>Til Karsten:
>Å studere både forandringer på kort og lang sikt kan være nyttig, men jeg
>synes du ser noe for "kortsynt" på de værfenomenene du beskriver. Det er
>også farlig å argumentere med slike lokale observasjoner fordi det grenser
>til opportunisme. Dersom vi hadde fått sju "normale" år, eller for den saks
>skyld kanskje sju ekstra kalde
Poenget er, at det tyder intet på at vi får. En kjent klimaforsker har
sammenlignet det som skjer ved en klimaendring med det som skjer hvis man
skifter ut en normal terning med en terning med f.eks. seksere på tre av
sidene. Det blir selvfølgelig mye lettere å få en sekser, og umulig å få de
utfallene som er fjernet (f.eks. ener og toer). Svarer sekser til ekstrem
varme og ener og toer til hhv. ekstrem og sterk kulde, ser vi hva som skjer.
Ekstrem varme vil forekomme ofte, selvom litt småkalde år ennå kan komme av
og til. Byttet av terning svarer til overgang fra en klimatisk
likevektstilstand til en annen.
De værfenomenene jeg nevner eksempler på, har det vært et hav av gjennom nå
snart tolv år. Det har ikke vært skikkelig vinterkulde i Norge siden 1986/87
(den ekstremt dype telen våren 1995/96 i SørNorge skyldtes en ekstremt lang
barfrostperiode etter mildvær og snøsmelting i desember. Det var ikke
unormalt kaldt denne vinteren - snarere normalt). Derimot er et veld av
varmerekorder slettet i samme perioden. Vinter i Sør-Norge er blitt noe folk
reiser til, ikke noe man har. Jvf. hva klimatologen Stein Kristiansen ved
DNM sier til Aftenposten her forleden:
"- Desemberrekorden fra Sunndalsøra tirsdag (pluss 18.3 grader på grunn av
føhn, min anm.) er neppe uslåelig. Klimaet i Norge er stadig blitt mildere.
Om vinteren registreres det stadig nye varmerekorder, mens vi må langt
tilbake i tid for å finne kulderekorder for vintermånedene, sier Kristiansen."
Siden begynnelsen av åttitallet har verdens gjennomsnittstemperatur økt
markert (Anders E. har ikke rett i sin formodning om at dette er vanskelig å
måle utslag på) og vi har opplevd en halv snes av de varmeste årene siden
målingene begynte i midten av forrige århundre. Det er strid om hvordan
gjennomsnittstemperaturen skal beregnes, men alle beregningsmåter som er
brukt viser samme tendens - oppvarming. Fenomenene i Norge er altså _ikke_
lokale, men føyer seg pent inn i en klar global trend. Det ble en anelse
kjøligere i et par år etter vulkanen Pinatubos utbrudd 1991, hvilket stemmer
bra med antakelser om virkningen av vulkansk støv høyt i atmosfæren. De to
uavhengige undersøkelsene av Nordpolisen jeg nevner kommer til resultater
som stemmer med oppvarmning hva angår de siste tyve årene. Klimamodellene
spår at økt CO2-innhold i atmosfæren vil bety størst temperaturstigning ved
polene (og av dem størst ved Nordpolen), den faktiske utvikling tyder at
eksakt dette skjer. Klimamodellene spår størst oppvarming i det indre av
kontinentene. Prøv å følge med på http://grads.iges.org/pix/clim2.html og
http://grads.iges.org/pix/clim4.html over lengre tid. Jeg har gjort det nå i
snart fire år. Det bildet vi ser nå, som viser temperaturer 10-12 grader
over normalen i hele det indre Kanada og klart varmere enn normalt for indre
deler av Fennoskandia og indre deler av Russland/Asia har vært omtrent det
samme i all den tid jeg har fulgt med. De varme områdene i Kanada har dog
økt mye i omfang og positivt temperaturavvik. Det finnes områder med
negativt temperaturavvik, men disse er meget små, og de negative
temperauravvikene er meget små sammenlignet med de positive.
