Klassekampen-forum:
Mer om IT-rapporten fra NHO- og bransjehold som ble lagt fram i går
(jf. tidligere innlegg om den her, om dens funksjon som motstand mot
Enoksens og Nygaards "sosiale allemannsnett" osv.) Rapporten er som
nevnt lagt ut på websidene til IT-næringens interesseorganisasjon:
http://www.ikt-norge.no/
Det er trøkk i denne saken nå, og det er mer enn Enoksens/Nygaards møte
med tung motstand og manglende "pressestøtte" som minner om EU-kampen.
Jeg har allerede omtalt kommentaren fra Einar Ryvarden i nettavisen digi.no.
Han skriver blant annet dette:
"Når blir vi villige til å ofre noe? (...) Vilje til å satse er vilje til å foreta beinharde
prioriteringer, det vil si ta fra gamle og syke og gi til IT-forskning og investeringer."
http://w3.digi.no/digi98.nsf/pub/dd19991124155600er1050125887
(Jeg vil minne om de tre korte spørsmåla jeg samtidig stilte til KK-forum!)
I Ryvardens svar i dag (videresendt hit) kommer han med noe banalt oppgulp
om "det prisippet som kalles kapitalisme, et system vi praktiserer her i Norge.
(...) For å få noe, må vi investere noe. Dagens gamle og syke nyter nå godt av de
trolige tresifrede milliardbeløpene vi har investert i Nordsjøen. Vi kunne latt være
og brukt pengene på syke og gamle underveis gjennom 60, 70 og 80-tallet."
Eller litt av begge deler? Noe Ryvarden sikkert ville vært mer opptatt av om han
f.eks. i år 2000 ble plassert som trafikkoffer blant senile på sykehjem, som gammel på
dobbeltrom med en skrulling i overkøya, eller som døende i en korridor på Ullevål.
Jeg gjentar at Ryvardens utspill kom SAMME dag som Aftenposten skrev om
"ufattelige søkkrike Norge", en "pengemaskin" av historiske rekorder og som
"savner sidestykke blant vestlige industriland i etterkrigstiden". Hva da med de
gamle og syke hos "konkurrentene våre", om ikke VI kan behandle dem anstendig?
Dette må være et skoleeksempel til innsikt i "det prisippet som kalles kapitalisme,
et system vi praktiserer her i Norge". Det ser dessverre hverken bra eller lurt ut!
Men i dag er det som kjent TINA som rår (There Is No Alternative"). Jeg skrev at
Ryvardens syn dessverre er ganske normalt og et illustrerende tidsbilde for 1990-tallet.
Han svarer da også at "Jeg tror 99 prosent av våre lesere oppfattet kommentaren slik
jeg mente den. Det tyder de andre mailene jeg fikk." Javel.
Så er jeg kanskje "vrang og paranoid" når det "bare er meg" som kommer
trekkende med slike latterlige og håpløst uhippe ord som "kapitalisme" og Nygaards
"samholds-Norge" mot "forskjells-Norge" (bl.a. med NHO og IT-folk i spissen).
I dag gir Eva Ch. Tønnessen i Computerworld oss enda et oppslag om og med NHO og
IT-gjengen (se under). Les de svulstige uttalelsene, og se hvem som kommer med dem.
Noen som har sett sånt før (f.eks i EU-kampen)? Hva handler dette egentlig om?
-"å få Norge tilbake i den teknologiske divisjonen vi tidligere har hørt hjemme i". (OPPRYKK!)
-"Norge har havnet bakpå i den teknologiske utviklingen". (SPURTER VI IKKE ALT FORAN?)
-"Norge skal være ledende i Europa innen utvikling og anvendelse av multimediabaserte brukertjenester". (ET MÅL I SEG SJØL? (snakker vi f.eks om dataspill og telesex her?))
-"Norsk næringsliv skal inneha en verdensledende posisjon innen kombinasjonen av mobilitet og multimedia, både når det gjelder teknologisk utvikling og anvendelser". (SÅKLABERT!)
-"Innen år 2005 skal 80 prosent av Norges befolkning ha tilgang til bredbåndsdatakapasitet i arbeid, utdanning og privat". (MEN HVOR OG HVEM ER DE SISTE 20 PROSENTENE?)
-"Der de kommersielle forutsetninger er til stede bør infrastrukturen for bredbånd utvikles av markedsaktørene". (SOM ALTSÅ VIL GI FAEN I MINST 20 PROSENT AV OSS!?!)
-"Prosjektansvaret for dette nasjonale løft (bør) legges på høyeste politiske nivå. Vi anbefaler derfor Statsministeren som prosjektansvarlig". (ALTSÅ KAN VI ALLE TA DET ROLIG?)
-"Selv om vi helt klart (...) har tapt de to innledende rundene, har vi som Norge i fotball-VM, muligheter til å komme oss videre. Oppgaven er likevel akkurat like vanskelig som å slå Brasil. Hvis vi klarer det, er det imidlertid akkurat like viktig at vi ikke gjør som Norge i den samme VM-turneringen, slår oss på brystet og er fornøyd med å forsvinne ut av turneringen igjen. Vi trenger strakstiltak som må vare i mange år". (AKKURAT. HEIA NORGE, MOLDE, BONDEVIK OG RØKKE!)
