Slik det ser ut fra ei fjellbygd i Salten den kalde vinterdagen, går det
framover for avisa Klassekampen.
> Hovudproblemet er innhaldet. Når eg prøver å tenkje attende på
> artiklar eg minnest frå dei siste månadene, er det lite, og eg trur
> det har meir å gjere med at det er lite å minnast enn det har å gjere
> med mitt skrøpelege minne.
>
Innholdet kan kritiseres, men fra utgangspunkt høsten 1997 spores en
klar bedring. Bl.a. minnes vi artikler om globalisering,
NATO-krigsplaner og privatisering som for første gang på mange år er
blitt klippet ut og oppbevart.
> Det gjekk bra med aksjesalet, langt betre enn eg hadde trudd. Så eg er
> open for at det er eg som tek feil. Men kapitalinnsprøytinga har altså
> etter mitt skjøn så langt ikkje ført til betring av innhaldet.
>
Aksjekampanja gikk, til tross for direkte motarbeidelse fra diverse
"venner" av KK - godt ! Det var ei nødvendig innsprøyting - som lyktes !
> Om det går bra eller dårleg med opplaget, veit eg ikkje, for avisa
> oppgir ikkje tal. Andre aviser har skrive at opplaget er på rundt
> 7.000. Om det er rett, vil det seie at abonnentvervinga langt ifrå
> fyller opp holet i tap av gamle abonnentar.
Ifølge redaktøren er opplaget for lavt. Derfor er det satt igang ei
kampanje for å øke det. Desverre, kanskje på grunn av to kampanjer rett
etter hverandre, har det ikke lyktes - forløpig.
>
> Eit drygt år etter mannskapsbytet i Klassekampen kan vi konkludere med
> at regimeskiftet i hovudsak var ein palassrevolusjon og ikkje ei
> politisk endring. Ikkje alt er det same under Michelet som under
> Bjerke, somt er dårlegare og somt er betre. Meir uvøren og mindre
> profesjonell journalistisk. Meir aggressiv og mindre analytisk. Men i
> grove trekk er avisa den same.
Klassekampen har heldigvigvis endra (litt) karakter fra å være ei (i
store trekk) småborgerlignende intellektuell avis for kulureliten, der
"god journalisme" var viktigere enn sak, til å bli ei avis som er mer
opptatt av virkeligheta ! Mer opptatt av aksjonisme,
kampanjejournalistikk og meninger.
>
> Difor meiner eg vi treng ein omgang til. Ikkje ein opprivande debatt
> med krav om ny hovudrulling, men eit ordskifte om kva endringar i
> innhald og tenking som må til for å nå dei måla både dei som kravde
> redaktørskifte og dei som ikkje kravde det i fjor var samde om, ei
> meir aktiv, pågåande, analytisk og mangsidig avis.
Avisa er ennå ikke god nok, derfor trenger vi en ny debatt.....
Eg har tre forslag
> For det første: LA KULTUR OG MILJØ BYTE PLASS.
Punkt en: Hvordan er dekninga av kultur- og miljøstoffet ? Hva kan
gjøres for å utvikle kulturstoffet mer ? Er det noen linje i
kulturstoffet ? Er KK god nok på miljø - og hvis ikke skyldes det bare
ressursmangel ?
> Det andre forslaget mitt til endring av Klassekampen er å SKAFFE SEG
> MEDARBEIDARAR UTANFOR OSLO.
Punkt to: Redaksjonen var positiv til medarbeidere utenfor sentrale
østlandet. Mange av støttespillerne for omlegginga krevde en
lokalredaksjon. Er tida nå inne til å gjøre noe med det ? Det bør
debatteres: Distrikta krever medarbeidere - snarlig ! Hvor mange og hvor
de skal plasseres bør diskuteres.
>
>
> Det tredje forslaget er å SPELE MED OPNE KORT.
Punkt tre: Redaksjonen har i denne perioden vært mer åpen for innspill
en tidligere. Dette er bra. Flere burde gripe anledningen til å komme
med artikler osv. til KK. Redaksjonen er interessert !
Men du må gjøre noe selv !!
For eigentleg har eg lita tru på at
> Klassekampen-redaktøren eller aviseigarane vil prøve å tenkje annleis.
> Altså at radikalismen, viljen til å snu opp ned på ting, også gjeld
> eiga tenking og eigen praksis.
>
Heldigvis har vi sett at det nytter. Redaksjonen er åpen for konstruktiv
- kooonnnssstttruktiv - kritikk. Vi er positive til framtida .
>
> Olav Randen
Nils P. Lie-Gjeseth - uten "vedlegg".