Det blir ihvertfall ingen nytenkning av å diskutere(?) Stalin ditt og
Pol Pot datt. Jeg er mektig lei av å lese om hvilket diktatur som
hadde mest fornuftig i seg og om det var Sovjet eller Kina som
var den virkelige spiren til den sosialismen som brast.
La det ligge.
Det var et lite tilløp her til en fornuftig debatt som jeg kunne tenke
meg å kommentere, nemlig RU/AKPs ideer om partiET. Det ene partiet
som skal stå i spissen for revolusjonen. Såvidt jeg har skjønt er det
ikke snakk om
noe kupp av typen "vi styrer med all makt og
masse bedreviten". AKP ønsker vel å være et parti som arbeiderklassen
kan samle seg om - og dermed også være den folkelige, brede
organisasjonen som
stiller seg i spissen for revolusjonen. Og så vidt jeg forstår et parti
som ikke i seg selv har noen direkte makt. Makta skal jo ligge hos
folket.
Anders Ekeland siterer:
>"Men i det nye samfunnet er det nødvendig med EN politisk organiasjon som
>uttrykker de viktigste revolusjonære kreftenes interesser, ET parti som kan
>lede klassekampen framover mot det klasseløse samfunnet, kommunismen. DETTE
>partiet må være uavhengig av statsbyråkratiet, det må være forankret blant
>arbeidsfolk på grunnplanet. Og DET må først og fremst ha som oppgave, ikke å
>forsvare det bestående, men å være et kritisk element i samfunnet, som
>organiserer kampen framover."
Det er jo helt klart snakk om et ønske om AKP skal være dette partiet,
men det
er da ikke snakk om noe annet enn den enhetlige aksjonsfronten som skal
bestå av og kjempe som en del av massene. Og det er heller ikke snakk om
at dette
partiet skal styre landet gjennom sosialismen - dette må det være folket
som gjør.
Jeg tror enkelte her på forumet er litt for gammelmodige i sin tankegang
om hva et demokrati visstnok er nødt til å bestå i. Tydeligvis er
ideene om at et demokrati nødvendigvis _må_ bestå av et slags
parti-system
helt fastlåste. Jeg tror ikke at et reelt folkedemokrati er NØDT til å
bestå av partier som tar avgjørelsene på vegne av folk. Jeg tror dette
like gjerne
kun vil opprettholde den avstanden som i dag ligger mellom folket og
avgjørelsene.
Folk må i mye større grad taes direkte med i bestemmelsene under
sosialismen.
Og det var jo også det som var den opprinnelige ideen bak sovjetene, de
så kalte
arbeiderrådene. Jeg tror at vi må gi slipp på (den noe ensporede ?)
debatten
om hvor mange partier som skal tillates under sosialismen - og heller
dreie debatten over på hvordan vi skal kunne gi folket direkte
innflytelse
over sine egne liv.
Først da vil også folkets fremmedgjøring fra stat og styre kunne
reduseres.
Det her blei visst til slutt et noe brokete innlegg om mangelen på
nytenkning
innafor den revolusjonære bevegelsen. Først og fremst må vi gi slipp
på det historiske flisespikkeriet om Kina/Sovjet. Derfor håper
jeg det er som M. Bismo sier om at det faktisk foregår en nytenkning
innafor
AKP. Ellers vil ikke partiet overleve mye lenger. Det er ihvertfall min
spådom.
Hilsen en sympatisør,
Terje Karlsen