De borgerlige partiene førte klassekamp mot arbeiderklassen i en perriode
der arbeiderklassen hadde en høyere klassebevisthet og var mer radikal. - De
borgerlige partiene hadde simpelten ikke andre muligheter - kun en
organisasjon / parti fra arbeiderklassen kunne dempe denne motsetningen. -
De borgelige partiene hadde ikke en legitimitet i arbeiderklassen som gjorde
at de kunne utføre en slik politikk.
Sosialdemokratiet var i utgangspunktet en fellesbenevnelse for alle
sosialister utenom anarkister. - Den var i en perriode rundt århundreskiftet
hovedsakelig revolusjonær. Etterhvert har klassekompromi-tanken vokst
gradvis frem. Ikke minst ser vi dette gjennom fornektelsen for behovet for
proletariatets diktatur, og en naturlig utstrekning av denne tanke - at
sosialismen kan skapes gjennom det borgelige demokratiet. - Det er her
hoved-skillet i senere tid har ligget mellom sosialdemokrater og
kommunister.
I Norge hadde Arbeiderpartiet stor oppslutning av aktive medlemmer i
mellomkrigstiden - i en perriode hvor partiet gled mot høyre.
Arbeiderpartiet stilte seg i spissen for en rekke reformkamper som gav
arbeiderklassen en bedre stilling. Metodene var i denne perioden også i høy
grad klassekamp. - Det var alikevell et sosialdemokratisk og ikke
kommunistisk parti.
I dag vil en del omdefinere begrepet sosialdemokrati på en slik måte at det
ikke lenger trenger å ha annet enn en innbilt ideologisk tilknyttning til
arbeiderklassen. - Dette er selvfølgelig en u-marxistisk annvendelse av
begrepet. - Et begrep som skal ha nytte i for en marxist må ha et objektivt
innhold. - Når moderne sosiologer deffinerer utdanning som et av de
viktigste kriteriene (kanskje det viktigste kriteriet) for klasse
tilhørighet er jeg totalt uenig, fordi dette forvrenger forståelsen av
klassene. - Det er borgelig ideologi for å fjerne klassebevistheten til
arbeiderklassen. På samme måte er det borgelig ideologi når et parti med et
ideologisk innhold likt andre borgelige partier sies å være et
"arbeiderparti" eller sosialdemokratisk. - At de kaller seg "arbeiderparti"
for å narre arbeiderklassen er opplagt, men ikke mye mindre opplagt er det
at de også vil kjeme for å beholde den ideologiske benevneslen
"sosialdemokratisk" siden dette er en ideologisk rettning som springer ut
fra arbeiderklassen.
Arbeiderpartiet sprang ikke ut av borgerskapet, men ut av arbeiderklassen.
- Henrik
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:27 MET