At 20:21 28.09.99 +0000, "Ketil Wendelbo Aanensen" wrote:
>Stuff skreiv(om hvorfor DNA er sosialdemokrater):
>>B: De kaller seg sosialdemokrater, er opptatt i den 2. Internasjonale, står
>>på en politisk plattform som er en naturlig utvikling fra sosialdemokratiet
>>slik det framsto etter splittinga av den 2. Internasjonalen.
>
>Mener du helt seriøst at når noen karakteriserer seg som en type et eller
>annet, må dette nødvendigvis være sant? ... Jeg er fullstendig klar over
at definisjoner forandrer seg
>over tid, men de tar ikke c-momenter.
>Er du helt sikker på at de som knytter seg til 2. int. er sosialdemokrater?
>Det kan vel hende at i stedet for å forandre på definisjonen, har de bare
>flytta seg sjøl ut av definisjonen.
Seriøst?? Jeg har prøvd å si at jeg mener det er et greit utgangspunkt å
ta at en ser på hva en/noen kaller/karakteriserer seg som, og så vurdere om
det (i relativt stor grad) stemmer. Jeg oppfatter ikke det som å ta alt for
god fisk.
Jeg har prøvd å si at det er en stor internasjonal bevegelse som kaller seg
sosialdemokratisk, som er med i 2. Internasjonale, at jeg mener en analyse
av den viser at de har kontinuitet i de viktigste hovedlinjene. Dette må
sjølsagt ta utgangspunkt i splittelsen i 2. Internasjonale, og se hva som
skillte de som gikk ut, og de som fortsatte i bevegelsen. Jeg mener at et
hovedskille gikk på et reellt brudd med en kapitalistisk utvikling, støtte
til egne regjeringer i krigen, støtte til sosialdemokratiske regjeringer
som brukte våpen mot streiker, i en situasjon som var (eller kunne utvikles
til) revolusjonær. Videre at situasjonen i landet/verden vil være
avgjørende for hvordan dette settes ut i praksis, hva som er mulig å oppnå
innafor kapitalismen er avhengig av arbeiderklassens styrke. Da de
vesteuropeiske landene var presset utafra av et sosialistisk eksempel,
borgerskapet var skremt av det samme og arbeiderklassen hadde oppnådd stor
sjølrespekt og vist seg som helt nødvendig for å unngå at landet blei knust
av Hitler-Tyskland, var borgerskapet villig til (nødt) å gi store
konsesjoner. Dette spesiellt siden landene var i en unik vekstperiode fram
til 70-årene, og kapitalismen blomstret sjøl om arbeiderklassen oppnådde
viktige reformer og lønnsvekst. Etter at kapitalismen har stagnert, og de
sosialistiske forsøkene mislyktes og mista sin inspirasjonskraft var rommet
for forbedringer for arbeiderklassen mye mindre innafor kapitalismens
ramme. Dette har bare blitt verre etter at østeuropa også formellt opphørte
å være sosialistisk. Sosialdemokratiets rolle som "lojal" opposisjon har
endra seg med de objektive mulighetene. Det er nå min mening.
Men hvem mener du er sosialdemokrater i dagens Norge /vesteuropa/ verden?
Stuff
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:22 MET