Kan du utdjupe dette, spesielt det om den multinasjonale (utanom den
amerikanske?) kapitalen?
> 5. Hovedinnvendingen mot et åpent og formalisert norsk medlemskap av EU er
> at Norge sammen med England foreløpig vil trekke EU i enda mer
> USA-underdanig og miljøfientlig retning. Det norske Arbeiderparti er
> tradisjonelt verdens mest høyreorienterte og USA-vennlige sosialdemokrati og
> det samme gjelder for de andre partiene på hver sine deler av spektret med
> mulig unntak av SV og RV.
Du har kanskje eit poeng her, men å argumentere mot medlemskap på den
måten fører iallfall ikkje fram. Ein kan like godt snu argumentet og
seie, som ja-sida, at Noreg bør inn for å bli påverka av det
"miljøvennlege" og "sjølvstendige" EU. Det er vel ikkje tilfeldig at den
neste tesa lyder slik:
> 6. For den antikapitalistiske opposisjonen i Norge vil et åpent
> EU-medlemskap kanskje likevel være å foretrekke for det nåværende fordekte
> tross sine umiddelbare ulemper. Det vil først og fremst bety at den
> politiske debatten på mikroplanet (som er det interessante) på sikt må bli
> mindre fylt av kvalmende nasjonale fordommer og illusjoner.
Inn-i-varmen-argumenta har til no ikkje vore gangbare på venstresida,
kanskje med unntak for Erik Solheim. Det er urovekkjande at ein
sosialist som du er på glid til å ønskje seg inn i EU for at den
politiske debatten skal bli meir interessant. Då gjer du debatten til
mål i seg sjølv. For meg er det viktigare å halde nokre kjeppar inne i
hjula for globalkapitalismen. Landegrenser er slike kjeppar, norsk
innmelding i unionen er å fjerne dei.
> Det vil bety at
> venstrekreftene i Norge tvinges til å innse at de må interessere seg for
> tilsvarende krefter i EU-landene,
Det finst sikkert mange hyggelege venstreorienterte i EU, og vi kan
utvilsamt lære mykje av dei, og dei av oss, og kanskje du kan vere med
på å skaffe kontaktar? Men, som eg har sagt til diverse ja-folk: vi
treng ikkje å bli med i unionen for å snakke med folk som bur der!
> det vil bety en svekkelse av Hagens parti
Kva får deg til å tru det? Og om så var: er ikkje EU-innmelding eit
altfor drastisk middel til å nå eit slikt mål?
> og i det hele tatt en økt mulighet for at den politiske scenen i Norge vris
> mot realitetenes verden, mot venstre og ut av den nåværende
> nasjonalistisk-reaksjonære og isolasjonistiske bakevje.
Heller dårleg politisk scenekunst enn massiv styrking av kapitalmakta,
sjølv om krisemaksimering og forverra kår kanskje kunne dra RV og SV opp
eit par prosentpoeng og gje Erik Solheim og Øystein Hedstrøm plass i
EU-parlamentet. (Akkurat det ville sikkert heve det gjennomsnittlege
politiske nivået både i Stortinget og i EU-parlamentet, men eg trur vi
bør stå over likevel.)
> Jeg er klar over, at dette vil virke sterkt provoserende på noen. Jeg
> oppfordrer disse til å unngå mistenkeliggjøring og i stedet gå inn på
> realitetene i saken. I dag er Norge de facto bare et spesielt nasjonalistisk
> område som tar del i utviklingen i EU. Hvem tjener på det?
Kven tener på at nei-sida tek til å bruke ja-sida sine argument?
> Tror noen i dag
> på muligheten av en sosialistisk utvikling i Norge isolert?
Sikkert ikkje, men sosialismen er ikkje på dagsorden no, verken her
eller der.
> Medlemskap av EU er i dag et
> underordnet taktisk (men likevel viktig), ikke et overordnet strategisk
> spørsmål for sosialister. Den reelle forskjellen mellom medlemskap og
> ikke-medlemskap er minimal og mest på det illusorisk-ideologiske plan, fordi
> de kreftene som vil at Norge deltar i EU-utviklingen er de sterkeste uansett
> folkeavstemninger.
