OTTARS KRITIKK AV KK.
Kvinnegruppa Ottar har over lengre tid hatt et anstrengt forhold til Klassekampen. I den forbindelse har det vært brevveksling mellom Klassekampens redaksjon og oss. Vi er ikke fornøyd med reaksjonen vi har fått og har derfor vedtatt å offentliggjøre konflikten. Her følger korrespndansen:
OTTARS FØRSTE BREV TIL KLASSEKAMPEN:
Til redaksjonen i Klassekampen
v/Jon Michelet
Kvinnegruppa Ottars forhold til redaksjonen i Klassekampen har over en
lengre tid vært anstrengt. Vi ser et helt klart mønster i deres dekning,
eller manglende dekning, av kvinnegruppa Ottar. Etter Klassekampens
skandaløse dekning av aksjonene våre i Setesdal i sommer, bestemte
organisasjonen at begeret var fullt. Landsstyret fattet vedtak om å
henvende seg skriftlig til redaksjonen og legge fram "episodene" Ottar har
opplevd i Jon Michelets redaksjonstid.
Her følger historien om ekteskapsleiren i Setesdal, juli 99:
Dagen før aksjonen mot ekteskapsleiren i Setesdal, 2.juli, blei vi kontakta
av Magnhild Folkvord. Hun hadde hørt at vi satt på avslørende informasjon
om Alf Løining som driver import av russiske koneemner til norske menn, og
at vi skulle aksjonere mot leiren. Folkvord forlangte dette materialet
utlevert. Presseansvarlig Ane Stø måtte avslå dette, fordi vi allerede
hadde avtale med Dagbladet om at de skulle få "førsteretten". Folkvord blei
isteden tilbudt et intervju og fikk, før andre media, opplysning om tid og
sted for aksjonen. Presseansvarlig hadde ikke tid til intervju der og da,
men opplyste at hun var å treffe på mobiltelefon hele dagen. Mer hørte vi
ikke fra verken Folkvord eller andre representanter for Klassekampen. Neste
dag presenterte KK et stort intervju med Nina Kristiansen fra Kvinnefronten
om "vår sak". Kvinnefronten har, så vidt vi veit, ikke aksjonert mot
ekteskapsleiren verken i år eller i fjor og hadde heller ikke tenkt å gjøre
det. Vi syns denne framgangsmåten var frekk og uredelig, og ble rasende.
Etter at den første aksjonen var vel gjennomført, blei vi oppringt av
Magnus Marsdal og forsøkt intervjua, uten å bli gjort oppmerksom på at det
var det som skjedde. Dette oppfatta vi som freidig med tanke på nevnte
oppslag med Nina Kristiansen. Etter en kort diskusjon i leiren gikk vi med
på å la oss intervjue, vi har tross alt en politikk vi vil ut med.
Oppslaget som kom ut av det måtte leses med forstørrelsesglass, og var
dessuten fullt av hentydninger om at Ottar var på bærtur. Ille!
Her er flere høydepunkter:
Nettverk i nord, som Ottar har vært med på å starte og er en tung medlem i,
hadde stor internasjonal konferanse i Tana i fjor. Sissel Henriksen var der
og ga konferansen fyldig dekning. Alle innlederne ble enten referert,
intervjuet eller innledningene deres ble forkortet slik at det ble
presentert som kronikk i KK. Absolutt alle innlederne med ett unntak, Asta
Håland fra Ottar, som faktisk hadde en av de to hovedinnledningene.
I tillegg er KK den eneste avisa som ikke har hatt noen dekning av
aksjonene vi hadde i Finnmark denne vinteren. Dette var ikke fordi KK ikke
var informert, det ble sendt pressemeldinger til avisa sju ganger. Nå har
jo Magnhild Folkvord begynt å skrive noe om kampanjen for å få
kriminalisert horekundene. Det begynte KK med, da Tana kommune tullet seg
bort og blandet inn Rune Gerhardsen. Gjennom hele våren, mens Tana var på
Dagsrevyen og i radioen hver uke og der de fleste avisene skreiv om dette,
var det helt taust i KK.
