I denne forbindelsen har jeg lyst på å nevne ei historie fra Midt-Italia
omkring renessansen. Da hadde kirken problemer med å få folket til å slutte
opp om kristendommen, særlig gjetere og andre folk som bodde ute i skogene
og områdene utenfor de små, befesta byene. Gjeterne dyrket sine gamle
guder, slik som jaktgudinnen Diana og andre. Prestene fant råd. Flere
steder fant de på mystisk vis et madonnabilde oppe i det hellige eiketreet,
som av gjeterne ble regnet som Dianas tre. Dette underet førte til at det
ble bygd kapeller, og seinere kirker, på slike steder. Dermed kom gjeterne
dit for å dyrke denne Diana-Maria: Maria i korkeika, Maria i eika, eller
hva hun nå heter lokalt. Slik fikk prestene ideologisk makt over gjeterne
og andre skogfolk. Diana Spencer er gjort til en slik Diana-Maria og
Maria-trekkene i avgudsdyrkelsen av henne er overtydelige. Ironisk nok må
jo dette være som manna fra himmelen (!) for det hardt nedkjørte britiske
kongehuset. For hvis Diana er Maria, hvem er da William?
I Italia er avgudsdyrkelsen av Maria helt tydelig ute blant folk. Der er
Maria en høyst lokal guddom, i grotten eller på klippen, eller som en
"blødende" figur i et lokalt kapell. Vi har diskutert dette mye med
italienske venner, og så snart de ser at vi ikke prøver å hovere over dem,
er de enige i en slik observasjon. Dyrkelsen av Diana Spencer viser at
avgudsdyrkelsen ikke er et lokalt fenomen i Italia.
Pål S