Hadde Noreg no vore EU-medlem, så hadde vi knapt hatt nokon kamp om
Schengen og slett ikkje om veterinæravtalen, og euroen hadde komme for
fullt om to månader. Slik det no er, må kapitalmakta slåst for kvar
posisjon dei vil erobre, meir eller mindre hardt, etter kor sterk
motstand vi greier å mobilisere. OK, vi taper ein del slag, men vi bit
frå oss. Innafor EU hadde motstanden hatt ein langt veikare posisjon.
Det undrar meg at ein sosialist kan seie at EU-medlemskap ikkje er eit
overordna strategisk spørsmål. At det er det for motstandarane våre, må
ingen vere i tvil om.
> Storparten av de som stemte nei, gjorde det på grunn av
> banale nasjonalsjåvinistiske og -romantiske fordommer og illusjoner og ikke
> fordi de var bevisst mot den faktiske utviklingen i EU.
Kan du dokumentere det? Vi hadde aldri i verda greidd å få fleirtal
dersom ikkje folk hadde stemt nei av svært ulike og personlege grunnar:
solidaritet, idealisme, redsle for alt som er stort og ustyrleg,
sjølvsagt næringsinteresser, men også nasjonalromantikk og sjåvinisme.
Sikkert fanst det også fordommar og illusjonar, men neppe meir enn på
ja-sida.
> Høyre, Ap., Krf.,
> Venstre og Hagens parti har kolossalt flertall. Folk i Norge stemmer i dag
> mer og mer reaksjonært fordi de lever i en verden hinsides realitetene men
> full av fotball og amerikansk TV-såpe. Det er et umulig grunnlag for kampen
> mot EU-utviklingen her.
Spør dei 15.000 i Møre og Romsdal som har skrive under på opprop om
grensekontrollen om livet er berre fotball og TV. For meg er det klårt
at trygg mat frontkolliderer med EU-tilpassinga. Andre underskrivarar
kan sjå det annleis, men også dei er opptekne av ei konkret sak som
gjeld dagleglivet sitt. Spør dei som misser jobben på Rena Kartong kva
dei meiner om EØS. Slike saker er det - og blir det - fleire av. Det er
opp til oss å reise kampen, og utafor EU har vi eit betre grunnlag å
gjere det på enn innafor.
>
> Jeg vil aldri gå inn på å "være for EU". Jeg ville oppfordre til å stemme
> blankt eller avstå ved en evt. ny EU-avstemning.
I så fall bør du heller halde kjeft.
> Jeg er mot EU-politikken og
> globaliseringen, spørsmålet er bare, hvordan dette best bekjempes. Jeg har
> langtfra tatt noen definitiv stilling og er selvfølgelig åpen for
> motargumenter. Men tenk over følgende: hvordan ville det vært, hvis
> motkreftene i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, Tyskland m.fl. måtte
> samarbeidet mer direkte mot Schengen, EUs matdirektiv (MAI osv.)?
Endå ein gong: er det lettare å slåst mot Schengen osv. innafrå enn
utafrå? Eller er det ein fordel for dei innafor å ha allierte på utsida?
Spør dei danske vennene dine!
> Selvfølgelig kan det samarbeides og blir det også samarbeidet i dag. Men
> kampen i Norge blir preget av veldig lokale og spesielle forhold
Skal denne kampen føre til noko, må han forankrast i dagleglivet til
folk. I Noreg kan vi argumentere for grensekontroll med å vise til at vi
har mindre smittestoff enn andre land, at opne grenser er ein fare for
folkehelsa, og at vi faktisk har avtalar som gjeld, og som vi ikkje
treng å gå bort frå. Ein slik argumentasjon er sannsynlegvis vanskeleg
på kontinentet. Motstandarane der må ta utgangspunkt i sine eigne
"lokale og spesielle forhold".
> og det er
> uhyre vanskelig å få menigmann i Norge til å innse nødvendigheten av dette,
> fordi han/hun helt illusorisk tror den hellige grav er vel forvart på grunn
> av Vinter-OL og Nei i 1994 og i regelen ser ned på og overhodet ikke
> interesserer seg for verden utenfor Norge, ihvertfall ikke den som er oss
> nærmest (men gjerne alle mulige eksotiske Langtbortistaner). Så blir vi tatt
> bit for bit av "våre egne" bak lukkede dører og kan alt for lett fremstilles
> som verdensfjerne kverulanter i pressa, mens debatten handler om
> kontantstøtte og annet symbolsk budsjettvrøvl som i sammenligning er peanuts.
Greitt det, berre gråt ut, du. Når du har tørka tårene, melder du deg
vel til kampen att? :-)
Lars Staurset