Da vi arrangerte møter om kriminalisering av horekunden med Eva Lundgren i
Bergen og Oslo i mars var det ikke nok at KK ikke forhåndsomtalte møtene,
som Sissel Henriksen hadde lovt oss å gjøre. Dere satte til og med ikke inn
vår bestilte annonse om møtet, og trykket ikke Vigdis Vollset sin bestilte
faglige kommentar som omhandlet møtet! Da leder for Ottar i Oslo, Trude
Håland, ringte opp til Jon Michelet for å konfrontere ham med dette og
spesielt med vår manglende annonse ble hun skjelt ut på det groveste fordi
hun snakket stygt om hans medarbeidere. Da hadde hun latt falle noen ord om
"tilfeldig forbipasserende", ettersom Michelet skyldte på annonseansvarlig,
men ikke kunne si hvem det var. Det er utrolig at når man klager over at en
bestilt annonse ikke har kommet på trykk, opplever å bli æresskjelt, brølt
til, kalt "hysterisk kvinnefolk", og at ansvarlig redaktør slenger på
røret.
Da Ottar i Bergen fikk til det kunststykket å innvitere hit Linda
Boreman(Linda Lovelace) for å kjøre Cinemateket i Bergen fordi de satte opp
Deep Throat, ble Trude Håland intervjuet. Men det intervjuet kom aldri på
trykk, isteden kom der et bedritent angrep i form av en kommentar av Guri
Kulås som angrep oss for å drive med freak show. Og det må hun jo sjølsagt
få lov til å mene, men vi burde jo få lov til å komme til orde med et annet
syn, eller hva?Klassekampen oppfordret til slikt i sin tid!
Apropos å slippe andre syn til, er det påtakelig at de få gangene KK dekker
noe av det Ottar gjør, må de henge på en hale der Kvinnefronten kommenterer
vår aktivitet, enten det nå er opphenging av plakater med horekunder i
Oslo, Setesdalen, Kvinnelisten i Bergen, eller 8. marsarbeid. I tillegg
kommenteres alle generelle kvinnepolitiske saker konsekvent av KF, mens
Ottar sjelden bes om kommentarer. De få gangene vi blir bedt om å uttale
oss, oppfatter vi at vi blir brukt som et alibi for at KK har en mangfoldig
og brei dekning av kvinnekampen.
Jada, vi veit hvem som er våre motstandere i KK. Vi har vært forberedt på
angrep, men det avisa foretar seg nå slår liksom alle tidligere
redaksjoner. Problemet er at de i KK som bestemmer avisas
kvinnejournalistikk primært er parti- og organisasjonsbyråkrater, og
sekundært journalister. De er uten interesse for annet enn det opptråkka
sporet de har gått i de siste 20 åra. Det betyr at "kvinnepolitikk" pr def
er KF og AKP, og at intervjuobjektene stort sett blir de gode gamle parti-
og meningsfellene, som i stor grad også er personlige venninner. Dette har
lite med journalistikk å gjøre.
Vi er faktisk den eneste radikale organisasjonen som er blitt bygget på
90-tallet i Norge, og vi begynner å bli et ganske solid byggverk. Vi har,
siden Ottar ble startet for snart 9 år siden, lagt mange av premissene for
den kvinnepolitiske diskusjonen i Norge.
Slik situasjonen er, er det vanskelig for oss å forholde oss til
Klassekampen. Vi forventer at ansvarlig redaktør og redaksjonen tar et
oppgjør med den rådende linja, og gir oss en skriftlig tilbakemelding.
Med hilsen
Solfrid Heskestad,
landstyret i kvinnegruppa Ottar
KLASSEKAMPENS SVAR:
Oslo, 24. November
Svar på kritikk av Klassekampen
Vi har mottatt deres kritikk av Klassekampen av 08.11.99. Vi har gått
grundig gjennom kritikken og sett på hva som har skjedd i de ulike sakene,
og vil her komme med noen oppklaringer/svar.
Innledningsvis vil vi understreke at Klassekampen sjølsagt ikke har noen
boikottlinje overfor Kvinnegruppa Ottar. Vi ser dere som en av mange
organisasjoner som Klassekampen ved ulike høve henvender seg til som
intervjuobjekter, kronikkskribenter eller tipsere/kilder for
bakgrunnsinformasjon. Vi håper derfor dere fortsatt vil ønske åvære det, og
håper sjølsagt også at flest mulig av dere vil abonnere på Klassekampen.