Som alle ser: Alt dette handler egentlig bare om å nå DITHEN at vi ENDELIG kan gi
våre gamle, syke og andre som trenger det skikkelig omsorg. Så fint, og da er det
vel ikke mer å si om den saken. Som alle ser: Det er typisk norsk å være BEST.
(Og hvem trenger vel egentlig omsorg da, så bare glem det!)
Mvh. Bjarne Nærum
---------------------------------------------------------------------------
(Eva Ch. Tønnessen, Computerworld 26. november 1999: )
- Bondevik må selv på banen
Næringslivet er krystallklare i sin oppfordring til regjeringen. Bondevik må
selv ut på banen for å få Norge tilbake i den teknologiske divisjonen vi
tidligere har hørt hjemme i.
-- Vi står overfor et teknologiskifte. Vår rapport viser at Norge har havnet bakpå i den teknologiske utviklingen. Vi må tilbake, og det er statsministeren selv som gripe fatt i saken, slik hans kollegaer har gjort det i andre land, uttaler Jørn Sperstad.
Sperstad har sammen med Kristin Clemet, Per Morten Hoff og Oddvar Hesjedal stått sentral i arbeidet med it-bransjens og næringslivets egen rapport om bredbåndssatsing i Norge. Rapporten ble overlevert regjeringen onsdag og følgende organisasjoner/bedrifter har vært involvert i arbeidet: Den norske Dataforening, IKT-Norge, It-næringens Forening, Netcom, Telenor, NRK og Næringslivets Hovedorganisasjon.
Brede bånd
I utredningen foreslås det etablering av et "bredbåndsnett" for hele landet. Dette skal ikke være basert på én enkel teknologi, men en vev av ulike løsninger, drevet frem av flere operatører og med et mangfold av tjenester og brukere.
Visjonen er at "Norge skal være ledende i Europa innen utvikling og anvendelse av multimediabaserte brukertjenester", og at "Norsk næringsliv skal inneha en verdensledende posisjon innen kombinasjonen av mobilitet og multimedia, både når det gjelder teknologisk utvikling og anvendelser".
I utredningen legger også aktørene vekt på tiltak for å unngå rivning mellom særinteresser, og de påpeker blant annet: "For å unngå eventuelle tidsødende rivninger mellom særinteresser og sikre en forsvarlig ressursutnyttelse bør prosjektansvaret for dette nasjonal løft legges på høyeste politiske nivå. Vi anbefaler derfor Statsministeren som prosjektansvarlig for en departementsuavhengig prosjektgruppe".
Bondevik
Utvalget mener at det må reageres nå gjennom etablering av et samhandlingsprogram. En strategigruppe må etableres på nasjonalt nivå, og de mener Kjell Magne Bondevik selv må inn å lede denne gruppens arbeid.
Videre er det utvalgets oppfatning at der de kommersielle forutsetninger er til stede bør infrastrukturen for bredbånd utvikles av markedsaktørene. Men det forutsettes at det utvikles et samarbeid mellom brukere, næringsliv, teleselskaper og myndigheter, og et samspill mellom infrastruktur, tjenester og anvendelser. Et slikt samarbeid er nødvendig for at virksomheter og husstander over hele landet skal sikres tilgang til multimediakommunikasjon til akseptable priser.
Ikke for seint
- Alle teknologiskifter innebærer også nye utviklingsmuligheter. Selv om vi helt klart i denne sammenheng har tapt de to innledende rundene, har vi som Norge i fotball-VM, muligheter til å komme oss videre. Oppgaven er likevel akkurat like vanskelig som å slå Brasil. Hvis vi klarer det, er det imidlertid akkurat like viktig at vi ikke gjør som Norge i den samme VM-turneringen, slår oss på brystet og er fornøyd med å forsvinne ut av turneringen igjen. Vi trenger strakstiltak som må vare i mange år, poengterer Sperstad.
Selv har dette næringsutvalget vært helt konkrete i sine målsettinger. I 2005 mener de at 80 prosent av alle husstander skal være knyttet til et bredbåndsnett, der de måtte befinne seg, både på jobb i utdanning og privat.
Visjon og mål
Norge skal være ledende i Europa innen utvikling og anvendelse av multimedia-baserte brukertjenester.
Norsk næringsliv skal innta en verdensledende posisjon innen kombinasjonen av mobilitet og multimedia, både når det gjelder teknologisk utvikling og anvendelser.
Innen år 2005 skal 80 prosent av Norges befolkning ha tilgang til bredbåndsdatakapasitet i arbeid, utdanning og privat.
Norge skal være av de første og fremste i verden med et bredt tilbud av anvendelser og brukerutstyr.
Artikkel publisert fredag 26. november 1999
http://www.computerworld.no/cwi.nsf/Alle/F/55AB6E26.11.99
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:42 MET