Prøv nå å være en smule logisk tross all surhet: "Så får noen
like Marx og andre Bismarck og ferdig med det. Det er lite
relevant"? Rent bortsett fra at jeg "liker" Trotsky mindre enn
f.eks. Gramsci, Rosenberg, Karl Korsch, Pannekoek eller Luxemburg
(f.eks.). Hva slags historiesyn er det? Finnes det en rasjonell
måte å avgjøre slik uenighet på eller ikke? Har
historieforskernes syn noe å bidra med, eller foregår deres
arbeid til ingen nytte? Er det klokt å lese noe bra av folk man
er hamrende uenig med eller er det ikke? Hvordan skifter man
mening? Det finnes jo folk som har langt mere nyanserte og
interessante vurderinger om Stalin og Sovjets historie i
forskjellige situasjoner enn det som finnes og er mulig å få fram
her på kk-f. Les f.eks. Isaac Deutschers biografi, Roy Medvedevs
"Let History Judge", Antonio Carlos bok om den byråkratiske
kollektivismen eller den gamle boka om "Stalinismen - en
marxistisk kritikk" av Hans Ebbing m.fl. Der står det mye rart,
bl.a. om kulturrevolusjonen, men det er likevel interessant. Det
er dumt å velge side uten å vite hva man velger imellem.
Jeg skriver sikkert mye sludder og vil inderlig gjerne
overbevises om det, men problemet her er jo at ingen av dere
klarer å komme med interessante argumenter om Sovjet som
sosialimperialistisk, lokalimperialistisk eller noe annet. Les
den gamle danske kommunisten Carl Madsen. Han trodde nesten
urokkeligt på Sovjet anno 1928 til sin død og ble ekskludert av
DKP for det etter en bakvaskelseskampagne om at han var senil
(ledet av Hans Scherfig, han med "Det forsømte forår"). Men han
trodde på det på en måte som i det minste var interessant og
menneskelig forståelig, han hadde sine meningers mot og trengte
ikke å skjule en vaklen ved å rope høyt. Problemet for dere er at
dere ikke tror på det dere selv sier, men det er netopp det
positive for meg.
Vh. Karsten Johansen