Vi tror og mener at vi skriver om mange saker som interesserer dere, og
merker oss med glede at dere i kntikken i litengradmarkerer uenighet i våre
redaksjonelle standpunkter innenfor området kvinnepolitikk, men at kritikken
går på våre prioriteringerlmanglende prioriteringer, og på manglende
dekning av deres organisasjon.
Så til de konkrete sakene dere tar opp.
Ekteskapsleiren i Setesdal
Magnhild Folkvord prøvde som dere skriver å kontakte dere dagen før
aksjonen, men ble avvist med at dere ville gi Dagbladet førsteretten til
materialet. Det er dere i deres fulle rett til å gjøre, men vi reagerer på
at dere sier at MF «forlangte» å få materialet. At en journalist som skal
skrive om ei sak spør om det materialet som fins kan være tilgjengelig, er
jo faktisk journalistens jobb.
MF snakka kort med Ane Stø den dagen MF skreiv artikkelen, og skulle snakke
mer med henne. Dette beklager vi at hun ikke fikk gjort.
Hovedartikkelen her ble derfor et intervju med Løining. I tillegg til denne
artikkelen hadde MF opprinnelig lagd en underartikkel der hun hadde
skrevet: «Kvinnegruppa Ottar seier i ei pressemelding at dei har
dokumentasjon på korleis Løining utnyttar og profiterer på russiske kvinners
nød og desperasjon, og desse dokumenta vii bli levert til politiet. Dei har
kopi av kontraktar som kvinnene som skal til «International Marriage Camp»
blir truga til å signera, og dokumentasjon på at dei må betala 2000 dollar
for å bli medlemmer i Løming sin kontaktklubb. Vi trur det er tale om
bordeliverksemd, men det kan vi ikkje dokumentera. Men vi veit at det blir
selt koner, seier Ane Stø i Kvinne gruppa Ottar. » Dette avsnittet ble
dessverre kappa på desken uten at journalisten var klar over det, noe som
kan skje i en travel hverdag, men som her ble ekstra ille fordi det så ut
som om vi overhodet ikke hadde snakka med dere.
Når det gjelder intervjuet med Nina Kristiansen var det en frittstående
bakgrunnsartikkel, der NK er intervjua generelt om internasjonal
kvinnehandel, et tema hun har arbeidet med i mange år. Denne artikkelen har
et allment perspektiv på rike menn som kjøper fattige kvinner, og er ikke
direkte knyttet til hverken Setesdalsleiren eller aksjonene mot den.
Det som videre skjedde var at Magnus Marsdal ringte og snakka med en
Ottarmedlem. Han spurte henne under samtalen om hun kunne intervjues, noe
vi oppfatter som vanlig prosedyre når en journalist snakker med et
intervjuobjekt. Hun svarte at hun ville diskutere med andre før hun lot seg
intervjue, noe som sjølsagt ble respektert. Etter ei kort stund fikk MM
telefon igjen, med beskjed om at dere stilte til intervju. Artikkelen sto
på trykk mandag 5. juli og har, som dere påpeker, ikke fått spesielt stor
plass. Dette ser vi i ettertid kunne vært gjort annerledes. Innholdsmessig
skjønner vi imidlertid ikke at dere mener artikkelen inneholder
insinuasjoner om at dere er «på bærtur». Vi mener hovedinntrykket er at
dere har grundig dokumentasjon for deres standpunkter.
Noe seinere skreiv Tone Foss Aspevoll en artikkel om saka der dere anmeldte
Løinig for legemsbeskadigelse, der dere fikk brei omtale.
Tanakonferansen
Når det gjelder konferansen i Tana prioriterte Klassekampen som eneste avis
fra Oslo åsende journalist dit. Vi forhåndsomtalte også konferansen ved
intervju med Jane Nordlund. Asta Håland fra Ottar holdt en innledning om
prostitusjon på konferansen, som var viktig som en del av helheten i
konferansen. For Klassekampens lesere var det imidlertid ikke så veldig mye
nytt i denne innledninga, derfor prioriterte SH i sine artikler å skrive
intervjuer/referere andre av deltakerne på konferansen. Andre av
innlederne, som Malka Malkowich og Maret Sara fikk vi innledningene hos og
trykte i KK. SH mener også bestemt å huske at hun spurte Asta Håland på
konferansen om å få trykke også hennes innledning som kronikk i KK, og fikk
som svar at hun skulle tenke på det. Hvis vi hadde fått innledninga fra AH
ville vi sjølsagt trykt også den.
