Re:_Hvem_bestemmer_hva_som_skal_stå__i_KK ?

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Sat Jan 15 2000 - 22:48:03 MET

  • Next message: Erik Ness: "Re: Mat for tanken."

    "Hvis noen ennå vil hevde at det er AKP som bestemmer hva som skal stå i
    avisa, må de komme opp med en eller annen form for dokumentasjon på dette."

    Skriver Jon M.

    Vil Jon M. påstå at det er tilfeldig at Helgheim er borte mens f.eks. PMJ og
    Magnhild Folkvord er med? Og at f.eks. ventresidas største valgseir i et
    stort europeisk land på lang tid (Frankrike - LCR/Lutte Ouvriere) ikke
    behandles? At utviklingen i Kina eller Russland ikke behandles med historisk
    perspektiv?

    Det er selvfølgelig ikke så banalt at sentralkomiteen (i den grad den
    eksisterer) sensurerer avisa eller noe slikt. Ingen er så tåpelige å påstå
    det. Selv hvis det hadde vært tilfellet ville det sikkert ikke kunnet
    "dokumenteres" - så dumme er AKPs kjerne og tilsvarende makthavere f.eks. i
    SV eller andre partier - ikke. AKP er mer som Orkla i Dagbladet, og manglene
    ved avisa skyldes nok mest vanetenkning og (av og til selvpålagt!) stress i
    redaksjonen. Man må bryte fundamentalt med kongs"tanken" i all norsk
    nåtidsjournalistikk, -politikk, -"arbeidsliv" og -"kunst": det
    urprovinsielle og husmannsaktige "so ein Ding müssen wir auch haben". Ikke
    fler NTB-meldinger! Ikke mer fatalistisk tidtrøyte, åndeligkommersiell
    muzakk ("kunstanmeldelser" i "tidsriktig" stil) og "personality"-promovering
    (det evinnelige norske "hvem-er-så-egentlig-du"-kjendisintervjuet på lørdag
    - en viss type nordmenn synes å elske å lese alt mulig de vet fra før om
    "folk" som er kjent til lede, samfunnet er fylt til bredden av karrieremasker
    og falsk intimitet)! KK må oppdra leseren til å venne seg til overraskelser
    i stedet for å vente bekreftelse. Det er viktigere å være omveltende i
    innholdet
    enn revolusjonær i formålsparagrafen.

    Reaksjonen på noen få kritiske ord om Øgrims synspunkter er karakteristisk.
    Personlig har jeg vanskelig for å forestille meg så mye "venstrisme" som er
    lenger fra den kritiske ånd hos Karl Marx enn Øgrims naivistiske
    science-fiction-visjoner eller andre politiske krambodsvarer som fallbys i
    den uproblematiske flukt framover fra fortida. Men denne vet det ikke selv.
    Dette gir jeg uttrykk for. Og får straks passet påskrevet for å banne i
    kjerka. Høyere er taket ikke. (AKP har jo på noen måter alltid vært "hans
    greie". AKP var aldri et parti men en hemmelig gutte- og jenteklubb, det er
    noe leketøysaktig over det, presis som det har vært det over mye annet fra
    den tida hvor arbeiderbevegelsenes historier ble gjentatt som ufrivillig
    politisk teater. 68-generasjonen var på en måte den første og siste
    generasjonen som laget politikk av å nekte å bli annet enn teenagere -
    hvilket ikke forhindrer at mange av dem likevel er blitt voksne siden på
    tross av voksende samfunnspatologier (jeg hører i dag at Jimi Hendrix'
    familie vil grave opp hans stakkars levninger fra kirkegården - selvfølgelig
    i den hensikt å tjene penger. I det kristelige USA går dette bra - og alle
    norskamerikanere blotter hodet for pengeguden over there)).

    Her er det snakk om tradisjon - noe som "sitter i veggene" via personer.
    AKPs formelle makt over avisa - i siste instans - sikrer at dette med noen
    endringer, humper videre med de kjente innslagene. Energien i innsamlinger
    avtvinger respekt og undring: hvorfor så mye innsats for så lite? Hadde det
    ikke vært bedre å få mer avis ut av dette? Mer politikk?

    Det er på noen avgjørende områder via enkeltpersoner som f.eks. PMJ og solid
    plass til "tilfeldig valgte" som Øgrim eller lign. - AKPs spøkelse som
    dominerer sentrale politiske felt i avisa. På de fleste måter "bare" ved at
    den "glemmer" ting og forholder seg upolitisk. (AKP er på de fleste felt
    upolitisk i dag og kan de ikke selv finne på noe, kan personer med et
    sentimentalt forhold til AKP i det minste forhindre uønsket inspirasjon og
    på dette vis bevare illusjonen om egen historiske ufeilbarlighet. På
    lignende måte fungerer det upolitiske herredømmet i SV - men her er det en
    veritabel sperreild av Kristin Halvorsensk fiskespadespråk (les Dag og Tids
    glimrende kritikk av dette!) fra den byråkratiske Stortingskverna som kommer
    til, slik at "politikk" blir en utvidelse av NRKP2s "innenriksredaksjon" - et
    uovertruffent sovemiddel som med sikker sans går utenom alle brennbare
    temaer og servilt intervjuer de samme plattfotete partigjengerne om de samme
    trøtte gallupspørsmåla på samme gravalvorlige NRK-kunstnorsk (den
    blodfattige ene variant av nynorsk jeg ikke KAN utstå) både 119. og 11999.
    gang). La oss forresten få en god og skarp kritikk av radio/TV i KK! Anmeld
    en Stortingsdebatt/en NOU-rapport i stedet for en film eller en bok (hvis
    noen greier å holde seg våkne).

    Kritikk av KKs dekning er framført et hav av ganger og gjelder f.eks. den
    fraværende dekningen av europeisk venstreside for å ta ett sentralt
    eksempel. Ikke fordi denne venstresida er så fantastisk - men deler av den
    burde kunne skape noen ny ideer i Norge hvis noen vil oppgi forestillingen
    om at verdens frelse utgår herfra.

    KK er først og fremst karakterisert ved det som ikke står der - og som er
    det alle tenkende avislesere i Norge i det skjulte "etterspør" - men
    intetsteds finner (med visse unntak i Dag og Tid) (Dette er fø. et av
    markedsidiotiens største problemer: hvordan skal folk kunne tilkjennegi at
    de etterspør noe som markedet ikke tilbyr (f.eks. tid, ro og stimulans av
    tankevirksomhet) - gjennom "markedsmekanismen"? Det kan de selvfølgelig
    ikke, her kan bare opprørske politiske fora hjelpe).

    Her finnes den kinesiske muren - i hodene - og derfor må lesere i Norge i
    stor utstrekning til utlandet (eller fortiden) for å få mat for tanken
    (selvom det på dette området hersker omfattende sult på hele kloden i disse
    tider).

    Demonstrasjon av alternative tenkemåter og andre politiske syn enn det ene
    altdominerende i dag er oppgave god og stor nok for KK. Å tre utenfor det
    gitte paradigmet. Å være et talerør for alt det som er ved å kveles av
    salamander-tidsånden/lementogets øredøvende jubel på vei mot havet.
    Etterhvert som begeistringsbrølene etter murens "fall" legger seg og
    børsspiralen går i spinn øker mulighetene, og blir de ikke tatt opp av KK,
    vil noen andre gjøre det.

    "Det finns en ström i tidens hav med en mäktig smak av salt..."

    (Nynningen)

    Karsten Johansen



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Sat Jan 15 2000 - 22:52:31 MET