>Æ...Å
> I denne forbindelsen har jeg lyst på å nevne ei historie fra Midt-Italia
> omkring renessansen. Da hadde kirken problemer med å få folket til å slutte
> opp om kristendommen, særlig gjetere og andre folk som bodde ute i skogene
> og områdene utenfor de små, befesta byene. Gjeterne dyrket sine gamle
> guder, slik som jaktgudinnen Diana og andre. Prestene fant råd. Flere
> steder fant de på mystisk vis et madonnabilde oppe i det hellige eiketreet,
> som av gjeterne ble regnet som Dianas tre. Dette underet førte til at det
> ble bygd kapeller, og seinere kirker, på slike steder. Dermed kom gjeterne
> dit for å dyrke denne Diana-Maria: Maria i korkeika, Maria i eika, eller
> hva hun nå heter lokalt. Slik fikk prestene ideologisk makt over gjeterne
> og andre skogfolk. Diana Spencer er gjort til en slik Diana-Maria og
> Maria-trekkene i avgudsdyrkelsen av henne er overtydelige. Ironisk nok må
> jo dette være som manna fra himmelen (!) for det hardt nedkjørte britiske
> kongehuset. For hvis Diana er Maria, hvem er da William?
>
> I Italia er avgudsdyrkelsen av Maria helt tydelig ute blant folk. Der er
> Maria en høyst lokal guddom, i grotten eller på klippen, eller som en
> "blødende" figur i et lokalt kapell. Vi har diskutert dette mye med
> italienske venner, og så snart de ser at vi ikke prøver å hovere over dem,
> er de enige i en slik observasjon. Dyrkelsen av Diana Spencer viser at
> avgudsdyrkelsen ikke er et lokalt fenomen i Italia.
>
> Pål S
Det er vanlig i religionsskifte fra polyteistiske religioner til
katolisisme at kvinnlige guder "smelter sammen med" Maria; det oppstår
gjerne en slags Maria-kultus. Les f.eks. May-Liss Myrhaug: I
modergudinnens fotspor : samisk religion med vekt på kvinnelige
kultutøvere og gudinnekult- Oslo : Pax, 1997.
Men er ikke Diana snarere en slags Eva Peron-figur?
Øyvind Eide