Tanaaksjonene
Klassekampen er en liten avis med små ressurser, og noe glipper. Det er
sjølsagt beklagelig at vi i for liten grad har skrevet om aksjonene i Tana i
løpet av vinteren. Men igjen: Vi har faktisk jevnlig tatt opp spørsmålet om
kriminalisering av horekunder de siste to årene, og også jevnlig trukket
inn perspektivet med prostitusjonen i nord både i kommentarer og artikler.
Møtet med Eva Lundgren
Også her er det vanskelig å rekonstruere alle detaljene etter så lang tid
men så vidt vi kan huske var det slik at SH en tid før møtet ble fortalt om
det fra Ane Stø, og sa at dette hørtes strålende ut og det må vi jo gi
forhåndsomtale. Dette ble ikke gjort, delvis på grunn av at SH i denne tida
var bortreist for å lage reportasje fra Stockholm nettopp om kriminalisering
av horekundene. SH fikk kritikk fra Ane Stø, som mente vi hadde lovet å
forhåndsomtale møtet, og at Ottar av den grunn hadde latt være å sette inn
annonse. SH beklaget misforståelsen overfor AS, men fastholdt at dette ikke
var en lovnad, men en intensjon. Da annonsen kom var det svært seint, og
til tross for at vi forsøkte å få den inn i avisen fikk vi altså ikke det
til. Det beklager vi, men vi synes det hører med i bildet at KK faktisk
hadde en stor artikkel fra møtet dagen etter. De verbale reaksjonene vi i
ettertid fikk fra Trude Håland opplevde vi som svært antagonistiske i
formen, og redaktøren valgte da ved en anledning å avslutte samtalen ved å
legge på røret. Dette er sjølsagt ikke den beste måten å kommunisere på, og
vi kan gjerne beklage det, men vi vil understreke at begge parter faktisk i
dette tilfelle må dele sin del av skylden for den krasse tonene som oppsto
i samtalen.
Kommentaren fra Vigdis Vollset: Vår debattansvarlige Taran Sæter tok på
vanlig måte kontakt med VV i god tid på forhånd, og ringte for å purre to
dager før kommentaren skulle leveres. VV sa da at hun skulle prøve å sende
kommentaren på diskett eller papir, men var såpass usikker på om hun fikk
dette til at da TS ikke fikk noen artikkel i posten regnet hun med at dette
skyldte at VV ikke hadde fått til å skrive den, og lot derfor være å
forfølge saken ytterligere. Denne artikkelen har vi fortsatt ikke mottatt.
Linda Boreman
Vi burde sjølsagt hatt flere artikler om aksjonene i Bergen. I denne
sammenhengen forstår vi at dere opplevde det som skjev dekning at Guri
Kulås sin kommentar kritiserte visse sider ved aksjonen. Vi vil likevel
presisere at Guri Kulås er i sin fulle rett til å skrive sitt syn på
kommentarplass, og at vår sjølkritikk her ikke går på at GKs kommentar kom
på trykk, men på at vi ikke maktet å få skrevet mer om saka ellers. Våre
spalter var sjølsagt åpne for andre syn der som ellers, og vi trykte da
også en kritikk fra Rød Ungdom om vår dekning. Fra Ottar fikk vi den gang
ingen skriftlig tilbakemelding.
Forfordeling?
Når det gjelder deres påstander om at vi henger Kvinnefrontens kommentarer
på enhver artikkel om Ottar, kjenner vi oss ikke igjen.
Vi kjenner oss heller ikke i igjen i påstanden om at kvinnepolitiske saker
kommenteres konsekvent av Kvinnefronten og aldri av Ottar. Vi prøver å
innhente kommentarer fra en rekke kvinnepolitisk aktive damer, og avhengig
av hva de enkelte sakene gjelder ringer vi både til Ottar, Kvinnefronten og
en rekke andre organisasjoner og grupperinger, som
Krisesentersekretariatet, MiRA-senteret, samiske kvinneorganisasjoner,
Likestill ingsombudet osv.