Klimamodellene spår ved økt drivhuseffekt tørrere somre i midt- og
sør-Europa samt i verdens kornkamre i Russland og USA. Netopp denne
tendensen er registrert i disse årene i disse områdene. Det _kan_
selvfølgelig hende at alt dette (og mye annet, jeg ikke kan gå inn på her
som f.eks. den klare oppvarming av permafrosten i nordlige deler av det
amerikanske kontinent som er målt gjennom det meste av dette århundrets
siste halvdel) er rent tilfeldig og/eller at alle uavhengige målinger
tilfeldigvis er beheftet med feil i een og samme retning.
Men det skal etterhvert en nesten absurd sterk grad av skeptisisme til for å
tro på det (så sterk at den snart ligner på uvitenskapelig dogmatisme og
fremkaller mistanke om vikarierende motiver som opplagt i tilfellet med
republikanerne i USA eller Frp./Høyre/Ap. i Norge. De håper bare - uten
noesomhelst vitenskapelig grunnlag - at naturen har lagt alt tilrette for
maksimal profitt til olje-, vei-, fly- og bilindustrien). Og NB! vi har
ingen data som tyder på en utvikling i en annen retning. Ved målinger i
borekjerner fra innlandsisen er det tvertimot registrert en meget sterk
positiv korrelasjon mellom høy temperatur og høyt innhold av CO2 i
atmosfæren gjennom mange hundretusener av år. De to kurvene for CO2-innhold
og temperatur fra samtlige borekjerner følger hverandre temmelig slavisk
(det som er delvis uklart, er hvilke mekanismer som før menneskets
avbrenning av fossile brennstoffer kom inn i bildet har påvirket innholdet
av CO2 i atmosfæren til å stige eller falle). Det vi vet med rimelig stor
sikkerhet, er at CO2-innholdet i atmosfæren ikke har vært så høyt som nå på
flere millioner av år, selvom stigingen av ukjente årsaker for et par år
siden stagnerte litt. Det kan skyldes avkjølingen av havet på grunn av
Pinatubo-avkjølingen av atmosfæren. Vi vet for lite om hva som påvirker
fjernelsen av CO2 fra atmosfæren, spesielt om oseanenes innvirkning her.
Mange har sagt, at siden vi snart kan vente oss en naturlig klimasvingning i
retning av istid (slike naturlige utsving har klimaet hatt de siste 2-3
millioner år, med istid som normaltilstanden) kan det vel være greit med en
oppvarmning? Men her blandes forskjellige tidsskalaer sammen. Virkningen av
menneskets klimapåvirkning vil bare holde seg inntil de fossile
brenselsresurser er oppbrukt. Med det nåværende tempo vi det bare ta noen
hundre år. Deretter vil atmosfæren sannsynligvis i løpet av noen hundre år
gå tilbake til det normale (medmindre vi får en såkalt "løpsk" drivhuseffekt
på grunn av positive feedbacks - "snøballeffekt" - og det alternativet
virker lite fristende og heldigvis også mindre sannsynlig). En ny istid er
imidlertid noe som bygger seg opp over tusener av år. Den neste er beregnet
til å være skikkelig igang om ca. 40000 år. Den vil således høyst bli
forsinket en anelse.
Folk som snakker om slikt, tenker ikke over, hvor ekstremt sårbar menneskets
nåværende høye utnyttelsesgrad av jordas evne til landbruksproduksjon er for
selv små klimaendringer, f.eks. i retning av tørke, økt flomhyppighet, flere
ekstremer osv. Sett i bare litt lengre perspektiv har det klima, vi har hatt
i dette århundre, hvor vi raskt på grunn av den av industrikapitalismen
skapte "demografiske overgangen" er blitt milliarder som skal brødføs, vært
ekstremt stabilt. Det i litt lengre (århundrer til årtusener) tidsperspektiv
normale er et klima med mye større utsving, som vil gjøre det til en enormt
vanskelig utfordring å opprettholde en så stor befolkning på jorda - umulig
med det nåværende forbruksmønster og med nåværende produksjonsmetoder.
Vh. Karsten Johansen