom. På den andre siden skal arbeidskraften jo
vedlikeholdes, hvis den skal kunne produsere noe, og alle kan ikke bo oppå
hverandre uten at det oppstår det som i geografispråket kalles
"agglomerasjonsulemper" - forurensing, trafikkork, dyre tomter, stress,
kriminalitet osv. Et annet eksempel: arbeidskraften skal være så billig som
mulig, men på den andre siden: hvem skal kjøpe produktene? Jvf. utviklingen
i Russland i dag. Et marked som skrumper og bare kan betjene de rike. Som
Johan Galtung har gjort oppmerksom på, har neoliberalismens inntog i
Russland redusert produksjonen der mangedobbelt mer enn tyskernes
bombetokter totalt sett under annen verdenskrig. Et tredje: produktiviteten
bør heves i det uendelige, men hvem skal få tid til å forbruke alt det som
produseres? Snowboardbransjen er på vei inn i en krise, fordi markedet er i
ferd med å bli mettet med snowboards. Hva skal de så finne på? Hvor mange
forskjellige fritidsaktiviteter kan man holde på med? Hvor dyre kan de
enkelte aktivitetene bli? Samtidig undergraver kapitalismen all vintersport
på grunn av drivhusoppvarmningen...om noen årtier gjenstår bare plastbakkene
og vintersport i ekstrem høyde og i visse polarstrøk. Kapitalismen kan ikke
forandre på at vanns frysepunkt ved normalt atmosfærisk trykk er null
grader. Staten i en velfungerende kapitalisme må være ideell totalkapitalist
og dermed sikre de begrensninger som den frie kapitalistiske utviklingen
undergraver (for derved undergraver den seg selv). Neoliberalismen er
uttrykk for at kapitalismens evne til selvbegrensning kanskje er i ferd med
å bli sprengt, i og med at den ødelegger et kulturelt og naturmessig
minimumsgrunnlag. Men dermed brenner systemet sammen (og glir over i
fascisme hvis all opposisjon fortsetter å kveles i vrøvl slik det nå skjer).
Kapitalismens ideelle mål er, at alt blir virtuelt, fordi det ultimate mål
for systemet egentlig bare er grasserende mangedoblinger av pengeverdier på
stadig ferre hender. Hvis folk kjøper virtuelt produserte virtuelle
produkter for virtuelle penger, blir dette mulig. Kapitalismens endelige mål
er det grenseløse og uendelig raske virtuelle pyramidespillet (som dagens
vanvittige valutaspekulasjonskarussell er et skritt på veien til), hvor hele
kapitalbevegelsen nesten er løsrevet fra den fysiske verdens begrensninger,
dog ikke lysets hastighet og et par andre småting (den menneskelige
oppfattelsesevne f.eks.) Systemet ender logisk sett med sin egen implosjon.
Kanskje kan man si, at kapitalismen er menneskets teknisk-økonomiske hybris.
Vh. Karsten Johansen