Avis ikke organisasjon
Klassekampen har tatt et klart redaksjonelt standpunkt for kriminalisering
av horekunder. Som avis vil vi imidlertid bruke andre virkemidler enn en
aktivistorganisasjon gjør. Vi har forsøkt å belyse dette området og andre
kvinnepolitiske kampområder fra ulike innfallsvinkler, og har i våre
artikler intervjuet Ottarmedlemmer så vel som andre med
kunnskaper/synspunkter på området. Vårt hovedmål er å gi et bredest mulig
bilde av saker som er viktige for kvinner ut fra de ressurser vi rår over,
og for oss er fakta og saker det viktigste. Og vi mener at «kvinnepolitikk»
er et tema som er mye videre enn både Kvinnefronten, AKP og Ottar.
I deres kritikk framgår det at Ottar oppfatter at Klassekampens
journalister motarbeider dem på grunn av organisasjon- og partitilhørighet.
I vårt avisarbeid, også med
kvinnepolitiske saker, er det alltid journalistiske hensyn som tas, ikke
intervjuer og vinklinger ut fra en skjult agenda som går ut på å
skade/usynliggjøre Ottar. Vi driver avis, ikke parti eller
kvinneorganisasjon, og eventuelle misforståelser rundt det
spørsmålet ser vi på som beklagelige. Vi vil også understreke at vi anser
det som vår redaksjonelle rett å vurdere hvem av våre journalister som skal
dekke de ulike sakene.
Til slutt:
Vårt mål er et godt samarbeide med alle kilder og intervjuobjekter
uavhengig av organisasjonstilhørighet. Vi har valgt å bruke mye tid på
denne saka og gå så pass grundig gjennom den kritikken dere kommer med, nettopp fordi vi ønsker å ha et godt forhold til dere.
Vi er veldig klar over at Klassekampen per i dag ikke er en god nok
feministavis, og i vårt arbeide med å rette på dette ønsker vi derfor både
debatt og tilbakemeldinger. Vi ønsker bidrag fra dere velkommen i våre
spalter, og vi ønsker å fortsette samarbeidet med dere som kilder og
intervjuobjekter. Dersom dere ønsker et møte med oss for å
diskutere hvordan samarbeidet kan bli bedre stiller vi sjølsagt opp på det.
Et praktisk problem vi gjerne vil ha deres hjelp til, er ei oppdatert
telefonliste slik at vi lettere kan komme i kontakt med dere på dagtid.
Vennlig hilsen
Redaksjonen i Klassekampen
Jon Michelet Sissel Henriksen
redaktør kvinnepolitisk leder
KVINNEGRUPPA OTTAR SVARER:
Oslo, 5. januar
Vi har mottatt svar på vår kritikk av Klassekampen. Svaret fra KK viser tydelig at kritikken ikke tas på alvor, og at avisa ikke er villig eller kapabel til å ta sjølkritikk. Konkrete overtramp bortforklares gjennomgående med "journalistiske hensyn". Tidligere når vi har konfrontert journalister i KK med deres manglende dekning av Ottars aktivitet, har vi fått til svar at KK vil være en "nyhetsavis" og en "seriøs avis" som begrunnelse for at de aldri kan skrive om det vi gjør.
Setesdalen, Tanakonferansen, Tanaaksjonene og Boreman-saken, er alle eksempler på at Ottar ofte har nyhetssaker som alle andre medier enn KK finner interessante og gir stor dekning.
Hvis KK ønsker å være en nyhetsavis ville det kanskje vært naturlig å sende en journalist til Ottars aksjon mot ekteskapsleiren i Setesdalen, der en stor del av Norges pressekorps var tilstede. I stedet valgte KK å late som om det regnet, "glemme" å gjennomføre et påbegynt intervju med Ottar, "miste" det lille som var (på desken), for så å kjøre sin "egen" kvinneorganisasjon i avisa. Ut fra "journalistiske hensyn", er det nemlig Nina Kristiansen som er ekspert på emnet internasjonal kvinnehandel. Sitat: "Et tema hun har arbeidet med i mange år. Denne artikkelen har et allment perspektiv...." (noe Ottar åpenbart, ut fra journalistiske hensyn, ikke har...) At dette intervjuet sto i tilknytning til aksjonen i Setesdalen kan ikke bortforklares.
Det samme var tilfelle med Tanaaksjonene i fjor vinter, som alle media med unntak av KK dekket. Var dette også journalistiske hensyn?
Vi har lagt merke til at samtidig som KK konsekvent gjør sitt beste for å unngå å dekke våre nyhetssaker, er vi mer enn hjertelig velkomne til å skrive kronikker og kommentarer. For eksempel ble vår kritikk av KKs dekning av Boreman-saken tilbakevist med at Ottar ikke hadde sendt noen skriftlig reaksjon på Guri Kulås sin kommentar. Skal det være Ottars ansvar at KK har en balansert dekning av kvinnepolitisk stoff?
Sissel Henriksen refererte samtlige innledninger på Tanakonferansen, men syntes at Asta Håland sjøl burde omformulere sin hovedinnledning til en kronikk. Dette tolker vi som at KK syns det er viktig at Ottar også er representert i avisa, men at de dels ikke gidder å gjøre jobben sjøl, og dels ikke ønsker å framstille Ottars aktivitet som aktuelle og viktige nyhetssaker.
Når det gjelder møtet om kriminalisering av horekundene i mars vil vi oppklare et par punkter som i beste fall kan kalles misforståelser:
1. Om annonsen som forsvant:
Trude Håland (TH) bestilte i god tid annonse som skulle stå mandag 1.3. Torsdagen før, 25.2, ringte Ane Stø til KK for å sette inn en annonse på vegne av 8.marskomiteen, og skulle i samme slengen forandre litt på Ottars tidligere bestilte annonse. Så skjer det utrolige; 8.mars annonsen kommer inn lørdag 27.2 mens vår møteannonse faller ut. KK bortforklarer saken i ettertid med at annonsen om møtet kom inn for seint!!! Vi hadde heller ikke latt være å sette inn annonse fordi vi regnet med forhåndsomtale, som KK påstår. Annonsen hadde hele tida vært bestilt til mandag 1.3, og ikke til lørdag 27.2, fordi vi trodde vi skulle få forhåndsomtale denne dagen. Resultatet ble at vi verken fikk forhåndsomtale eller bestilt annonse om møtet. Når TH ringte til ansvarlig redaktør Jon Michelet for å klage på annonsen som forsvant, ble hun utskjelt på det groveste og Jon Michelet slengte på røret. Dette velger KK å ikke beklage, siden ansvaret for "den krasse tonen som oppsto i samtalen" ege!
ntlig ligger på TH. At rettferdig harme blir oppfattet som antagonistisk får Jon Michelet ta på sin egen kappe.
2. Vigdis Vollsets faglige kommentar:
At KK ikke skulle ha mottatt Vigdis Vollsets faglige kommentar om og til møtet om kriminalisering av horekundene, er ren og skjær løgn. VV har på sin e-mail dato og klokkeslett for når hun sendte den, og den har ikke kommet i retur.
Det er påfallende at KK ikke kan se noe som helst mønster i avisas dekning av Ottars aktivitet. Beklagelsene for enkeltsakene vi har kritisert oppfatter vi som halvveis og halvhjertet, og KK gir overhodet ingen innrømmelser på den generelle redaksjonelle behandlingen av Ottar. Denne linja fra KKs side er svært lite fruktbar for videre dialog.
Etter å ha diskutert svaret fra KK i gruppene og i landsstyret, har vi gjort følgende vedtak:
1. Vi kommer til å legge vår kritikk, KKs svar og noen utfyllende/oppklarende kommentarer ut på nettet, slik at konflikten blir offentlig.
2. Ottarmedlemmer kommer inntil videre ikke til å skrive i avisa, verken i «feminisme på fredag» eller i andre spalter.
3. Vi vil forholde oss til Klassekampen som en hvilket som helst avis og la oss intervjue hvis Klassekampen skulle mene at vi har noe interessant å komme med.
Vi vil også benytte oss av retten til å svare, dersom Ottar blir angrepet i avisa.
Hilsen
Ane Stø
På vegne av landsstyret i kvinnegruppa Ottar.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:55 MET